Avatamsakasutraen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Side av Avataṃsaka sūtraen fra dynastiet Xixia

Avataṃsaka sūtraen (devanagari: अवतम्सक सूत्र) er den nest største teksten i mahāyāna-buddhismen. I størrelse er den bare overgått av Prajñāpāramitā i 100,000 vers. Avataṃsaka sūtraen har vært en av de mest innflytelsesrike tekster i kinesisk, koreansk og japansk buddhisme. I klosterkomplekset Borobudur, Java, er det også inngravert 460 relieffer fra Gaņdhavyū, som er den lengste delen av teksten.

Språk Navn
Tibetansk Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo
Mongolsk
Kinesisk Dàfāngguăngfó Huáyán Jīng (大方廣佛華嚴經)
Koreansk Hwa-eom gyeong (화엄경)
Japansk Kegon Kyō (けごんぎょう)
Vietnamesisk Đại Phương Quảng Phật Hoa Nghiêm kinh

Avataṃsaka er sanskrit og betyr «blomsterkrans» eller «blomster-dekorasjon». I vestlige språk er den blitt kalt «blomsterkrans sūtraen» eller «blomsterdekorasjon-teksten». Av tekstens 45 kapitler, er bare to bevart på sanskrit (Daśabhūmika sūtra og Gaņdhavyū). Til gjengjeld utgjør disse to kapitlene omtrent en tredjedel av hele teksten.

Det er generell enighet om at sanskrit-manuskriptene fra Nepal, grunnet sitt arkaiske språk, ble skrevet i Sør-India i det 1. århundre e.Kr. En kommentar til Daśabhūmika sūtra fra denne tiden, som er bevart på kinesisk, ble dessuten skrevet av den Sør-Indiske munken Nāgārjuna, grunnleggeren av Mādhyamika. En annen prominent skikkelse innenfor mahāyāna-buddhismen, Vasubandhu, grunnleggeren av Yogācāra, skrev to kommentarer til Daśabhūmika sūtra.

Den eksegetiske tradisjonen i Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan er enorm, og Avataṃsaka-litteraturen utgjør en egen avdeling med tekster innenfor mahāyāna-buddhismen, på samme måte som Prajñāpāramitā-litteraturen.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Avataṃsaka sūtra forkynner et holistisk verdensbilde, der alle ting og fenomener inneholder hverandre, gjennomtrenger hverandre og er innbyrdes avhengige av hverandre, liksom blomstene i en «blomsterkrans». Intet element har en adskilt eller uavhengig eksistens utenfor helheten. Og hvert element inneholder en kopi av helheten. Første kapittel av Śīkşānanda's oversettelse til kinesisk uttrykker denne holismen slik:

Mudraene til statuen av Buddha Vairocana i Tōdai-ji, Japan, uttrykker prinsippet «Alt i det Ene, og det Ene i Alt»

Det Ene er de Mange.
De Mange er det Ene.
I ordet skal meningen bli funnet.
I meningen skal ordet bli forstått.
Ikke-væren er Væren. Væren er Ikke-væren.
Formløshet er Form. Form er Formløshet.
Ikke-væren er Væren. Væren er Formløshet.
(Kapittel 1, 240)

Hvert element reflekterer alle de andre, liksom et nettverk av perler. Alle ting gjennomtrenger hverandre, og inneholder hverandre:

Alt er i En – En er i Alt.
Alle ting er nærværende i Enhet,
Enhet er nærværende i alle ting.

Min ego-het er nærværende i det absolutte,
Det absolutte er nærværende i min ego-het.

Alle vesener er nærværende i Buddha,
Buddha er nærværende i alle vesener.

Nirvāna er nærværende i samsara,
Samsara er nærværende i nirvāna.

Kosmos er nærværende i hver adskilte del,
Hver adskilte del er nærværende i kosmos.

