Nikolaus Gjelsvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolaus Gjelsvik
NicolausGjelsvik.jpg
Født 11. april 1866
Vevring, Sunnfjord
Død 14. november 1938 (72 år)
Yrke Jurist, språkpolitiker, Professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse

Nikolaus Mathias Gjelsvik (født 11. april 1866 i Vevring i Sunnfjord, død 14. november 1938) var en norsk jurist og språkpolitiker. Han var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1906.[1][2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Gjelsvik var av bondeslekt. Han ble uteksaminert fra Stavanger katedralskole i 1887. På Lars Oftedals guttehjem i Stavanger ble han kjent med Peter Hognestad. Den foreldreløse Gjelsvik ble ofte med Hognestad til Time i feriene. Vennskapet mellom de to fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk på Jæren. Hognestad holdt den første gudstjenesten på nynorsk i Kristiania[3]

Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 og cand.jur. i 1893. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig og ha vært på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om et professorat i rettsvitenskap, men tapte til fordel for Fredrik Stang d.y. I stedet ble han samme år utnevnt til dosent i samme fag. Han fikk doktorgraden på en av konkurranseavhandlingene, «Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed». I 1906 ble han professor.

Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse til Haag-konvensjonen. Han var konsulent for Nobelinstituttet fra 1904 til 1906, og var sekretær ved Karlstadforhandlingene. I 1906 var han medlem av konsesjonskomitéen. Her leverte han et utførlig responsum i spørsmålet om private brukseiere skulle ha anledning til å regulere vannstanden i Mjøsa. I 1915 var han medlem av Forsvarsdepartementets forsvarskomité.

Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende i målbevegelsen. Særlig arbeidet han for å gjøre landsmålet egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i forelesningene sine ved universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann i Det norske Samlaget, og var 1906–1915 dessuten formann i Noregs Ungdomslag. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utga Norske Folkeskrifter, og leverte selv en del bidrag til disse.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1929 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Leipzig for sitt arbeid med folkerett.

I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans i Sunnfjord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kåre Lilleholt, Nikolaus Gjelsvik i Norsk biografisk leksikon.
  2. ^
  3. ^ «Nikolaus Gjelsvik gjorde Peter Hognestad til målmann». Norsk Tidend. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]