Caster Semenya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Caster Semenya
Caster Semenya (42411013704) (cropped).jpg
Født7. januar 1991 (28 år)
Polokwane[1]
Utdannet ved Universitetet i Pretoria
Beskjeftigelse Mellomdistanseløper
Nasjonalitet Sør-Afrika
Utmerkelser Ikhamanga-ordenen, OkayAfrica 100 Women (2017)
SportFriidrett: sprintløp og mellomdistanseløp
Høyde178 cm
TrenerJean Verster (2014-2018)
Samuel Sepeng (2018-)
Nasjonale titler400m: 2016, 2017
800m: 2009, 2011, 2012, 2014-2018
1500m: 2011, 2016, 2018, 2019
5000m: 2019
4x400m: 2011, 2012
Personlige rekorder, utendørs
Dato
9.2.19
8.9.18
30.6.18
4.5.18
15.3.17
25.4.19
Øvelse
200 m
400 m
800 m
1500 m
3000 m
5000 m
Resultat
24,26 s
49,62 s
1:54,25 min
3:59,92 min
9:36,29
16:05,97
Pr 3.5.2019

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Sør-Afrika Sør-Afrika
Friidrett:
Friidretts piktogram Olympiske leker OL
GullRio 2016800 m
GullLondon 2012800 m
Friidretts piktogram VM i friidrett
GullLondon 2017800 m
GullLondon 20171500 m
GullBerlin 2009800 m
SølvDaegu 2011800 m
Friidrett Diamond League
GullDiamond League 2018800 m
GullDiamond League 2017800 m
GullDiamond League 2016800 m
Friidretts piktogram Afrikamesterskapet i friidrett
GullDurban 2016800 m
GullDurban 20161500 m
GullDurban 20164x400 m
Friidretts piktogram Panafrikanske leker
GullBrazzaville 2015800 m

Caster Mokgadi Semenya (født 7. januar 1991 i Polokwane) er en sørafrikansk mellomdistanseløper. Hun vant gull på 800 meter ved VM i friidrett 2009, og gull på samme distanse ved Sommer-OL 2012 og Sommer-OL 2016. Hun vant 800 og 1500 meter under VM i friidrett 2017, og har vunnet 800 meter under Diamond League i 2016, 2017 og 2018.

Etter gullet ved VM i 2009 ble Semenya utestengt på grunn av usikkerhet rundt hennes kjønn, og hun måtte gjennom kjønnstester. I juli 2010 fikk hun igjen lov til å konkurrere, av IAAF.[2][3][4]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

2008[rediger | rediger kilde]

Hun deltok i Junior-VM i friidrett 2008, men kvalifiserte seg ikke fra de innledende rundene. Hun vant 800 meter ved Samveldelekene for ungdom 2008, der hun løp på 2:04,34.[5]

2009[rediger | rediger kilde]

I mars fikk hun gull på 800 meter og sølv på 1500 meter under det sørafrikanske mesterskapet i friidrett, og hun vant 800 og 1500 meter under det sørafrikanske juniormesterskapet.[6] Semenya vant både 800 meter og 1500 meter ved juniorafrikamesterskapet i friidrett 2009.[7] Semenyas tid på 800 meter, 1.56,72, var både nasjonal rekord og mesterskapsrekord, og var en forbedring av hennes gamle personlige rekord (2:00,58) med nesten fire sekunder. Den tidligere sørafrikanske rekorden var på 1.58,85, og var satt av Zelda Pretorius. Hun slo også Zola Budds nasjonale juniorrekord på 2:00,9.[8]

Hun vant gull på 800 meter under VM i friidrett 2009, med tiden 1:55,45 i finalen. Der ble seiersrunden hennes avbrutt av en funksjonær, fordi IAAF tre timer før finalen hadde besluttet at hun skulle gjennomgå en kjønnstest.[9] Hun ble utestengt fra friidretten i 11 måneder mens saken mot henne pågikk, men fikk da lov til å fortette å konkurrere som kvinne, og hun fikk også beholde premiene hun vant i 2009.

2010[rediger | rediger kilde]

I juli 2010 kunne Semenya konkurrere igjen, men IAAF publiserte ikke resultatet av kjønnstestene av hensyn til hennes privatliv. Hun vant 800 meter ved Lappeenranta Games i sitt første løp etter utestengelsen.[10] Den 22. august deltok hun ved ISTAF-stevnet i Berlin, på samme bane som hun vant VM-gull i 2009, og vant 800 meter på tiden 1:59,90. Dette var hennes første løp på under 2 minutter etter comebacket.