Siste kapittel, med tittelen «å trenge inn i virkeligheten» (Gaņdhavyū), forteller om den unge pilegrimen Sudhana som i sin søken endelig ankommer palasset til Buddha Vairocana:

Tårnet er like bredt og rommelig som himmelen. Bakken er brolagt med edelstener av alle typer, og inne i tårnet finnes utallige slott, balkonger, trapper, rekkverk og ganger, som alle er laget av syv edle steinsorter ... Og inne i dette tårnet, som så uendelig rommelig og så utsøkt dekorert, finnes det mange hundre tusener av tårn, som hver enkelt er like vakkert utsmykket som hovedtårnet, og like rommelig som himmelen. Og alle disse tårnene som er så mange at deres antall ikke kan måles, står aldri i veien for hverandre. Hvert enkelt av dem bevarer sin fullkomne harmoni med alle de andre. Her er ingenting som hindrer at et tårn forener seg de andre, enkeltvis eller alle sammen. Her er en tilstand av fullkommen forening, og likevel fullkommen orden. Sudhana, den unge pilegrimen, ser seg selv i alle tårnene, såvel som i hvert enkelt tårn, som alle inneholdes i det ene tårnet og hvert tårn inneholder alle de andre.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Avataṃsaka sūtra har hatt stor betydning i Øst-Asiatisk mahāyāna-buddhisme. Både i Kina, Korea og Japan oppstod det egne buddhistiske skoler som var sentrert omkring denne teksten. I tillegg påvirket disse retningene Zen, spesielt i Korea, hvor deres innflytelse har vart helt frem til det 21. århundre.

De ti stadiers skole[rediger | rediger kilde]

Under Sui-dynastiet oppstod det i Kina en buddhistisk skole som baserte sine læresetninger Vasubandhus kommentar til Daśabhūmika sūtra. «De ti stadiers skole» var en Yogāchāra-skole, sentrert omkring forestillingen om en «lagerhus-bevissthet» (Ālaya Vijñana). Dens nordlige grein, representert av Dàochŏng (道宠) fra det nordlige Wei (北魏), hevdet at denne «lagerhus-bevisstheten» ikke var absolutt virkelig, men var gjenstand for forandring. Dessuten fremhevet de at Buddha-naturen ikke var noe «iboende», men ble oppnådd under opplysning. Denne nordlige greinen utviklet seg etter hvert til Fă Xiāng (法相) greinen av kinesisk Yogāchāra.

Den sørlige greinen ble grunnlagt av Huì Guāng (慧光), også fra det nordlige Wei (北魏), den ledende disippel av Ratnamati. Den ble senere absorbert av Huá-yán Zōng (華嚴宗) eller Avataṃsaka skolen.

Avataṃsaka-skolen[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av Sui-dynastiet oppstod det i Kina en skole – Huá-yán Zōng (華嚴宗), som betraktet Avataṃsaka Sūtra som Buddhas høyeste og endelige lære. Skolen florerte under dynastiet Táng (唐, 618907). I motsetning til de ti stadiers skole, var Huá-yán Zōng synkronistisk, med et verdensbilde som oppløste skismet mellom Yogachāra og Madhyamika.

# Navn Levetid
Patriarker av Huá-yán Zōng (華嚴宗)
1. Dìxín Dù Shùn (帝心杜順), også kalt Dù Shùn (杜順) 557640
2. Yúnhuá Zhì Yăn (雲華智嚴), også kalt Zhì Yăn (智嚴) 602668
3. Xiánshŏu Fa Zàng (賢首法藏), også kalt Fa Zàng (法藏) 643713
4. Qingliáng Chéng Guān (淸涼澄觀), også kalt Chéng Guān (澄觀) 738839
5. Guífēng Zōng Mì (圭峯宗密), også kalt Zōng Mì (宗密) 780841

Zōng Mì var også en patriark av Heze Ch’an (Zen) skolen. Etter hans død i 841, forsvant skolen i Kina under Konfucianismens undertrykkelse av Buddhismen i årene 841845.

Under dynastiet Sòng (宋, 9601280) ble skolen gjenopplivet og absorbert av Ch'an.

Lĭ Dōng Xuán (李通玄, 635730) var en legmann innenfor Huá-yán Zōng. Hans kommentarer til Avataṃsaka sūtra passerte stort sett ubemerket i hans levetid og i de påfølgende århundrer. Men under Sòng-dynastiet ble de populære i Ch’an skolen, hvor hans enkle beskrivelser og sterke ivektlegging av praktisk anvendelse hadde en sterk appell.

