Valerij Zaluzjnyj
| Valerij Zaluzjnyj | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. juli 1973[1] (52 år)Novohrad-Volynskyj[1] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militær befalingshavende, diplomat, forfatter, general | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. (2023; utdannet ved: National University “Odesa Law Academy”, studieretning: juss) | ||
| Utdannet ved | Ukrainas nasjonale forsvarsuniversitet (Ivan Chernyakhovsky) National University of Ostroh Academy Odesa Military Academy | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Fortjenstkorset (2022)
Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse Medaljen for Ukrainas 20 års selvstendighet Medalje "Ti års tjeneste for Ukrainas forsvar" Medalje "Femten års tjeneste for Ukrainas forsvar" Bohdan Khmelnytskyjs orden Veteranmedaljen Helt av Ukraina (2024)[2] Helt av Ukraina, gullstjerneordenen (2024)[2] Vytiskorsets orden Ærespistolen | ||
| Troskap | Ukraina | ||
| Våpenart | Den ukrainske hæren | ||
| Militær grad | General of Army of Ukraine (4. mars 2022)[3] | ||
| Kommandoer | 24. mekaniserte brigade, 51. mekaniserte brigade, Operasjonskommando Nord | ||
| Deltok i | Krigen i Donbas, Russlands invasjon av Ukraina 2022 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Valerij Fedorovytsj Zaluzjnyj[a] (født 1973) er en ukrainsk offiser. Han var Ukrainas forsvarssjef fra 27. juli 2021 til 8. februar 2024 og på samme tid medlem av det nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Valerij Zaluzjny ble født i Novohrad-Volynskyj i 1973 som sønn av en sovjetisk yrkesoffiser. Han ble uteksaminert fra byskolen i 1989 og deretter fra teknisk skole for maskinteknikk i hjembyen.[5]
Ukrainas forsvarsmakt
[rediger | rediger kilde]Valerij Zaluzjny fullførte militærakademiet i Odesa i 1997, og gikk deretter gradene som troppsbefal, kompanisjef og bataljonssjef. Fra 2005 til 2007 studerte han ved Ukrainas nasjonale militærakademi. Fra 2009 til 2012 var han brigadesjef for den 51. mekaniserte brigade.[6]
Zaluzjnyj tilhører en generasjon av militære offiserer som har hatt hele sin militære karriere i Ukrainas forsvar, og dermed ikke har bakgrunn fra Sovjetunionens røde armé. Under hans ledelse har prosedyrer og ledelsesprinsipper fra NATO blitt innført i det ukrainske forsvar, og sentralistiske styringsprinsipper forbundet med arven fra sovje-hæren avskaffet.[7][8]
Fordi han var oppført på en internasjonal liste som ettersøkt av Russland, ble Zaluzjnyj i 2019 tatt i forvaring på Brussels internasjonale lufthavn, da han ankom til Belgia for å delta i et NATO-toppmøte. Mens han var i varetekt hos Interpols ringte han den ukrainske ambassadøren til NATO, som fikk avklart situasjonen.[9][10]
Fra Russlands angrep i 2024
[rediger | rediger kilde]Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble Zaluzjnyj forfremmet til den høyeste militære graden i Ukrainas forsvar, general.
Under hans ledelse var de ukrainske væpnede styrkene i stand til å motvirke fremrykningen av russiske styrker i mange deler av landet, spesielt rundt hovedstadsregionen, gjennom en blanding av konvensjonell krigføring med forsinkelse og jaktkamp i tråd med det østerrikske forsvarskonsept av romforsvar og ved å hindre og ødelegge russiske forsyninger.[11] Han hadde stolt på massebruk av panservernraketter og gjort trening på dem til en sentral del av krigsforberedelsene, noe som bidro betydelig til suksessene i forsvaret.
