Frede Castberg

Frede Castberg
	Castberg holder tale som norsk flyktning i Sverige under krigen 17. mai 1944
Født	4. juli 1893; Vardal
Død	4. nov. 1977 (84 år); Oslo
Beskjeftigelse	Jusprofessor
Akademisk grad	Cand.jur. (1914); dr.juris (1921)
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Far	Johan Castberg
Barn	Sissel Castberg
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Folkerettsinstituttet (1947–)
Utmerkelser	Æresdoktor ved Uppsala universitet (1959); Æresdoktor ved Sorbonne (1961)
Arbeidssted	Universitetet i Oslo
Fagfelt	Statsrett
	Frede Castberg på Commons

Frede Castberg (1893–1977) var en norsk jurist som var professor ved Universitetet i Oslo. Frede Castberg var sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg (1862–1926) og tok juridisk embetseksamen i 1914, juridisk doktorgrad i 1921 og ble professor i 1928.

Castberg var sentral i norsk rettsvitenskap og en av drivkreftene bak etablering av statsvitenskap som eget universitetsstudium. Under andre verdenskrig var Castberg en kortere tid arrestert av den tyske okkupasjonsmakten, ved løslatelsen flyktet han til Sverige. Castbergs hovedverk er Norges statsforfatning som første gang ble utgitt i 1935.

Frede Castberg var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1952 til 1957.

Roger Williams’ ideer om religionsfrihet og menneskeretter hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos Georg Fasting med boken Religionsfrihetens historie (1914) og hos Frede Castberg som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene.^[6] Castberg fremhever Williams som en tidlig talsperson for moderne borgerretter som religionsfrihet og ytringsfrihet, et århundre før den amerikanske Virginia Declaration of Rights (1776) og den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789).^[7]

Liv

Han var sønn av sakføreren og den radikale Venstrepolitikeren Johan Castberg og Karen Kathrine Anker, og vokste opp i villaen Fredevik (som Johan Castberg bygget og oppkalte etter sønnen) på Gjøvik. Da faren ble utnevnt til sorenskriver på Toten i 1906, flyttet familien til sorenskrivergården på Kapp. Han ble gift med kusinen Ella Anker (1903–1974), og de ble foreldre til forfatter, journalist, keramiker og homoaktivist Sissel Castberg.

I 1912 begynte Castberg å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Kristiania. Han hørte forelesninger av blant andre Nikolaus Gjelsvik, Marcus Pløen Ingstad (romerrett) og Jon Skeie, og framhever den siste som «den universitetslærer som jeg syntes jeg uten sammenligning lærte mest av»^[8] I 1914 ble han cand. jur. Fra 1916 til 1917 studerte han statsrett og folkerett i Paris og fulgte forelesningene av juristen Louis Renault. Høsten 1917 tilbragte han i England. Fra 1918 til 1919 skrev han på sin doktoravhandling om grunnlovens paragraf 97, og etter å ha fullført avhandlingen dro han på en ny studiereise til Danmark og Tyskland. Han fikk doktorgraden i 1921.

I 1920 var Castberg universitetsstipendiat og holdt forelesninger om fredstraktatens bestemmelser om Folkeforbundet ved universitetet. I 1921 ble han ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet. Fra 1922 virket Castberg også som konsulent i folkerett for departementet. Han kom til å beholde denne bistillingen i mange år, og leverte en rekke uttalelser over aktuelle spørsmål i norsk utenrikspolitikk. I 1928 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.

Under 2. verdenskrig

I begynnelsen av 2. verdenskrig måtte Castberg uttale seg om de folkerettslige sidene ved flere episoder under Norges nøytralitet. I ettertid mente han at den norske regjeringen i det store og hele hadde opptrådt korrekt i de konfliktene som oppsto omkring nøytraliteteten.^[9] Etter Altmark-affæren mente han at det tyske fangeskipet hadde hatt full rett til å passere Norges farvann, men «Altmark» burde etter nøytralitetsreglene ikke ha fått lov til å passere gjennom Bergen krigshavn.^[10]

Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 evakuerte Castberg familien først til Høland, og noen dager senere over grensen til Sverige. Han arbeidet en tid ved den norske legasjonen i Stockholm, men da kamphandlingene i Norge var over, vendte han og familien tilbake til Oslo. Her bisto han Stortingets presidentskap i folkerettslige spørsmål under riksrådsforhandlingene. Når han ble spurt uttalte han også sin mening for de NS-ledede departementene, og han hjalp privatpersoner eller selskaper, slik som Norges Rederforbund. 1. desember 1943 ble han arrestert av tyske politisoldater sammen med en rekke andre professorer og studenter ved universitetet. Han ble anbragt i interneringsleiren Berg og senere i Stavern. 14. desember ble han sluppet fri, vendte tilbake til Oslo og flyktet til Sverige fra Høland 31. januar 1944. Under hans opphold i Sverige ble hans bolig disponert av en norsk agent som jobbet for tyskerne. Han anmeldte til Stapo at «noen uvedkommende» hadde brutt seg inn i boligen. De to Stapo-betjentene møtte op og konkluderte med at ingen «uvedkommende» hadde vært der.