I Korea ble skolen grunnlagt under navnet Hwaŏm av Ŭisang (義湘, 625702). Som berømt tempelbygger, og en av de mest eminente av de tidlige Silla-munkene, reiste han til Kina og studerte ved Zhongnan-fjellet som en elev av Zhì Yăn og Fa Zàng.

Skolen nådde Japan under navnet Kegon i året 736, da Rōben (689722) inviterte den koreanske munken Simsang (審祥, d. 742) til tempelet Konshu-ji for å gi lektyrer om Avataṃsaka sūtra.

Keiser Shōmus (724748) ønske om å regjere Japan etter Kegon-skolens holografiske prinsipper, førte til grunnleggelsen av det store klosteret Tōdai-ji. I 752 dedikerte han en kollosal bronse-statue av Buddha Vairochana (Daibutsu) til Tōdai-ji. Statuen ble malt av den Sør-Indiske munken Bodhisena i årene 704706. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon.

Under Kamakuraperioden prøvde Gyōnen (12401321) å overtale Japans maktelite om å styre Japan etter de holografiske læresetningene i Avataṃsaka sūtra.

Sanskrit-manuskripter[rediger | rediger kilde]

Boken om de 10 stadier[rediger | rediger kilde]

Denne teksten er bevart i to manuskripter i The National Archives of Nepal, Kathmandu, skrevet i newari. Sanskrit-tittelen er Ârya Śrī daśabhūmikā sūtram (devanagari: आर्यश्रीदशभूमिकासूत्रम), «Den Store Herren [Buddha's] sūtra om de 10 stadier».[1][2] Et tredje manuskript fra Nepal (Daçabhumiçvara) er bevart i Cambridge University Library.

Teksten beskriver de «10 stadier» eller nivåer i den åndelige utviklingen hos en Bodhisattva.

Å trenge inn i virkeligheten[rediger | rediger kilde]

Det andre kapittelet av Avataṃsaka sūtraen som er bevart på sanskrit, er Ârya Gaņdhavyū Sūtram (devanagari: गण्डव्यूह सूत्रम). Gaņdhavyū betyr «å trenge inn i virkeligheten». Det er det største kapittelet i Avataṃsaka sūtraen, og utgjør mer enn 1/4 av hele teksten.

Også denne teksten er bevart i et newari-manuskript fra Nepal, som er oppbevart i The National Archives of Nepal, Kathmandu.[3]

Et annet manuskript fra Nepal er oppbevart i Cambridge University Library. Et tredje Nepalesisk manuskript fra det 11.-12. århundre er oppbevart i Cleveland Museum (55.49). Et fjerde Nepalesisk manuskript fra det 11.-12. århundre, befinner seg i Rockefeller-samlingen hos Asian Society. Ytterligere to nepalesiske maniskripter (M.70 og M.77) fra det 12.århundre, befinner seg i Los Angeles County Museum of Art.

Den tibetanske oversettelsen[rediger | rediger kilde]

Samye klosteret, hvor Avataṃsaka sūtraen ble oversatt til tibetansk

Mellom år 878 og 901 e.Kr. ble Avataṃsaka sūtra oversatt til tibetansk av de tre indiske munkene Jinamitra, Prajñâvarman ([tibetansk: shes rab go cha) og Surendrabodi (tibetansk: lha dbang byang chub), i samarbeid med tibetaneren Lotsa Ba Ye-Shes-Sde. Oversettelses-arbeidet ble foretatt i kloster-komplekset Samye, i nærheten av Lhasa.

Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal, i 39,000 vers og 45 kapitler, med tittelen Buddhāvataṃsaka nama Mahāvaipulya Sūtra (devanagari: बुद्धवतम्सक नम महावैपुल्य षूत्र, tibetansk: Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo).

Buddhāvataṃsaka (बुद्धवतम्सक) betyr «Buddha’s blomsterkrans». Mahāvaipulya (अहावैपुल्य) betyr «den store utvidelse eller tilføyelse», og ble brukt av mahāyāna-skolene om sine mest hellige tekster.

