Kelly Massey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kelly Massey
Født11. januar 1985 (39 år)
Englands flagg England Coventry, England
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
SportFriidrett (sprintløp)
Aktiv2005
Høyde178 cm
TrenerStephen Ball
Klubb(er)Sale Harriers Manchester, Liverpool John Moores
Personlige rekorder, utendørs
Dato
1.5.12
8.8.09
24.8.14
Øvelse
100 m
200 m
400 m
Resultat
12,15 s
23.84 s
51,96 s
Oppdatert 16.9.2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
6.2.11
24.1.15
Øvelse
200 m
400 m
Resultat
24,66 s
52,95 s
Oppdatert 16.9.2015

Medaljeoversikt
Lengdehopp:
Konkurrerte for Storbritannias flagg Storbritannia
Friidrett EM i friidrett
Bronse Zürich 2014 4x400 m
Friidrett EM i friidrett innendørs
Sølv Praha 2015 4x400 m
Friidrett IAAF World Relays
Bronse Nassau 2015 4x400 m
Friidrett Lag-EM i friidrett (Super League)
Sølv Stockholm 2011 4x400 m
Friidrett Samveldelekene
Bronse Glasgow 2014 4x400 m hekk
Sølv Delhi 2010 4x400 m hekk
Friidrett Universiaden
Bronse Shenzhen 2011 4x400 m hekk
Bronse Bangkok 2007 4x400 m hekk

Kelly Massey (født 11. januar 1985) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp, særlig 400 meter. Hun representerte Storbritannia under EM i friidrett innendørs 2015 i Praha, der hun fikk sølv på 4x400 meter.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

2005-2006

Massey konkurrerte i U23-klassen i 2005-2007. Ved British Universities Sports Association (BUSA) Championships innendørs kom hun på 5.-plass på 200 meter, med 25,19 sekunder, Hun kom på 6.-plass på 400 meter ved BUSA Championships utendørs i 2005, og hun kom også på 6.-plass i U23-klassen ved AAA-mesterskapet i friidrett 2005, som ble regnet som det britiske mesterskapet i friidrett.

I februar 2006 deltok hun ved AAA-mesterskapet (senior) innendørs, men ble slått ut i innledningsheatet. Hun løp 200 meter ved BUSA Championships 2006, der hun kom på 2.-plass, kun slått av Emma Kemp. Hun vant 400 meter ved BUSA Championships utendørs i mai, og kom på 5.-plass i U23-klassen ved AAA-mesterskapet i 2006. Hun deltok også i noen stevner i utlandet, og kom bl.a. på 4.-plass på 400 meter ved alle de tre stevnene Masz International Meeting, Bp. Honvéd Nemzetközi og Masz International Meeting i Ungarn, i månedsskiftet juni/juli 2006.

2007-2008

Ved det engelske U23-mesterskapet i friidrett (England Athletics U23 & U20 Championships) vant hun 400 meter, med tiden 53,82 sekunder, drøye sekundet foran Rebecca Sweeney.[1] Hun deltok i seniorklassen ved Midlands-mesterskapet i juni, der hun satte ny personlig rekord på 200 meter med 24,20 sekunder, og kom på 2.-plass bak Ellena Ruddock.[2] Hun deltok også ved Sommeruniversiaden 2007 i Bangkok, der hun deltok på det britiske laget som fikk bronse på 4 x 400 meter stafett. Hun deltok også på 400 meter individuelt, men ble slått ut i semifinalen, der hun fikk 11. beste tid av de 16 som løp semifinalene.

2008 var hennes første år som senior. Hun deltok ved det britiske mesterskapet i friidrett, som også var OL-uttak (Aviva National Championships inc Olympic Trials), men kom på 5.-plass i sitt innledningsheat med tiden 56,86, og gikk ikke videre til finalen, og ble ikke tatt ut til OL.[3] Hun skulle løpe B-finalen, men stilte ikke til start der.[4] Hun kom på 3.-plass ved Flanders Cup i Belgia, og 5.-plass ved MASZ Honved International i Ungarn.

2009-2010

Ved det britiske mesterskapet i 2009 (Aviva World Trials & National Championships) kom hun på 5.-plass på 400 meter. Hun ble dermed ikke med til VM i friidrett 2009. I 2010 kom hun på 4.-plass ved Great Manchester Games og Loughborough International i mai, og hun kom på 3.-plass ved Venizelia 2010 i Hellas. Hun vant 400 meter ved det engelske mesterskapet i 2010 (England Senior Closed Championships), med tiden 53,34. Hun deltok ved Atletica Genève EAP Meeting i juni, der hun kom på 2.-plass, og Flanders Cup i Belgia i august, der hun kom på 3.-plass med ny personlig rekord på 53,11 sekunder. I oktober representerte hun England ved Samveldelekene 2010 i New Delhi. England kom her på 2.-plass på 4 x 400 meter stafett, bak hjemmelaget India. Hun deltok også på 400 meter individuelt, men ble her slått ut i semifinalen.

