DS «Hestmanden»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Hestmanden»
Bredalsholmen hestmanden IMG 1369.JPG
Til kai ved Bredalsholmen i mars 2013
Generell info
Andre navn 1955–1979: «Vegafjord»
Skipstype Stykkgodsskip
Bygget 1911 ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri, Bergen
Flaggstat Norge Stokmarknes, Sandnessjøen
Rederi 1911–1955: VDS
1955–1979: Høvding Skipsopphugging
1979–1992: Norsk Veteranskibsklub
1992– ––––: Stiftelsen Hestmanden
Status Verneverdig. Restaurert
Kallesignal LECN
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 195,6 fot
Bredde 30 fot
Dypgående 15,8 fot
Toppfart 8 knop
Hovedmaskin Trippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse 550 ihk
Tonnasje 979 brt
Lasteevne 1 260 dødvekttonn
Passasjerer 100

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Hestmanden» er et norsk dampdrevet lasteskip med passasjerkapasitet, nå museumsskip – Norsk krigsseilermuseum – som krigsminnesmerke over krigsseilerne. Skipet var byggenummer 104 ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1911 der hun ble satt inn i kystgodsruten. VDS hadde som tradisjon å oppkalle skipene sine etter geografiske navn fra Nord-Norge. Hestmannen er en fjellformasjon på Hestmannøy i Nordland fylke.

«Hestmanden» kom uskadet gjennom både første og andre verdenskrig (i Nortraships flåte i sistnevnte), og fortsatte i VDS sin tjeneste til hun ble solgt til Høvding Skipsopphugging i 1955. Etter å ha ligget i opplag siden 1965, ble skipet i 1979 kjøpt av Norsk Veteranskibsklub, og i 1982 begynte restaureringsarbeidet. Arbeidet stoppet imidlertid opp, men i 1995 førte offentlige midler til at arbeidet kom i gang igjen. DS «Hestmanden» er det eneste gjenværende lasteskipet av Nortraships flåte,[1] og ble i 1996 erklært verneverdig av Riksantikvaren.[2]

Skipet representerer både norsk maritim historie og krigshistorie fra første halvdel av forrige århundre. Skipet ble i september 2011 sjøsatt etter å ha blitt restaurert ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. Antikvarisk restaurering av DS «Hestmanden» kostet 80 millioner kroner alene over Riksantikvarens budsjett.[3] Med alle tilskudd fra Riksantikvaren, departementer, fylkeskommuner og kommuner er samlet prislapp for hele restaureringsarbeidet på nærmere 140 millioner kroner, noe som gjør Hestmanden til tidenes desidert største norske fartøyvernprosjekt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vesteraalens Dampskibsselskab[rediger | rediger kilde]

DS «Hestmanden» i 1936

DS «Hestmanden» ble bygd på bestilling fra Vesteraalens Dampskibsselskab og overlevert 23. september 1911 etter en byggetid på cirka ett år. Skipet ble satt inn i kystgodsruten mellom Bergen og Tromsø før hun mellom 1915 og 1917 gikk i Nordsjøfart med kull mellom England og Frankrike. Under første verdenskrig var «Hestmanden» utleid til britiske myndigheter, og gikk med britisk mannskap i britiske farvann, samt i konvoifart på blant annet Frankrike og Arkhangelsk i Russland. Fra 1924 og frem til krigsutbruddet i 1940 seilte skipet i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes, med en og annen tur til Petsamo i Finland (dagens Petsjenga i Russland).

Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Hestmanden» på nordgående i kystgodsruten. Skipet ble etter kort tid rekvirert av den norske marinen for å transportere forsyninger og mannskap nord for frontlinjen i Nord-Norge. Etter en måneds tid ble skipet frigitt, og var på Svalbard for å laste kull da det ble klart at den norske regjeringen ville kapitulere. DS «Hestmanden» ble sammen med andre handelskip som ikke var i tysk-kontrollert farvann beordret til Storbritannia. Skipet ble sammen med Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Nova» eskortert til Færøyene, og derfra videre via Orknøyene til Clyde i Skottland, hvor hun ankom 4. juli 1940. Resten av krigen var skipet underlagt Nortraships kontroll, og seilte stort sett i konvoier i britisk farvann – bortsett fra en konvoi til ReykjavíkIsland sommeren 1941.[4] I juni 1945 var «Hestmanden» det første norske skipet som gikk fra Oslo til Finnmark med forsyninger til gjenoppbyggingen.

Årene i krigstjeneste med minimalt vedlikehold hadde satt sine spor, og i 1946 ble «Hestmanden» sendt til Akers mekaniske verksted for ombygging og modernisering. Skipet ble satt i fart igjen i 1947 og gikk hovedsakelig i kystgodsruten frem til 1955.

Høvding Skipsopphugging[rediger | rediger kilde]

I 1955 kjøpte Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen skipet og døpte henne om til «Vegafjord». Høvding Skipsopphugging hadde kjøpt rettighetene til tyske skipsvrak og skipslast langs norskekysten. «Vegafjord» deltok i blant annet hevingen av den tyske ubåten U-843 som ble en innbringende hevingsoperasjon for bergingsselskapet. Skipet deltok også i opprydningsarbeidet etter krigen, og fraktet mye skrapmetall ut av landet. DS «Vegafjord» var i drift frem til 1964 da hun ble lagt i opplag. Høvding Skipsopphugging var klar over skipets historiske verdi, og tok i sin tid kontakt med Norsk Sjøfartsmuseum for å diskutere bevaring, men bevaringsforslaget fikk ikke støtte.[5] Skipet ble imidlertid ikke hugget opp, men ble i stedet liggende i opplag i nærheten av Sandnessjøen.

Veteranskip[rediger | rediger kilde]

Til kai i Kristiansand i 2012

I 1979 ble fartøyet kjøpt og reddet fra opphugging av Norsk Veteranskibsklub. Petter Olsen bidro med nødvendig finansiering[6], og i 1982 ble skipet slept til Trondheim. Sangen «Hestmann» av Hans Rotmo stammer fra da hun lå til kai i Nedre Elvehavn. I Trondheim ble hun satt i dokk hos TMV. Restaureringsarbeidet ble igangsatt i 1983 og frem til 1987 ble det gjennomført et «møllposeprosjekt» for å sikre båten og stoppe forfallet. Skroget ble sandblåst og malt utvendig og delvis innvendig. Det ble bygget tett tak over hele båten. Konservering i maskinrom og innredning ble påbegynt. Mangel på økonomiske midler gjorde at arbeidet i Trondheim ikke kom lengre enn til å begrense ytterligere forfall. I 1992 ble DS «Hestmanden» slept til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand, som under ledelse av Gunnar Eikli gikk til verks for å skaffe bevilgninger for restaureringen. I forbindelse med 50-års jubileet for frigjøringen i 1995 fikk Gunnar Eikli Stortinget til å bevilge 5 millioner til restaureringen av fartøyet, under forutsetning av at skipet skulle være et seilende krigsminnesmerke over krigsseilerne. I 1996 ble DS «Hestmanden» erklært verneverdig av riksantikvaren, og 26. april samme år ble hun overtatt av Stiftelsen Hestmanden. Målsettingen var å restaurere skipet til 1947-stand etter antikvariske retningslinjer og å tilrettelegge for besøkende.

I 2002 var skroget ferdig restaurert, og arbeidet ble konsentrert om maskinrom, dekk og overbygg. Trearbeidet ble utført i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter. I 2007 ble det museale ansvaret overtatt av Vest-Agder-museet. Restaureringsarbeidet viste seg å bli dyrere og mer tidkrevende enn forutsett. Arbeidet stoppet opp i slutten av 2008 i påvente av revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette ble lagt fram 16. mai 2009, men inneholdt ikke bevilgninger til å fortsette restaureringsarbeidet. I slutten av 2009 ble tre verne-alternativer vurdert: seilende skip, fast oppankret ved kai, eller satt på land i eget vernebygg.[7] I 2010 ble konsolideringen med Vest-Agder-museet opphevet og ansvaret for museal virksomhet overdratt til Stiftelsen Arkivet, Kristiansand. 23. september 2011 ble «Hestmanden» sjøsatt etter å blitt restaurert «skrogferdig» ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter.[8] Skipet er malt i Nortraships grå kamuflasjefarge. Skipet skal ligge forankret som museumsskip foran Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. 22. november 2011 ble skipet døpt på nytt av gudmor Kathrine Høvding, i nærvær av H.M. Kong Harald og 240 krigsseilere fra andre verdenskrig.[9][10] En venneforening ble etablert. «Hestmanden» ble senere flyttet til ny plassering ved Smiths kai.

Krigsseilermonument[rediger | rediger kilde]

I 2015 ble ansvaret for skipet igjen overført til Vest-Agdermuseet, og har fått sin faste kaiplass ved Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter. Med 15 millioner friske kroner i ryggen jobber museet nå på spreng for å få ferdig dampkjele og realisere utstillinger ombord. Målet er å åpne for publikum i løpet av sommeren 2017.

Stiftelsen Hestmanden står fortsatt som formell eier av skipet mens Vest-Agdermuseet har totalansvaret for både vedlikehold, drift og formidling. I stiftelsens formålsparagraf pekes det på fire overordnede emner for utstillingene, arrangementene og forskningen som skal drives. D/S Hestmanden skal i følge disse:

  • være et minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene
  • bli et møtested for fredsarbeid og kulturutveksling
  • dokumentere norsk skipsbygging, skipsfart og norske sjøfolks arbeidsforhold i første halvdel av 20. århundre
  • gi kunnskap om og opplevelse av vår maritime kulturarv

Disse fire punktene angir så retningslinjene for formidlingsarbeidet for D/S «Hestmanden» som Minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene.

Den 26. juni 2017 ble D/S «Hestmanden» offisielt åpnet som Norsk krigsseilermuseum av forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.[11][12] Skipet lå da ved konserthuset Kilden i Kristiansand.[13]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Dekket sett fra babord brovinge

DS «Hestmanden» er bygd som baklader – det vil si med overbygg og maskinrom plassert akter. Skroget er bygd av klinkede stålplater, og dekket er av tre. Lengde mellom stevner er 185 fot. Ved levering var tonnasjen 979 bruttoregistertonn, og lasteevnen var 1 260 dødvekttonn. Maskinen er en Laxevaag trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 550 ihk (indikerte hestekrefter). Kjelen er en kullfyrt skottekjele med tre fyrganger. DS «Hestmanden» hadde passasjerkapasitet på 100.

På 1920-tallet fikk skipet påbygd toppbro, og senere også innebyggede brovinger. I 1930-årene ble lastebommene oppgradert med blant annet en tungløftbom som alene kunne løfte 10 tonn. Dette gjorde at skipet kunne losse og laste tyngre kolli i havner med liten krankapasitet. I 1946–1947 ble «Hestmanden» oppgradert og modernisert ved Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Kjelen ble konvertert fra kullfyring til oljefyring, noe som gjorde at mannskapslugarene forut kunne flyttes akter der kullbaksene tidligere hadde vært. Broen ble innredet til kapteinslugar, salong og to passasjerlugarer, og nytt styrhus ble bygget oppå. Skipet ble ommålt til 755 bruttoregistertonn med tonnasjeluke.

Dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]

I november 2012 kom dokumentarfilmen «Hestmanden» - The Lucky Ship om DS «Hestmanden». Filmen er produsert av FilmReflex, og handler om skipets dramatiske tid til sjøs. Filmen fikk terningkast 5 av avisen Fædrelandsvennen[14].

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

DS «Hestmanden» og DS «Styrbjørn» i Oslo under Kyststevnet 2014
  • 1911: Overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS).
  • 1913: Første utenriksseilas.
  • 1917: (første verdenskrig) Utleid til britiske myndigheter.
  • 1919: Leiekontrakten avsluttet, skipet returnert til VDS.
  • 1940: (andre verdenskrig) Gikk til Skottland i juni og ble innlemmet i Nortraship.
  • 1947: Ombygd og modernisert ved Akers Mekaniske Verksted, Oslo.
  • 1955: Solgt til Høvding Skipsopphugging og omdøpt «Vegafjord».
  • 1965: Lagt i opplag.
  • 1979: Kjøpt og reddet av Norsk Veteranskibsklub, finansiert av Petter Olsen.
  • 1982: Slept til Trondheim, frem t.o.m. 1986 «møllposeprosjekt» for å stoppe videre forfall
  • 1992: Slept til Bredalsholmen i Kristiansand. Arbeidet startet med å få bevilget penger for restaurering.
  • 1995: Stortinget ga DS «Hestmanden» status som krigsminnesmerke.
  • 1996: Erklært verneverdig av riksantikvaren, Stiftelsen Hestmanden overtar skipet.
  • 2002: Skroget ferdig restaurert.
  • 2008: Restaureringsarbeidet stoppet opp på slutten av året grunnet manglende bevilgninger.
  • 2011: Sjøsatt og døpt på nytt etter restaurering, begge deler eksakt hundre år etter første gang.
  • 2012: Filmen om «Hestmanden» ble ferdig produsert i november
  • 2017: Offisielt åpnet som Norsk krigsseilermuseum

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «D/S Hestmanden tilbake i ny prakt», Miljøverndepartementet, 23. september 2011
  2. ^ Riksantikvaren – Fartøyvernlista (pdf). Oppdatert 16. desember 2009[død lenke] Besøkt 8. mars 2010
  3. ^ «Krigsseilere feirer Hestmanden». Riksantikvaren. 22. november 2011. Besøkt 2011-11-224.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ Warsailors.com – Hestmanden. (engelsk) Besøkt 7. mars 2010
  5. ^ Gunnar Eikli – Mellom verneverdier og brukshensyn i utviklingen av lastedamperen HESTMANDEN til museums- og kulturskip (pdf). (side 14) Besøkt 7. mars 2010.
  6. ^ Norsk Veteranskibsklub: Hestmandens 100-årsjubileum (av Eivind Lande) Besøkt 10. mars 2015
  7. ^ Vest-Agder-museet - Vernealternativ utredes Besøkt 7. mars 2010
  8. ^ «Nå flyter Hestmanden». fvn.no. 22. september 2011. Besøkt 23. september 2011. 
  9. ^ «– Stor dag for krigsseilerne». 22. november 2011. Besøkt 22. november 2011. 
  10. ^ «Inviterer alle krigsseilerne». fvn.no. 10. september 2011. Besøkt 23. september 2011. 
  11. ^ «Inn- og utdokking av MF Folgefonn og DS Hestmanden». www.bredalsholmen.no. Besøkt 5. juli 2017. 
  12. ^ Forsvarsdepartementet (29. juni 2017). «Forsvarsministerens tale til åpningen av D/S Hestmanden». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. juli 2017. 
  13. ^ «Kristiansand kommune - Offisiell åpning av D/S Hestmanden». www.kristiansand.kommune.no. Besøkt 5. juli 2017. 
  14. ^ Hestmanden.com: Faksimile av Fædrelandsvennens filmanmeldelse 8. november 2012 Besøkt 8. mai 2014

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]