Den tibetanske oversettelsen er den største og mest komplette versjonen av Avataṃsaka sūtra. Den er tekst nr 44 i Kenguyr (Bka’-’gyur), og utgjør en hel seksjon kalt «den største, store lotusblomst» (Phal-Po Che) eller «den største lotusblomst» (Phal Chen).[4]

Oversettelser til kinesisk[rediger | rediger kilde]

Avataṃsaka sūtraen ble to ganger oversatt til kinesisk i en forholdsvis komplett form. I årene 418421 e.Kr. foretok Buddhabhadra en oversettelse til kinesisk, bestående av 60 bokruller og 34 kapitler.[5] Originalteksten var et manuskript fra den sentral-asiatiske oasebyen Khotan.

Etter forespørsel fra Kinas keiserinne Wú, ble det foretatt en ny oversettelse av Śīkşānanda i året 699 e.Kr., i 80 bokruller og 39 kapitler.[6] Den var også basert på et original-manuskript fra Khotan, men er mer ordrett og komplett. I 1984 ble en engelsk oversettelse av Śīkşānandas versjon utgitt av Thomas Cleary.

I årene 796798 e.Kr. foretok Prajña en oversettelse med samme tittel, bestående av 40 bokruller.[7] Bokrullene 1-39 består av Gaņdhavyū sūtra (kapittel 39 i Śīkşānandas oversettelse). Bokrull 40 inneholder «kapittel 40» eller Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja (devanagari: समन्तभद्र चर्या प्रणिधान राज) (kapittel 45 i den tibetanske oversettelsen). Denne er fraværende i oversettelsene til Buddhabhadra og Śīkşānanda.

Prajña bragte et signert sanskrit-manuskript fra kong Sivarka Devra av Odra (Orissa) til Kinas Keiser Te-Tsong etter en sjøreise i 794. Originalmanuskriptet kom fra de buddhistiske templene i Latigiri, Bengal, som ble bygd i det første århundre e.Kr.