Han fikk anerkjennelse for den dyktighet han utviste ved å tilpasse styrkene til de raske forandringer på slagmarken ved effektiv delegering og informasjonsinnhentelse under den russiske invasjonen.[12]
I 2022 ble Zaluzjnyj av Time kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer.[13]
I byen Pokrov ble Gorkij-gaten omdøpt Zaluzjnyj-gaten i mai 2022[14]
I november 2023 kommenterte Valerij Zaluzjnyj relativt detaljert krigføringen i den russisk-ukrainske krig i en gjesteartikkel for The Economist, om hvordan Ukraina måtte gå frem for å kunne seire. Han omtalte blant annet hvilke deler av krigføringen der de ukrainske væpnede styrkene var svakere enn de russiske væpnede styrker (luft- og dronekrigføring, elektronisk krigføring, motbatteriild), hvilket utstyr og tjenester det ukrainske militæret trengte fra de allierte for å dekke sine egne underskudd av krigføring (fly, stroboskoper, moderne attrapper, tettere samarbeid innen elektronisk rekognosering, droneforsvarssystemer, bedre GPS-kontroll ved bruk av antenner, artilleri-rekognoseringsteknologi, ny eller eksperimentell mineryddingsteknologi), og hva den ukrainske militæret har til hensikt å gjøre for å beskytte sin egen reserve for mobiliseringer.[15]
Etter at han ble avløst som øverstkommanderende i februar 2024 ble han kåret til en Helt av Ukraina.[16]
Utnevnelser
[rediger | rediger kilde]- Generalmajor (23. august 2017)
- Generalløytnant (24. august 2021)
- General (4. mars 2022)[17][18]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Helt av Ukraina (9. februar 2024)[19]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ ukrainsk: Валерій Федорович Залужний
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 www.mil.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ↑ https://twitter.com/DefenceU/status/1499904884950421509/.
- ↑ «Lieutenant General Valerii ZALUZHNYI». Ministry of Defence of Ukraine. Besøkt 27. februar 2022.
- ↑ Wolfram Weimer: Person der Woche: Saluschnyj. Der Helden-General, der Russland besiegt. I: ntv, 14. september 2022.
- ↑ «У найбільшої військової частини у Волинській області новий командир!». blogs.korrespondent.net (på ukrainsk).
- ↑ «Ukraine's top soldier runs a different kind of army from Russia's»
. The Economist. - ↑ «Генерал Валерій Залужний. Що відомо про нового головнокомандувача ЗСУ» (på ukrainsk). BBC News Україна.
- ↑ «To defeat Russia, Ukraine's top commander pushes to fight on his terms». The Washington Post (på engelsk). 14. juli 2023. Besøkt 14. juli 2023.
- ↑ Андрій Стець.Головнокомандувач ЗСУ розповів, як у 2019 році у Брюсселі його затримав Інтерпол, Zaxid.net, 14.07.2023
- ↑ Rewert Hoffer (12. mars 2022). «Die ukrainische Armee verdankt ihren Erfolg auch ihrem Oberbefehlshaber». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). Besøkt 10. april 2022.
- ↑ «'We hit them with slingshots': Ukraine's 'iron general' shows his mettle». Financial Times. 18. november 2022.
- ↑ «Valeriy Zaluzhnyy: The 100 Most Influential People of 2022». Time (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. oktober 2022. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ «Вулиці Бориса Джонсона та Бориса Мозолевського: у Покрові затвердили нові назви вулиць та провулків (ОНОВЛЕНО) - "Нове місто + ТВ"». Нове місто + ТВ (på russisk). 28. mai 2022. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ The commander-in-chief of Ukraine’s armed forces on how to win the war.
- ↑ Martin Fornusek (9. februar 2024). «Zelensky grants Hero of Ukraine award to Zaluzhnyi». The Kyiv Independent.
- ↑ Twitter https://twitter.com/defenceu/status/1499904884950421509/. Besøkt 1. juni 2022.
- ↑ «President: History will forever remember Ukraine’s response to Russia’s invasion». www.ukrinform.net (på engelsk). Besøkt 1. juni 2022.
- ↑ «УКАЗ ПРЕЗИДЕНТА УКРАЇНИ №61/2024».
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Valerii Zaluzhnyi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons