Militarisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Militarismen nådde sitt høydepunkt med nazistenes ideologi og politikk før og under andre verdenskrig. I prøyssisk tradisjon ble alt militært idealisert. I tillegg ble vold forherliget og hierarkier dyrket. Bildet viser Adolf Hitlers appell til de paramilitære partitroppene Sturmabteilung (SA), Schutzstaffel (SS) og Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps (NSKK) under rikspartisamlingen 1935. Også moderne militærmakter har liknende parader og bruker militaristiske symboler.

Militarisme er et begrep som kan ha flere forskjellige betydninger:[1][2][3]

  • Det kan være en ideologi som går ut på at kun et sterkt militærvesen kan garantere politisk trygghet og fred. I sin mildeste form gir ideologien legitimitet til våpenrustning og våpenkappløp. I sterkere former betyr det at militære konflikter og krig blir mer sannsynlig. I begynnelsen av det 21. århundre ble konseptet definert som det motsatte av pasifisme og derfor en motstander av borgerlige bevegelser for fred og nedrustning.
  • En annen betydning er at samfunnet glorifiserer og orienterer seg etter det profesjonelle militæres skikker og verdier. Slike samfunn ønsker å se barn i uniform, med lekevåpen og så videre, uten at man nødvendigvis ønsker seg virkelige militære konflikter.
  • Den tyske marxisten Walter Benjamin (1892–1940) definerer ordet som «plikt for generell bruk av makt som virkemiddel i statlig politikk».

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ militarisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. april 2021 fra https://snl.no/militarisme
  2. ^ https://naob.no/ordbok/militarisme
  3. ^ Hobson, Rolf (1961-) (1995). Militærmakt, krig og historie: en innføring i forskningen fra Clausewitz til våre dager. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. s. 9. 
militærstubbDenne militærrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.