Valerij Zaluzjnyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valerij Zaluzjnyj
Født8. juli 1973[1]Rediger på Wikidata (50 år)
Novohrad-Volynskyj[1]
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUkrainas nasjonale forsvarsuniversitet (Ivan Chernyakhovsky)
Ostroh Academy
Odesa Military Academy
NasjonalitetSovjetunionen
Ukraina
Utmerkelser
9 oppføringer
Det militære hederskorset (2022)
Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse
Medaljen for Ukrainas 20 års selvstendighet
Medalje "Ti års tjeneste for Ukrainas forsvar"
Medalje "Femten års tjeneste for Ukrainas forsvar"
Bohdan Khmelnytskyjs orden
Veteranmedaljen
Helt av Ukraina (2024)[2]
Helt av Ukraina, gullstjerneordenen (2024)[2]
TroskapUkraina
VåpenartDen ukrainske hæren
Militær gradGeneral (4. mars 2022)[3]
Kommandoer24. mekaniserte brigade, 51. mekaniserte brigade, Operasjonskommando Nord
Deltok iKrigen i Donbas, Russlands invasjon av Ukraina 2022
IMDbIMDb
Signatur
Valerij Zaluzjnyjs signatur

Valerij Fedorovytsj Zaluzjnyj[a] (født 1973) er en ukrainsk offiser. Han var Ukrainas forsvarssjef fra 27. juli 2021 til 8. februar 2024 og på samme tid medlem av det nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Valerij Zaluzjny ble født i Novohrad-Volynskyj i 1973 som sønn av en sovjetisk yrkesoffiser. Han ble uteksaminert fra byskolen i 1989 og deretter fra teknisk skole for maskinteknikk i hjembyen.[5]

Ukrainas forsvarsmakt[rediger | rediger kilde]

Valerij Zaluzjny fullførte militærakademiet i Odesa i 1997, og gikk deretter gradene som troppsbefal, kompanisjef og bataljonssjef. Fra 2005 til 2007 studerte han ved Ukrainas nasjonale militærakademi. Fra 2009 til 2012 var han brigadesjef for den 51. mekaniserte brigade.[6]

Zaluzjnyj tilhører en generasjon av militære offiserer som har hatt hele sin militære karriere i Ukrainas forsvar, og dermed ikke har bakgrunn fra Sovjetunionens røde armé. Under hans ledelse har prosedyrer og ledelsesprinsipper fra NATO blitt innført i det ukrainske forsvar, og sentralistiske styringsprinsipper forbundet med arven fra sovje-hæren avskaffet.[7][8]

I følge et intervju med The Washington Post, ble Zaluzhnyj i 2019 tatt i forvaring på Brussels internasjonale lufthavn, da han ankom til Belgia for å delte i et NATO-toppmøte. HrGrunnen var at han var bliitt oppført på en intgernasjonal liste over ettersøkt etter begjæring fra Rossland. Mens han var i Interpols varetekt klarte han å få telefonert med den ukrainske ambassadør til NATO, som så klarte å avklare situasjonen.[9][10]

Fra Russlands angrep i 2024[rediger | rediger kilde]

Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble Zaluzjnyj forfremmet til den høyeste militære graden i Ukrainas forsvar, general.

Under hans ledelse var de ukrainske væpnede styrkene i stand til å motvirke fremrykningen av russiske styrker i mange deler av landet, spesielt rundt hovedstadsregionen, gjennom en blanding av konvensjonell krigføring med forsinkelse og jaktkamp i tråd med det østerrikske forsvarskonsept av romforsvar og ved å hindre og ødelegge russiske forsyninger.[11] Han hadde stolt på massebruk av panservernraketter og gjort trening på dem til en sentral del av krigsforberedelsene, noe som bidro betydelig til suksessene i forsvaret.

