DS «Donau»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Donau»
Donau NDL.jpg
Generell info
Skipstype Lastebåt
Bygget 1929 ved Deschimag, Vulkanwerft, Hamburg
Flaggstat Tyskland Tyskland
Rederi Hamburg Süd
Status Senket ved påmontert sprengladning
Sjøsatt 25. mars 1929
Jomfrutur 6. juni 1929
Kallesignal QMJS, etter 1934 DOBR
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 166,4 meter
Bredde 19,39 meter
Dypgående 8,5
Hovedmaskin 6 500 Hk (4 781 kW)
Ytelse ? Knop
Tonnasje 9026 bruttotonn
Mannskap 73

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Donau» var et transportskip som ble brukt av den tyske Kriegsmarine mellom Tyskland og Norge under den andre verdenskrig. Skipet ble bygget i 1929 i Hamburg, og tonnasjen var 9 025 bruttoregistertonn.[1] Skipet er kjent for å ha stått for den største enkeltdeportasjonen av norske jøder under krigen. 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet til konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Bare ni av disse kom levende tilbake.

DS «Donau» var eid av rederiet Norddeutscher Lloyd i Bremen og ble rekvirert for krigstjeneste av Kriegsmarine-Dienststelle Hamburg, og ble deretter utstyrt med luftvernskyts og synkeminer. Hun ble satt i drift som troppetransport fra Østfronten via Stettin til Oslo og tilbake.

Deportasjon av de norske jødene[rediger | rediger kilde]

26. november 1942 ble 532 jødiske fanger brakt ombord på skipet ved Utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo[2], fordelt på 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.[3] I Tyskland gikk turen videre med tog til Auschwitz, og bare ni menn blant denne gruppen overlevde krigen.[4]

Skipet var under kommando av SS-Untersturmführer Klaus Grossmann og Oberleutnant Manig. Kvinner og menn ble skilt da de kom ombord og plassert i separate lasterom. De sanitære forholdene ombord var dårlige, og noen fanger ble mishandlet av soldatene.

Senking[rediger | rediger kilde]

På eller rett før 16. januar 1945 (natt til 16. januar ifølge Hjeltnes[5]) festet Roy Nilsen fra Milorg og Max Manus fra Kompani Linge ti tidsinnstilte limpet-miner (mine festet med magneter) under vannlinjen på skroget mens skipet lå til kai i Oslo. Meningen var at bomben skulle gå av ute i åpent hav etter at Donau hadde forlatt Oslofjorden, men fordi skipet ble forsinket gikk bomben av før det nådde Drøbak. Da skipet ikke ennå hadde nådd åpen sjø, greide den tyske kapteinen å sette skipet på grunn før hun sank helt. Det var 1500 tyske soldater og 450 hester ombord. Skipet ble stående i 40° vinkel på 40 meters dyp med akterenden ned og halve skroget under vann.[6][7]

En viktig grunn til at skipet ble senket var at det i denne perioden ble brukt til troppetransport av tyske styrker fra Norge for at de skulle settes inn andre steder, særlig på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen i Norge å forhindre at tyskerne skulle kunne forsterke sine kampfronter - flest mulig tyske styrker skulle bevares i Norge.

Syv år senere ble vraket trukket av grunn og tauet til Bremerhaven for opphugging.[8] Ifølge Hjeltnes ble vraket i mars-april 1952 registrert som «Bergensiana» og slept til dokk ved Akers Mek. Reparasjon ble vurdert, men i august 1952 ble skipet slept til Hamburg og hugget opp. En liten skipsklokke ble tatt var på av Lingeklubben, mens hovedskipsklokken var lenge ved Hjemmefrontmuseet før den ble overført til HL-senteret i 2014.[5][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Shipslist – Nord-deutscher Lloyd (se Donau (2) Besøkt 19. desember 2008
  2. ^ «D/S Donau». HL-Senteret. Besøkt 27. mars 2008. 
  3. ^ Tormod Strand (26 November 2012) 70 år siden det norske holocaust NRK.
  4. ^ Vibeke Buan (26 November 2012) 532 jøder ble ført om bord på Donau. Bare 9 kom tilbake. Aftenposten.
  5. ^ a b Hjeltnes, Guri (8. april 2014). «Fangeskipet Donaus siste reis». Aftenposten. 
  6. ^ Dahl, Hans Fredrik mfl. (red.) (1995). Norsk krigsleksikon. Oslo: Cappelen. ISBN 8202141389. 
  7. ^ «Donau – tysk lasteskip». Store norske leksikon. Besøkt 19. februar 2016. 
  8. ^ Kristian Ottosen (1994). I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Oslo: Aschehoug. s. 72. ISBN 82-03-26049-7. 
  9. ^ «Hentet Donaus skipsklokke». Akershus Amtstidende. 7. februar 2014.