Nord Stream
 | Aktuell artikkel: Denne artikkelen omhandler en aktuell hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| Nord Stream | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Andre navn | Severny potok | ||||
| Type | rørledning | ||||
| Strekning | Russland–Tyskland | ||||
| Operatører | Nord Stream AG | ||||
 Nord Stream 58°N 20°Ø | |||||
Nord Stream, også kjent som Den nordeuropeiske gassledningen, på svensk også kjent som Östersjöledningen, er flere rørledninger bygget for transport av naturgass fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen. Nord Stream 1 er to rørledninger som var i bruk fra 2011 og 2012 til 2022. Nord Stream 2s to gassrørledninger sto ferdig i 2021, ble trykksatt med gass, men ble ikke tatt i bruk til gasstransport. Alle fire rør i Nord Stream 1 og 2 ble utsatt for antatt sabotasje i september 2022 med påfølgende gasslekkasjer.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Nord Stream 1 består av to rørledninger mellom Vyborg i Russland og Greifswald i Tyskland. Leggingen startet i 2005, og de ble tatt i bruk i 2011 og 2012.[1] Rørledningene er 1222 km lange, og de var de lengste undersjøiske rørledningene i verden da de ble åpnet.[2]
Prosjektet ble hardt kritisert av miljøbevegelsen som var urolig for at arbeidet med legging av ledningen kunne berøre miner, kjemiske stridsmidler og tungmetaller som ligger på havbunnen.
Gassledningen ble bygget av selskapet Nord Stream, hvor hovedeier er den store russiske gassprodusenten Gazprom med 51 %. Tyske Wintershall Holding eier 15,5 %, tyske E.ON Ruhrgas 15,5 %, nederlandske Gasunie 9 % og franske GDF Suez 9 %.
Nord Stream 2 med to 1234 km lange rørledninger mellom Ust-Luga i Russland og Greifswald i Tyskland ble lagt 2018–2021.[3] Den 22. februar 2022 stanset den tyske kansleren Olaf Scholz godkjenningsprosessen av Nord Stream 2 som et svar på den sikkerhetspolitiske situasjonen i forbindelse med den russisk-ukrainske krisen 2021–2022.[4]
Den 31. august 2022 stoppet Gazprom gassleveransen gjennom Nord Stream 1, først for tre dager deretter på ubestemt tid.[5]
Gasslekkasjer i 2022[rediger | rediger kilde]
Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både Nordstream 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk økonomisk sone. Det ble 26. september oppdaget tre lekkasjer: en fra Nord Stream 2 sørøst for Bornholm og lekkasjer fra både Nord Stream 1 og 2 nordøst for Bornholm. Dagen etter ble det oppdaget en fjerde lekkasje, fra Nord Stream 1 nordøst for Bornholm.[6] Lekkasjene skjedde i internasjonalt farvann.
Seismologer registrerte samme dag to kraftige eksplosjoner ved rørledningene. Den første ble registrert klokken 0203, den andre klokken 1903. Den sterkeste hadde en styrke på 2,3.[7] Rørledningene transporterte ikke gass ved hendelsen, men var trykksatt med gass.
Det har fra flere hold blitt antatt at lekkasjen ble forårsaket av en sabotasje.[8][9]
27. september meldte Jonas Gahr Støres regjering at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet.[10]
Den 5. oktober 2022 meldte russiske myndigheter at det ene røret i Nord Stream 2 var helt.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «UPDATE 1-Nord Stream to finish 1st gas pipeline Thursday». Reuters (engelsk). 4. mai 2011. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ «Nord Stream Pipeline - Introduction». www.wermac.org. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Soldatkin, Vladimir; Kobzeva, Oksana (17. desember 2021). «Nord Stream 2 starts filling second pipe with natural gas». Reuters (engelsk). Besøkt 5. mars 2022.
- ^ «Tyskland stanser Nord Stream 2-prosjektet». e24.no. Besøkt 27. februar 2022.
- ^ NRK (16. desember 2017). «Gassrørledningen Nord Stream». NRK. Besøkt 22. september 2022.
- ^ «Registrert i Norge: - Dette er store ekslosjoner». TV 2 (norsk). 27. september 2022. Besøkt 29. september 2022.
- ^ «Registrert kraftige eksplosjoner ved Nord Stream-ledninger: – Noen som vet hva de gjør». e24.no. Besøkt 5. oktober 2022.
- ^ «Sabotage suspected over leaks in Nord Stream gas pipelines». Le Monde.fr (engelsk). 27. september 2022. Besøkt 27. september 2022.
- ^ «Registrert kraftige eksplosjoner ved Nord Stream-ledninger: – Noen som vet hva de gjør». e24.no. Besøkt 27. september 2022.
- ^ «PST slo alarm om økt trussel mot norsk olje og gass i mars - nå skjepes beredskapen». www.aftenposten.no. Besøkt 27. september 2022.
- ^ «Ukraine-Liveticker: Medien: Neues Massengrab in der Ostukraine gefunden». web.archive.org. 6. oktober 2022. Besøkt 13. oktober 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nord Stream – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nord Stream offisielt nettsted (engelsk, russisk og tysk)
- (en) Sweden and the NEGP: A Pilot Study of the North European Gas Pipeline and Sweden’s Dependence on Russian Energy, Base data report by Robert L. Larsson. June 2006
- (en) Protect the Baltic Sea A petition demanding an independent environmental impact assessment of the Nord Stream gas pipeline project.