I januar 1945 ble Castberg fraktet med fly til England, først og fremst for å delta i den norske London-regjeringens Dumbarton Oaks-komite under ledelse av Carl Joachim Hambro. Komiteen skulle ta stilling til forslagene fra konferansen i Dumbarton Oaks i 1944, som ledet fram til etableringen av FN. 22. februar 1945 fløy han tilbake til Stockholm, hvor han ble værende til 18. mai.

Etter krigen

Fra 1952 til 1957 var Castberg universitetets rektor. Han gikk av som professor i 1963.

Fra 1960 var Castberg medlem av den europeiske menneskerettskommisjonen i Strasbourg. Han ble valgt inn som norsk medlem etter at Paal Berg gikk av.

Castberg i TV og radio

I 1966 holdt Castberg kåserier over sin livshistorie i NRK TV.^[11] Disse opptredenene gjorde Castberg mer kjent enn han noen gang hadde vært som professor. På 1970-tallet holdt han radioforedrag om teologiske emner som opptok ham, samt om prinsipielle spørsmål i norsk rett (ytringsfrihet, riksrett, Fellesmarkedet).

Utmerkelser

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1959.^[12]

Bibliografi

Minner om politikk og vitenskap fra årene 1900–1970. Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget, 1971

Referanser

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Frede_Castberg^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tx63sd, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.uu.se, besøkt 28. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Le Monde, «Incidents à la Sorbonne pendent la séance de rentrée de l'Université», verkets språk fransk, utgitt 17. november 1961, besøkt 7. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ifølge omtale i Aftenposten fredag 13. april 1957
^ USA i norsk historie. Det norske samlaget. 1976. ISBN 8252105661.
^ Castberg, Frede (1960). Freedom of speech in the West. Oslo University Press. s. 12.
^ Castberg (1971), s. 188.
^ Castberg (1971), s. 42.
^ Castberg (1971), s. 45.
^ [1]
^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1959» (på svensk). Uppsala universitet. Besøkt 28. august 2017.

Eksterne lenker

(no) Frede Castberg hos Virksomme ord

[hash-b5b88cc47c6cbabfbb25a10f3457b6d332e365e7-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Frede_Castberg^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f751b35e3d8b178cce5ab962b56d9cc7cd28c2b3-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tx63sd, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-359d118f0b666b0ad2698c9805ebfdc44add7c9c-3] www.uu.se, besøkt 28. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ec450e3daf5244a3eaa7fc9311d62822597b3179-4] Le Monde, «Incidents à la Sorbonne pendent la séance de rentrée de l'Université», verkets språk fransk, utgitt 17. november 1961, besøkt 7. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Ifølge omtale i Aftenposten fredag 13. april 1957

[6] USA i norsk historie. Det norske samlaget. 1976. ISBN 8252105661.

[7] Castberg, Frede (1960). Freedom of speech in the West. Oslo University Press. s. 12.

[8] Castberg (1971), s. 188.

[9] Castberg (1971), s. 42.

[10] Castberg (1971), s. 45.

[11] [1]

[12] «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1959» (på svensk). Uppsala universitet. Besøkt 28. august 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

v d r Rektoratet ved Universitetet i Oslo
Rektorer	W.C. Brøgger (1907–1911) · Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1912–1918) · Axel Holst (1919–1921) · Fredrik Stang d.y. (1921–1927) · Sem Sæland (1928–1936) · Didrik Arup Seip (1937–1945) · Adolf Hoel (1943–1945) · Otto Lous Mohr (1946–1951) · Frede Castberg (1952–1957) · Johan Tidemand Ruud (1958–1963) · Hans Vogt (1964–1969) · Johs. Andenæs (1970–1972) · Otto Bastiansen (1973–1976) · Bjarne A. Waaler (1977–1984) · Inge Lønning (1985–1992) · Lucy Smith (1993–1998) · Kaare Norum (1999–2001) · Arild Underdal (2002–2005) · Geir Ellingsrud (2006–2009) · Ole Petter Ottersen (2009–2017) · Svein Stølen (2017–)
Prorektorer	Adolf Hoel (1941–1943) · Harald Ulrik Sverdrup (1957) · Alf Sommerfelt (1957–1960) · Johs. Andenæs (1961–1963) · Axel Strøm (1964–1966) · Alf Brodal (1967–1969) · Otto Bastiansen (1970–1972) · Knut Kolsrud (1973–1976) · Jacob Jervell (1977–1980) · Knut Erik Tranøy (1981–1984) · Bjørn Pedersen (1985–1988) · Jens Erik Fenstad (1989–1992) · Arild Underdal (1993–1995) · Knut Fægri (1996–1998) · Rolv Mikkel Blakar (1999–2001) · Anne-Brit Kolstø (2002–2005) · Haakon Breien Benestad (2006–2009) · Inga Bostad (2009–2013) · Ruth Vatvedt Fjeld (2013–2014) · Ragnhild Hennum (2014–2017) · Gro Bjørnerud Mo (2017–2021) · Åse Gornitzka (2021–)
Viserektorer	Inga Bostad (2006–2009) · Ragnhild Hennum (2009–2014) · Doris Jorde (2009–2011) · Knut Fægri jr. (2013–2017) · Åse Gornitzka (2017–2021) · Per Morten Sandset (2017–) · Mette Halskov Hansen (2021–) · Bjørn Stensaker (2021–)