Hun stod over junior-VM fordi hun ikke var i god nok form, og måtte stå over Samveldelekene på grunn av skade.[11] Hun vant 800 meter under ISTAF-stevnet i august, og kom på andreplass i Memorial van Damme. Hennes årsbeste på 800 meter i 2010 ble 1:58,16, som hun oppnådde ved Notturna di Milano-stevnet i Milano.[12] Ved Diamond League 2010 fikk hun to poeng, etter 3.-plass ved Memorial Van Damme i Brussel.[6]

Det britiske politiske magasinet New Statesman utga i september sin årlige liste over «50 People That Matter», med Semenya på listen.[13]

2011[rediger | rediger kilde]

Semenya deltok i flere av stevnene ved Diamond League 2011, og fikk 2.-plass i Eugene, 3.-plass ved Bislett Games og seier ved Meeting Areva i Paris. Hun hadde 1:58,61 som årsbeste før VM, oppnådd ved Bislett Games. Hun endte opp med 7 poeng i Diamond League, som holdt til en 4.-plass sammenlagt. Sørafrikansk mesterskap i friidrett 2011 ble arrangert i Durban, og Semanya fikk der gull på 800 meter, 1500 meter og 4 x 400 meter stafett.

Ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea vant hun sitt semifinaleheat med ny sesongbestenotering på 1:58,07, som var raskeste tid i semifinaleheatene. I finalen ledet hun idet de kom ut på oppløpssiden, men ble fraløpt av Marija Savinova, og fikk sølv på 800 meter med ny personlig rekord på 1:56,35.

2012[rediger | rediger kilde]

Hun fikk to gullmedaljer under Sørafrikansk mesterskap i friidrett 2012; på 800 meter individuelt og på 4 x 400 meter stafett. Semenya var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.[14] Hun fikk her sølv på 800 meter, kun slått av Marija Savinova. I 2015 ble imidlertid Savinova fratatt gullmedaljen på grunn av brudd på dopingreglementet under OL i 2012, og Semenya ble tildelt gullmedaljen.[15][16][17]

2013[rediger | rediger kilde]

Hun konkurrerte ikke mye i 2013, men vant 800 meter under Lahti Games og Savo Games i Finland i juli, og kom på sjuendeplass i Weltklasse i Zürich. Hun vant IAAF World Challenge-stevnet Rieti Meeting i Italia.

2014[rediger | rediger kilde]

I april vant hun 800 meter under Sørafrikansk mesterskap i friidrett 2014. Hun deltok i Diamond League 2014, men fikk tiendeplass på 800 meter under Golden Gala som beste resultat. Semenya ble i 2014 tildelt Ikhamanga-ordenen i bronse.[18]

2015[rediger | rediger kilde]

I april vant hun 800 meter det sørafrikanske mesterskapet i friidrett, og hun kom på åttendeplass på 1500 meter. Hun deltok ved VM i friidrett 2015, og løp på 1:59,59 i innledningsheatet, som var 3. beste tid, men endte sist i semifinalen og gikk ikke til finalen.

Ved Panafrikanske leker 2015 i Republikken Kongo deltok hun både på 800 og 1500 meter. Hun vant 800 meter foran Annet Mwanzi og Chaltu Shume, og på 1500 meter kom hun på 8.-plass.[6]

2016[rediger | rediger kilde]

Den 16. april 2016 ble hun den første utøveren som vant både 400, 800 og 1500 meter ved det sørafrikanske mesterskapet i friidrett. Alle tre øvelsene var innenfor en periode på 4 timer.[19] I juni deltok hun ved Afrikamesterskapet i friidrett 2016, der hun vant både 800 og 1500 meter individuelt, og deltok også på Sør-Afrikas stafettlag som vant 4 x 400 meter stafett. Hun satte her ny mesterskapsrekord på 1500 meter, med 4:01,99, og tiden deres på 4 x 400 meter var ny mesterskapsrekord og nasjonal rekord - 3:28,49.

Hun satte sørafrikansk nasjonal rekord på 800 meter 16. juli, da hun løp på 1:55,33 i Herculis-stevnet, og ved Sommer-OL 2016 vant hun gull på 800 meter med tiden 1:55,28, som var en forbedring av hennes nasjonale rekord. I Diamond League 2016 vant hun 800 meter under Qatar Athletic Super Grand Prix, Meeting international Mohammed VI, Golden Gala, Herculis og finalen Weltklasse i Zurich]], og vant Diamond League sammenlagt med 60 poeng. Hun vant også 800 meter under ISTAF i Berlin og 400 meter under Memorial Van Damme i Brussel, der hun satte personlig rekord med 50,40 sekunder.[6]

2017[rediger | rediger kilde]

Under Sørafrikansk mesterskap i friidrett 2017 vant hun 400 og 800 meter. Hun vant fire av stevnene under Diamond League 2017, og nådde dermed finalen på 800 meter. Hun vant også finalestevnet, som var Weltklasse 2017 i Zürich, og vant dermed 800 meter under Diamond League 2017. Under VM i friidrett 2017 vant hun 800 meter med ny personlig rekord på 1:55,16, og hun fikk bronse på 1500 meter, bak Faith Kipyegon og Jennifer Simpson. Hun avsluttet 2017-sesongen med å vinne 600 meter under ISTAF-stevnet i Berlin, med ny personlig rekord på 1:21,77.[6]

2018[rediger | rediger kilde]

I mars vant hun 800 og 1500 meter under Sørafrikansk mesterskap i friidrett 2018. Hun deltok i Samveldelekene 2018 i Gold Coast i Australia, og vant der 800 og 1500 meter. I Samveldelekene satte hun mesterskapsrekord på 800 meter, med 1:56,68, og mesterskapsrekord og nasjonal rekord på 1500 meter, med tiden 4:00,71.