Bind 12 av Śīkşānandas oversettelse, fra midten av det 14. århundre. Forside i gull og sølv, og tekst på indigo blått papir Ho-Am kunstmuséet, Korea
Kapitlene i oversettelsene til Buddhabhadra, Śīkşānanda og Prajña
Kapittel Buddhabhadra Kapittel Śīkşānanda
1 Shì jiān jìng yăn pĭn (世間淨眼品)
(bokrullene 1-2)
1 Shì zhŭ miào yán pĭn (世主妙嚴品)
(bokrullene 1-5)
2 Rúlái xiàn xiāng pĭn (如來現相品)
(bokrull 6)
3 Pŭ xián sān mèi pĭn (普賢三昧品)
(bokrull 7)
4 Shì jiè chéng jiù pĭn (世界成就品)
(bokrull 7)
5 Huá záng shì jié pĭn (華藏世界品)
(bokrullene 8-10)
2 Lú shě nă fó pĭn (盧舍那佛品)
(bokrullene 3-4)
6 Pí lú zhē nă pĭn (毘盧遮那品)
(bokrull 11)
3 Rúlái míng hào pĭn (如來名號品)
(bokrull 4)
7 Rúlái míng hào pĭn (如來名號品)
(bokrull 12)
4 Sì dì pĭn (四諦品)
(bokrull 5)
8 Sì shèng dì pĭn (四聖諦品)
(bokrull 12)
5 Rúlái guāng míng jué pĭn
(如來光明覺品)
(bokrull 5)
9 Guāng míng jué pĭn (光明覺品)
(bokrull 13)
6 Púsà míng nán pĭn (菩薩明難品)
(bokrull 5)
10 Púsà wèn mìng pĭn (菩薩問明品)
(bokrull 13)
7 Jìng xíng pĭn (淨行品)
(bokrull 6)
11 Jìng xíng pĭn (淨行品)
(bokrull 14)
8 Xián shŏu púsà pĭn (賢首菩薩品)
(bokrull 7)
12 Xián shŏu pĭn (賢首品)
(bokrull 15)
9 Fóshēng xū mí dĭng pĭn
(佛昇須彌頂品)
(bokrull 7)
13 Shēng xū mí shān dĭng pĭn
(昇須彌山頂品)
(bokrull 16)
10 Púsà yún jí miào shèng diàn
shàng shuō jié pĭn
(菩薩雲集妙勝殿上說偈品)
(bokrull 8)
14 Xū mí dĭng shàng jié zàn pĭn
(須彌頂上偈讚品)
(bokrull 16)
11 Púsà shí zhù pĭn (菩薩十住品)
(bokrull 8)
15 Shí zhù pĭn (十住品)
(bokrull 16)
12 Fàn xíng pĭn (梵行品)
(bokrull 8)
16 Fàn xíng pĭn (梵行品)
(bokrull 17)
13 Chū fā xīn púsà gōng dé pĭn
(初發心菩薩功德品)
(bokrull 9)
17 Chū fā xīn gōng dé pĭn
(初發心功德品)
(bokrull 17)
14 Míng fă pĭn (明法品)
(bokrull 10)
18 Míng fă pĭn (明法品)
(bokrull 18)
15 Fóshēng xì mó tiān gōng zì zài pĭn
(佛昇夕摩天宮自在品)
(bokrull 10)
19 Shēng yè mó tiān gōng pĭn
(昇夜摩天宮品)
(bokrull 19)
16 Yè mó tiān gōng púsà shuō jié pĭn
(夜摩天宮菩薩說偈品)
(bokrull 10)
20 Yè mó tiān gōng zhōng jié zàn pĭn
(夜摩天宮中偈讚品)
(bokrull 19)
17 Gōng dé huá jù púsà shí xíng pĭn
(功德華聚菩薩十行品)
(bokrullene 11-12)
21 Shí xíng pĭn (十行品)
(bokrull 20)
18 Púsà shí wú jìn záng pĭn
(菩薩十無盡藏品)
(bokrull 12)
22 Shí wú jìn záng pĭn (十無盡藏品)
(bokrull 21)
19 Rúlái shēng dōu shài tiān gōng
yī qiē băo diàn pĭn
(如來昇兜率天宮一切寶殿品)
(bokrull 13)
23 Shēng dōu shài tiān gōng pĭn
(昇兜率天宮品)
(bokrull 22)
20 Dōu shài tiān gōng púsà yún
jí zān fó pĭn
(兜率天宮菩薩雲集讚佛品)
(bokrull 14)
24 Dōu shài gōng zhōng jié zàn pĭn
(兜率宮中偈讚品)
(bokrull 23)
21 Jíngāng chuáng púsà
shí huí xiàng pĭn
(金剛幢菩薩十回向品)
(bokrullene 15-22)
25 Shí huí xiàng pĭn (十迴向品)
(bokrullene 24-33)
22 Shídì pĭn (十地品)
(bokrullene 23-27)
26 Shídì pĭn (十地品)
(bokrullene 34-39)
27 Shí dìng pĭn (十定品)
(bokrullene 40-43)
23 Shí míng pĭn (十明品)
(bokrull 28)
28 Shí tōng pĭn (十通品)
(bokrull 44)
24 Shí rĕn pĭn (十忍品)
(bokrull 28)
29 Shí rĕn pĭn (十忍品)
(bokrull 44)
25 Xīn wáng púsà wēn ā sēng zhĭ pĭn
(心王菩薩問阿僧祇品)
(bokrull 29)
30 Ā sēng zhĭ pĭn (阿僧祇品)
(bokrull 45)
26 Shòu mìng pĭn (壽命品)
(bokrull 29)
31 Shòu liàng pĭn (壽量品)
(bokrull 45)
27 Púsà zhù chù pĭn (菩薩住處品)
(bokrull 29)
32 Zhū púsà zhù chù pĭn (諸菩薩住處品)
(bokrull 45)
28 Fó bù sí yì fă pĭn (佛不思議法品)
(bokrullene 30-31)
33 Fó bù sí yì fă pĭn (佛不思議法品)
(bokrullene 46-47)
29 Rúlái xiāng hăi pĭn (如來相海品)
(bokrull 32)
34 Rúlái shí shēn xiāng hăi pĭn
(如來十身相海品)
(bokrull 48)
30 Fó xiăo xiāng guāng
míng gōng dé pĭn
(佛小相光明功德品)
(bokrull 32)
35 Rúlái duí hăo guāng
míng gōng dé pĭn (如來隨好光明功德品)
(bokrull 48)
31 Pŭxián púsà xíng pĭn
(普賢菩薩行品)
(bokrull 33)
36 Pŭxián pĭn (普賢品)
(bokrull 49)
32 Băo wáng rùlái xìng qĭ pĭn
(寶王如來性起品)
(bokrullene 34-36)
37 Rúlái chū xiàn pĭn (如來出現品)
(bokrullene 50-52)
33 Lí shì jiān pĭn (離世間品)
(bokrullene 37-43)
38 Lí shì jiān pĭn (離世間品)
(bokrullene 53-59)
34 Rùfă-jiè pĭn (入法界品)
(bokrullene 44-60)
39 Rùfă-jiè pĭn (入法界品)
(bokrullene 60-80)
1 Dàfāngguăngfó Huá-yán Jīng
(大方廣佛華嚴經)
(bokrullene 1-39)
2 Rù bù sí yì jiĕ tuō Jìng jiè pŭxián xíng yuàn pĭn
(入不思议解脱境界普贤行愿品)
(bokrull 40)
40