Han fikk anerkjennelse for den dyktighet han utviste ved å tilpasse styrkene til de raske forandringer på slagmarken ved effektiv delegering og informasjonsinnhentelse under den russiske invasjonen.[12]

I 2022 ble Zaluzjnyj av Time kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer.[13]

I byen Pokrov ble Gorkij-gaten omdøpt Zaluzjnyj-gaten i mai 2022[14]

I november 2023 kommenterte Valerij Zaluzjnyj relativt detaljert krigføringen i den russisk-ukrainske krig i en gjesteartikkel for The Economist, om hvordan Ukraina måtte gå frem for å kunne seire. Han omtalte blant annet hvilke deler av krigføringen der de ukrainske væpnede styrkene var svakere enn de russiske væpnede styrker (luft- og dronekrigføring, elektronisk krigføring, motbatteriild), hvilket utstyr og tjenester det ukrainske militæret trengte fra de allierte for å dekke sine egne underskudd av krigføring (fly, stroboskoper, moderne attrapper, tettere samarbeid innen elektronisk rekognosering, droneforsvarssystemer, bedre GPS-kontroll ved bruk av antenner, artilleri-rekognoseringsteknologi, ny eller eksperimentell mineryddingsteknologi), og hva den ukrainske militæret har til hensikt å gjøre for å beskytte sin egen reserve for mobiliseringer.[15]

Etter at han ble avløst som øverstkommanderende i februar 2024 ble han kåret til en Helt av Ukraina.[16]

Utnevnelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ ukrainsk: Валерій Федорович Залужний

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.mil.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://twitter.com/DefenceU/status/1499904884950421509/.
  4. ^ «Lieutenant General Valerii ZALUZHNYI». Ministry of Defence of Ukraine. Besøkt 27. februar 2022. 
  5. ^ Wolfram Weimer: Person der Woche: Saluschnyj. Der Helden-General, der Russland besiegt. I: ntv, 14. september 2022.
  6. ^ «У найбільшої військової частини у Волинській області новий командир!». blogs.korrespondent.net (ukrainsk). 
  7. ^ «Ukraine's top soldier runs a different kind of army from Russia's». The Economist. 
  8. ^ «Генерал Валерій Залужний. Що відомо про нового головнокомандувача ЗСУ» (ukrainsk). BBC News Україна. 
  9. ^ «To defeat Russia, Ukraine's top commander pushes to fight on his terms». The Washington Post (engelsk). 14. juli 2023. Besøkt 14. juli 2023. 
  10. ^ Андрій Стець.Головнокомандувач ЗСУ розповів, як у 2019 році у Брюсселі його затримав Інтерпол, Zaxid.net, 14.07.2023
  11. ^ Rewert Hoffer (12. mars 2022). «Die ukrainische Armee verdankt ihren Erfolg auch ihrem Oberbefehlshaber». Neue Zürcher Zeitung (tysk). Besøkt 10. april 2022. 
  12. ^ «'We hit them with slingshots': Ukraine's 'iron general' shows his mettle». Financial Times. 18. november 2022. 
  13. ^ «Valeriy Zaluzhnyy: The 100 Most Influential People of 2022». Time (engelsk). Besøkt 3. juni 2022. 
  14. ^ «Вулиці Бориса Джонсона та Бориса Мозолевського: у Покрові затвердили нові назви вулиць та провулків (ОНОВЛЕНО) - "Нове місто + ТВ"». Нове місто + ТВ (russisk). 28. mai 2022. Besøkt 3. juni 2022. 
  15. ^ The commander-in-chief of Ukraine’s armed forces on how to win the war. 
  16. ^ Martin Fornusek (9. februar 2024). «Zelensky grants Hero of Ukraine award to Zaluzhnyi». The Kyiv Independent. 
  17. ^ Twitter https://twitter.com/defenceu/status/1499904884950421509/. Besøkt 1. juni 2022. 
  18. ^ «President: History will forever remember Ukraine’s response to Russia’s invasion». www.ukrinform.net (engelsk). Besøkt 1. juni 2022. 
  19. ^ «УКАЗ ПРЕЗИДЕНТА УКРАЇНИ №61/2024». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]