Georg Frederik Christopher Fasting
| Georg Frederik Christopher Fasting | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1837[1] | ||
| Død | 24. okt. 1914[1] (77 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Naturviter, teolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Ole Wilhelm Fasting | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Georg Frederik Christopher Fasting (født 1. januar 1837 i Bergen, død 24. oktober 1914 i Trondheim) var en norsk teolog, forfatter og skolemann.[2]
Han var sønn av Michael Sundt Tuchsen Fasting (1806–85) og Kristiane Bøgh (1811–62). Faren var sogneprest i Jølster, Luster og Førde. Etter Bergen katedralskole, examen artium og cand.theol. 1860 var Georg privatlærer i Førde. Så utkom i 1861 hans oppsiktsvekkende[3] (men anonyme) skrift om livet ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han altså må ha oppholdt seg. Videre var han lærer ved Aars og Voss' skole i Christiania fra 1864 til 1868. I tiden 1866 til 1867 var han på studiereise til København, etter å i 1866 ha sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Kirkefaderen Irenæus' Lære om Skrift og Tro» som omhandlet Ireneus av Lyon (125–203). Så fulgte ett år i Horten ved Søcadet-Institutet (i dag Sjøkrigsskolen) som vikar, dernest sommeren 1869 som materialforvalter på kadettskipet «Nornen» (korvett) (1855–1903).
Fra 1869 til 1873 var han lærer i Bergen, ved Tanks skole, og fikk også startet Bergen teaterforening med det formål å gi byen en helnorsk teaterbesetning, hvilket ble realisert i 1876 da Den Nationale Scene ble åpnet. Fra 1873 til 1890 var han bestyrer ved middelskolen i Sarpsborg og skrev boken Ett aar blandt de indfødte under pseudonymet Thomas. I dag finner vi her Fastings vei. Han forsket videre og mottok i 1883 en dr.theol. på avhandlingen «Til belysning af pietismen». Fra 1891 til 1892 er han bestyrer ved den nyoppstartede Dragefjellet folkeskole i Bergen (nedlagt 1980).
Roger Williams’ ideer om religionsfrihet og menneskeretter hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos Georg Fasting med boken Religionsfrihetens historie (1914) og hos Frede Castberg som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene.[4]
Fra 1892 var han ved lærerskolen Asker seminar (etablert 1834), og fulgte med til Holmestrand i 1899 da det ble omorganisert som Holmestrand seminar. Fasting ivret for en friere og individstyrt opplæring og kom i klammeri med den dogmeserverende Den norske kirke. Fra 1902 ble han fratatt retten til å undervise i faget kristendom. Men han fikk fortsette i stillingen og satt da heller som rektor fra 1902 til 1912.
Georg giftet seg i 1874 med Valborg Andrea Tidemand (1849–1933), som var datter til Wilhelm August Tidemand, sogneprest han også. Georg hadde ei søster Sanna Fasting (1845–1926) som ble gift med forfatteren Kristian Elster d.e.. I 1941 utkom en biografi om Georg Fasting.[5]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Anonym (men, det er Georg som skriver) (1861). Studier over Studenterlivet i Christiania. Christiania: Steensballe.
- Fasting, Georg (1883). Til belysning af pietismen. Kristiania: Cammermeyer. [Doktorgrads-avhandling ved Det Kongelige Frederiks Universitet]
- «Thomas» (1886). Et aar blandt de indfødte. Kristiania: Cammermeyer.
- Fasting, Georg (1891). Læsekunsten. Kjøbenhavn: Gyldendal.
- Fasting, Georg (1895). Det hellige Liv: kristelig Tros- og Sedelære. Kristiania: Aschehoug.
- Fasting, Georg (1898). Læseregler. Kristiania.
- Fasting, Georg (1898). Om Samvittigheden, eller om Troens og Lærens Grund. Kristiania: Aschehoug.
- Fasting, Georg (1900). Gjærende Tanker: tildels mod Pastor Klaveness o.a. Kristiania: Aschehoug.
- Fasting, Georg (1900). Sproget og seminarerne. Kristiania: Norsk rigsmaalsforening.
- Fasting, Georg (1908). Kristelig barnelærdom. Hamar.
- Fasting, Georg (1914). Religionsfrihetens historie: en populær oversigt. Kristiania: Aschehoug.
- De fleste av Fastings utgivelser finnes som digitale versjoner fra Nasjonalbiblioteket
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Asbjørn Veland, Georg F. C. Fasting i Store norske leksikon.
- ^ Det er i Salmonsens konversationsleksikon det hevdes at 1861-utgivelsen var oppsiktsvekkende.
- ^ USA i norsk historie. Det norske samlaget. 1976. ISBN 8252105661.
- ^ Thorsen, Harald (1941). Dr. Georg Fasting: et bidrag til norsk åndshistorie. Oslo: Aschehoug.