I tillegg ble enkeltkapitler oversatt til kinesisk fra det 2. til det 8. århundre. I de sentral-asiatiske statene Khotan, Kushan og Dūnhuáng sirkulerte kapitlene som egne tekster.

Tuşita sūtra[rediger | rediger kilde]

Den eldste bevarte oversettelse til kinesisk, ble foretatt i årene 147186 e.Kr. av Lokakśema (devanagari: लोकक्शेम), grunnleggeren av mahāyāna buddhismen i Kina under dynastiet Han.

Lokakśema var en munk fra det vestlige India som ankom Kinas hovedstad Luòyáng (洛陽) i det første året av Jiànhé (建和, 147 eller 167 e.Kr.). Han oversatte buddhistiske tekster til kinesisk inntil det 3. året av Zhōngpíng (中平, 186 e.Kr.).

Hans oversettelse, Fóshuŏ Dōusha Jīng (佛説兜沙經), tilsvarer kapittel 5, «kapittel om Tathāgata’s tilnavn», i Buddhabhadra’s oversettelse, og kapittel 9, «kapittel om Lysende Opplysning», i Śīkşānanda’s oversettelse.[8] Tekstens rekonstruerte tittel er Tuşita sūtra (devanagari: तुषितसूत्रम).

Bodhisattva mūlakarman sūtra[rediger | rediger kilde]

En annen tidlig oversettelse ble foretatt av den indo-skytiske legmannen Lokakśema (लोकक्शेम) fra Dōng Wú (東吳, 223-253), som ikke må forveksles med den første Lokakśema. Han ankom Kina fra Kushan (Yuèzhí Guó 月支國), og var en aktiv oversetter i Nanjing under de tre rikers tid. Han er også blitt kalt Chih Chi’en og Zhí Qīan (支謙).

Mellom årene 222 og 229 e.Kr., oversatte han en tekst inneholdende passasjer fra 4 ulike kapitler i Avataṃsaka Sūtra:

  • Kapittel 1
  • Kapittel 11 hos Śīkşānanda («Kapittel om navnene til en Buddha», 淨行品, Jìng xíng pĭn)
  • Kapittel 11 hos Buddhabhadra («Kapittel om de Ti Boliger til en Bodhisattva», 菩薩十住品, Púsà shí zhù pĭn) og kapittel 15 hos Śīkşānanda (Kapittel om de Ti Boliger», 十住品, Shí zhù pĭn)
  • Kapittel 19 hos Śīkşānanda («Kapittel om oppstigningen til palasset i Suyāma-himmelen», 昇夜摩天宮品, Shēng yè mó tiān gōng pĭn)

Den kinesiske tittelen var Fóshuō Púsà Bĕnyé Jing (佛説菩薩本業經). Fóshuō betyr «Buddha’s lære», Púsà betyr Bodhisattva, og Bĕnyé betyr «rot-karman». Den ordrette oversettelse av tittelen er således «Buddha’s lære eller foredrag om Bodhisattvaens rot-karman». Den rekonstruerte sanskrit-tittel er Bodhisattva mūla karman sūtra (बोधिसत्त्वमूलकर्मन्सूत्).[9]

Bĕn betyr «rot», «opprinnelse», «grunnlag». Yè betyr karman. Bĕnyé eller mūlakarman er det som forårsaker dødsfall og gjenfødsler i en ond sirkel. En Bodhisattva velger denne fortsatte eksistens i samsara for å frigjøre alle andre vesener.