2011-2012

Massey kom på 3.-plass ved Aviva International innendørs i Glasgow i januar 2011, der tyske Wiebke Ullmann vant, og 4.-plass ved Aviva Grand Prix innendørs i februar.[5] Ved det britiske innendørsmesterskapet i februar (Aviva European Trials & UK Championships) kom hun på 2.-plass på 400 meter, bak Kelly Sotherton, men ble kun tatt ut på 4 x 400 meter.[6][7] Storbritannia fikk sølv på 4 x 400 meter ved EM innendørs, men Massey løp ikke.[8]

I juni 2011 vant hun to internasjonale stevner; International Flanders Athletics Meeting i Belgia og Meeting de Valbonne i Frankrike. Storbrintannia deltok i Super League ved Lag-EM i friidrett 2011 i Stockholm, og Massey deltok her på det britiske stafettlaget som kom på 2.-plass på 4 x 400 meter. Hun deltok ved det britiske utendørsmesterskapet i juli (Aviva World Trials & UK Championships), og etter 4.-plass i sitt innledningsheat måtte hun løpe B-finalen, der hun kom på 5.-plass. Ved Sommeruniversiaden 2011 i Kina ble hun slått ut i semifinalen på 400 meter, med 14. beste tid. På 4 x 400 meter stafett kom Storbritannia på 3.-plass, med Massey på laget, sammen med Charlotte Best, Meghan Beesley og Emily Diamond.

2012-2013

Ved det britiske universitetsmesterskapet (BUCS Championships) i 2012 kom hun på 2.-plass på 400 meter, bak Eilidh Child. Hun deltok ved Athletica Genève i juni, der hun kom på 2.-plass. Hun deltok også ved det britiske mesterskapet i juni, som også var OL-uttak, men kom på 8.-plass på 400 meter der, og ble ikke tatt ut til OL. Derimot deltok hun ved EM i friidrett 2012 i Helsingfors, både på 400 meter og 4 x 400 meter stafett. På 400 meter ble hun slått ut i kvalifiseringsrunden, med 24. beste tid (54,44), og på 4 x 400 meter kom Storbritannia på 4.-plass. Massey løp her i innledningsheatet, men ikke finalen. Hun stilte til start på 800 meter ved den nasjonale øvelsen på 800 meter ved British Grand Prix i Birmingham, men fullførte ikke løpet.

Hun sesongåpnet ved Atletissima Namur-stevnet i Belgia i mai 2013, der hun kom på 2.-plass med tiden 54,34, og hun kom på 3.-plass ved Loughborough International. Hun deltok også ved to stevner i Belgia i juni, som endte med 4.-plass ved IFAM-stevnet i Oordegem og 2.-plass ved Meeting International de Nivelles. Hun kom på 4.-plass ved det britiske mesterskapet i juli, cirka et halvt sekund bak Margaret Adeoye som tok bronsen. Den 31. august 2013 satte hun ny personlig rekord på 100 meter ved Hexham Combined Events International, med tiden 11,95.

2014-2015

I mai 2014 vant hun 400 meter ved Loughborough International, med ny personlig rekord på 52,29, og deretter vant hun IFAM-stevnet i Belgia. Hun vant også Gouden Spike i Nederland i juli. Ved det britiske mesterskapet i friidrett vant hun 400 meter, og ble tatt ut til EM i friidrett 2014. Der løp det britiske laget inn til bronse på 4 x 400 meter stafett, bak Frankrike og Ukraina. Hun representerte også Storbritannia ved Samveldelekene 2014, der hun kom på 7.-plass på 400 meter, og hun deltok også på det britiske laget som fikk bronse på 4 x 400 meter. Ved Diamond League-stevnet British Grand Prix kom hun på 5.-plass på 400 meter med tiden 51,96, som var ny personlig rekord.

Ved EM i friidrett innendørs 2015 kom Storbritannia på 2.-plass på 4 x 400 meter stafett, med Massey på laget. Hun representerte Storbritanna i ved IAAF World RelaysBahamas, der de kom på 3.-plass på 4 x 400 meter. I juni kom hun på 2.-plass på 400 meter ved European Athletics Festival Bydgoszcz, og på 7.-plass ved Athletica Genève. Hun deltok ved det britiske mesterskapet i friidrett 2015, der hun kom på 6.-plass på 400 meter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]