I april annonserte IAAF nye regler for hyperandrogenisme, for å tvinge utøvere med dette syndromet til å ta medisiner for å senke sitt nivå av testosteron.[20][21][22] Mange mente at denne regelendringen ble gjort for å spesifikt ramme Semenya.[23][24][25][26] Den 19. juni 2018 annonserte hun at hun ville påklage disse regelendringene.

I Diamond League 2018 startet hun med seier på 1500 meter i Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha. Hun vant 800 meter i fire av Diamond League-stevnene, og vant også finalen i Weltklasse Zürich. Hun vant dermed 800 meter under Diamond League for tredje år på rad. Hun representerte Afrika under Kontinentalcupen i friidrett 2018, og fikk der gull på 800 meter, sølv på 400 meter og sølv på 4 x 400 meter stafett.

2019[rediger | rediger kilde]

Fra 18. til 22. februar 2019 foregikk høringene i Idrettens voldgiftsrett (CAS), i saken om medisinering av utøvere med naturlig forhøyede testosteronnivåer.[27] Den 1. mai 2019 besluttet CAS at anken hennes ikke ble tatt til følge.[28]

Semenya vant i april 1500 meter og 5000 meter under Sørafrikansk mesterskap i friidrett 2019. Hun vant 800 meter under det første stevnet i Diamond League 2019, som var Qatar Athletic Super Grand Prix 2019 i Doha.

Utnevnelser[rediger | rediger kilde]

  • 2012 - Årets sportskvinne i Sør-Afrika, ved SA Sports Awards i Sun City
  • 2018 - Årets kvinnelige friidrettsutøver, Track & Field News magazine

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  2. ^ NRK.no – Gull-vinner skal kjønnstestes, besøkt 21. august 2016.
  3. ^ BBC Sport – Semenya told to take gender test, besøkt 21. august 2016.
  4. ^ Associated Press - Semenya cleared to return to track immediately, besøkt 21. august 2016.
  5. ^ Independent Online - Young SA team strikes gold, besøkt 21. august 2016.
  6. ^ a b c d e IAAF - Caster Semanya - Results, besøkt 3. mai 2019.
  7. ^ African Athletics, 2. august 2009: Nigerian Ogoegbunam completes a hat trick at Africa Junior Championships
  8. ^ IAAF, 31. juli 2009: South African teen Semenya stuns with 1:56.72 800m World lead in Bambous - African junior champs, Day 2
  9. ^ Dagbladet.no - Endelig smilte Semenya igjen: - Jeg vil takke kona mi, besøkt 21. august 2016.
  10. ^ Toronto Star - Caster Semenya wins comeback race, besøkt 21. august 2016.
  11. ^ The Hindu - Injured Semenya pulls out of Commonwealth Games, besøkt 21. august 2016.
  12. ^ IAAF - Caster Semenya - Progression, besøkt 21. august 2016.
  13. ^ New Statesman - 50 people that matter 2010, besøkt 21. august 2016.
  14. ^ London 2012 Opening Ceremony - Flag Bearers, Den internasjonale olympiske komité.
  15. ^ «Mariya Savinova: Russian London 2012 gold medallist stripped of title». BBC. 10. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. 
  16. ^ «IOC ready to strip medals from Russians». TSN. 
  17. ^ «London 2012 800m women - Olympic Athletics». International Olympic Committee (engelsk). 6. september 2018. 
  18. ^ «Media Statement by the Chancellor of the National Orders and Director-General in the Presidency, Dr Cassius Lubisi, at the Union Buildings, Pretoria» Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 16. april 2014.
  19. ^ Sport24 - Semenya makes history at nationals, besøkt 22. august 2016.
  20. ^ Bloom, Ben (25. april 2018). «Caster Semenya to be forced to lower testosterone levels or face 800m ban» – via www.telegraph.co.uk. 
  21. ^ «Caster Semenya expected to be affected by IAAF rule changes». 26. april 2018 – via www.bbc.com. 
  22. ^ «IAAF introduces new eligibility regulations for female classification- News - iaaf.org». 
  23. ^ Young, Dennis. «The Only Point Of Track’s Dumb New Testosterone Rules Is To Make It Illegal To Be Caster Semenya». 
  24. ^ Ross Tucker (26. april 2018). «Four minute mull 2018 E17: The IAAF's new hyperandrongeism policy and Caster Semenya» – via YouTube. 
  25. ^ Ingle, Sean (26. april 2018). «New IAAF testosterone rules could slow Caster Semenya by up to seven seconds» – via www.theguardian.com. 
  26. ^ «Semenya's reign to be ended by new IAAF gender rule». 
  27. ^ NRK.no - Semenya-høring avsluttet, besøkt 3. mai 2019.
  28. ^ VG.no - Caster Semenya tapte mot Det internasjonale friidrettsforbundet, besøkt 3. mai 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]