Jon Skeie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jon Skeie
JonSkeie.jpg
Født22. juli 1871[1]Rediger på Wikidata
VinjeRediger på Wikidata
Død17. september 1951[1]Rediger på Wikidata (80 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, dommerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1931)Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Jon Skeie (født 22. juli 1871 i Vinje i Telemark, død 17. september 1951 i Oslo) var en norsk jurist.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Jon Skeie var i ungdommen bonde, før han tok seminaristeksamen i 1892 og ble bestyrer for forberedelsesklassen ved Asker seminar. I 1896 tok han examen artium og var deretter lærer ved Fredrikshald højere almenskole, samtidig som han studerte realfag. I 1900 tok han juridisk embetseksamen.

Etter å ha vært advokatfullmektig 1900–02 og foretatt et par stipendreiser til Berlin, ble han i 1903 universitetsstipendiat i rettsvitenskap og lærer i stats- og folkerett ved Militærhøyskolen. I 1905 tok han doktorgraden med en avhandling «Om Ærekrenkelser efter norsk ret», og i 1906 ble han professor i rettsvitenskap ved universitetet i Kristiania med strafferett og prosess som sine spesialfag. Fra 1908 var han ekstraordinær assessor i Høyesterett.

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Skeie var 1908–11 medlem av den departementale komitéen som skulle revidere siviliprosesskommisjonens utkast til ny sivilprosessordning. I 1911–12 var han medlem av en komité som utarbeidet sivilprosessens bilover. Han var også medlem av andre komitéer som reviderte straffeprosessloven, den militære straffeprosessloven og sportelloven.

I 1914 var han formann i komitéen som utarbeidet spionasjeloven av 18. august 1914.

I 1914 oppnevnte Justisdepartementet sorenskriver P.I. Paulsen, professor dr. juris. Jon Skeie, sakfører Elise Sem og ekspedisjonssjef Einar Hanssen som norske representanter i et skandinavisk utvalg som skulle utrede familierettslige spørsmål.[3][4][5] Den norske delegasjonen ble ledet av sorenskriver Paulsen.[5]

I 1914–16 var Skeie medlem av provianteringskommisjonen.

I 1916 ble han oppnevnt som formann i antitrustkommisjonen, men dette vervet frasa han seg senere. 1914–20 var han formann i kommisjonen til utgivelse av Norges gamle Love. Fra 1922 var han medlem av straffelovskomitéen.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Om Ærekrenkelser efter norsk Ret (1904)
  • Afhandlinger om forskjellige retsspørgsmaal (1913)
  • Vor jordbrukspolitik (1915)
  • Om overdragelse av skibsbygningskontrakter (1920)
  • Eiendomsret og statsmonopol (1923)
  • Papirpenger og opgjør av papirpenge-gjæld (1927)
  • Den norske civilprosess (1929–35)
  • Grønlandssaken (1931)
  • Politikere og diplomater i Grønlands-saken (1933)
  • Organisasjon og lovgivning til hjelp i jordbrukskrisen (1933)
  • Den norske strafferett (bd. 1) – Den alminnelige del (1937)
  • Den norske strafferett (bd. 2) – Den specielle del (1938)
  • Den norske civilprosess (1939–40)
  • Forhandlingene med tyskerne 1940 (1945)
  • Landssvik (1945)
  • Odelsretten og åseteretten (1950)
  • Norges forsvars historie (1953)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jon_Skeie
  2. ^ Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind XXI, s. 531. København: J. H. Schultz, 1926.
  3. ^ «Elise Sem: "Fra en praktiserende jurist"». Kvinnelige studenter 1882-1932. Oslo: Gyldendal. 1932. s. 117–122. 
  4. ^ «Sem, Elise». Hvem er hvem?. Kunnskapsforl. 1934. 
  5. ^ a b Støren, Thordis (1914-) (1987). Justitias gode tjenere: de første kvinnelige advokater. Oslo: Dreyer. s. 11-38. ISBN 8209104462.