Språkgruppe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over de største språkgruppene i verden

En språkgruppe er en gruppe av beslektede språk som går tilbake på et felles urspråk. Ifølge den vanlige forståelsen av språkgrupper må alle språk som går tilbake på dette urspråket tilhøre samme språkgruppe. Således er f.eks. de germanske språkene den språkgruppen som kan tilbakeføres til urgermansk.

Alle språk kan sammenfattes til språkgrupper med sine nærmest beslektede språk. Språkgrupper kan i sin tur sammenfattes til større språkgrupper. De største språkgruppene som man med sikkerhet har kunnet identifisere, omtales gjerne som språkfamilier. Også disse kan sannsynligvis sammenfattes videre, men disse enhetene, de såkalte makrofamiliene, knytter det seg mye større usikkerhet til, siden de respektive urspråkene ligger såpass lenge tilbake i tid.

Det fins ingen skarpe grenser for hvor stor eller adskilt en språkgruppe må være for å kunne omtales som makrofamilie eller språkfamilie. Slike avgjørelser er utelukkende basert på overenskomster og faglige tradisjoner.

Norsk språk som eksempel[rediger | rediger kilde]

Norsk kan sammen med bl.a. dansk og svensk grupperes som nordgermansk språk. Denne språkgruppen inngår så med bl.a. vestgermanske språk i en større språkgruppe, nemlig germanske språk. Germanske språk kan i sin tur, sammen med f.eks. romanske og slaviske språk, sammenfattes som indoeuropeiske språk. Den sistnevnte språkgruppen betegnes som språkfamilie.

Mellom disse språkgruppene kan det teoretisk finnes flere grupperinger, men ikke alle av disse er generelt anerkjent. Et eksempel er vestnordiske språk som en «fininndeling» innen de nordgermanske språkene. Innen de indoeuropeiske språkene diskuteres det både keltiske og slaviske språk som de germanske språkenes nærmeste slektning.

Språklig evolusjon[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av språk kan uttrykkes gjennom stamtrær, analog med evolusjonen av biologiske arter. Fellestrekk mellom språk skyldes altså bl.a. vertikal videreføring av språklige trekk (dvs. språk videreføres fra eldre til nyere språk). Hovedforskjellen fra biologisk evolusjon er at horisontale overføringer av språklige trekk er forholdsvis vanlige (dvs. kontakt mellom ikke nært beslektede språk som eksisterer samtidig).

Likheter mellom to språk kan altså skyldes

  • en felles avstamning fra et felles urspråk,
  • språklig kontakt av språkområder som står i geografisk kontakt med hverandre, men som ikke er nært beslektet,
  • uavhengige endringer som har skjedd i begge språkene.

En av lingvistikkens oppgaver er å avdekke hvilke likheter mellom språk som skyldes felles avstamning, og å rekonstruere de respektive urspråkene.

Måter å gruppere språk på[rediger | rediger kilde]

Den omtale måten å gruppere språk på, som bygger på at språkene har delt et felles urspråk, kalles genetisk klassifikasjon av språk. Det fins andre måter å klassifisere språk på, som språkgeografisk og typologisk. Her tar man utgangspunkt i likheter som ikke skyldes den felles avstamningen fra et gitt urspråk.

Begrepet språkgruppe er imidlertid gjerne forbeholdt de genetisk klassifiserte gruppene av språk.

Se også[rediger | rediger kilde]