En annen oversettelse av den samme teksten, Fóshuŏ Púsà Qífó Bĕnyé Jing (佛説菩薩求佛本業經), ble foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317420).[10]

Bodhisattva daśalokams sūtra[rediger | rediger kilde]

Kapittel 11 hos Buddhabhadra (kapittel 15 hos Śīkşānanda) ble to ganger oversatt til kinesisk, som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er Bodhisattva daśalokams sūtra (बोधिसत्त्वदशलोकम्स्सूत्र).

Mellom 223 og 300 e.Kr. ble den oversatt av Dharmarakśa (devanagari: धर्मरक्श, kinesisk: Zhú fă hù, 竺法謢) under tittelen Púsà shí Zhùhángdào Pĭn (菩薩十住行道品), «den trinnvise veien til Bodhisattvaenes 10 boliger».[11]

Dharmarakśa var en indo-skytisk munk fra den sentral-asiatiske osaebyen Dūnhuáng. Han ble også kalt Dūnhuáng Bodhisattva’en (敦煌菩薩 Dūnhuáng Púsà).

En annen oversettelse av den samme teksten, foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317420) har tittelen Fóshuŏ Púsà shí Zhù Jing (佛説菩薩十住經), «Sūtra om Buddha’s lære om Bodhisattvaenes 10 boliger».[12]

Daśabhūmika sūtra[rediger | rediger kilde]

Denne teksten, som er bevart på sanskrit, utgjør kapittel 22 i oversettelsen til Buddhabhadra og kapittel 26 i oversettelsen til Śīkşānanda. Den ble oversatt tre ganger til kinesisk som en separat tekst.

Dharmaraksha foretok en oversettelse, bestående av 5 bokruller, med tittelen Jiànbèi Yi Qiē-zhì-dé Jing (漸備一切智徳經)[13]

Kumārajīva (344-413), en buddhistmunk fra Khotan, foretok en oversettelse i 4 bokruller, med tittelen Shízhù Jing (十住經).[14]

En tredje oversettelse ble påbegynt av Dharmaraksha, og avsluttet av Sīladharma, en munk fra Khotan som bodde i Long-hsin-ssu klosteret i årene 785-804 før han returnerte til sitt hjemland Khotan. Den bestod av 9 bokruller med tittelen Fóshuŏ shídì Jing (佛説十地經).[15]

Kapittel 27[rediger | rediger kilde]

Kapittel 27 i Śīkşānanda's oversettelse (fraværende hos Buddhabhadra) ble oversatt Dharmaraksha i 3 bokruller med tittelen Děngmù Púsà Suǒwèn Sān-mèi Jing (等目菩薩所問三昧經)[16]

Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya[rediger | rediger kilde]

Kapittel 31 i Śīkşānanda's oversettelse (kapittel 26 hos Buddhabhadra) ble to ganger oversatt til kinesisk som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya (तथागथानम्बुद्धक्सेत्रगुनोक्तधर्मपर्याय), «Åpenbaring av kvalitetene til de uendelige Buddha-landene).

Teksten ble oversatt av Fa-hsien eller Faxian (法賢, 377-422) under tittelen Fóshuŏ Liàoyiàng Yi Qiē Fóschàgōng Jing (佛説較量一切佛刹功徳經).[17]

En senere oversettelse ble foretatt av Xuan Zang (玄奘, 602-664) ved Dacien-klosteret den 12. november 654, med tittelen Xiăn Wú-biān Fó-tŭ Gōng-dé Jing (顯無邊佛土功徳經).[18]

Kapittel 37[rediger | rediger kilde]

Kapittel 37 i Śīkşānanda's oversettelse (kapittel 32 hos Buddhabhadra) ble oversatt av Dharmaraksha i 4 bokruller, med tittelen Fóshuŏ Rúlái Xìngxiăng Jing (佛説如來興顯經).[19]

Kapittel 38[rediger | rediger kilde]

Kapittel 38 i Śīkşānanda's oversettelse (kapittel 33 hos Buddhabhadra) ble oversatt av Dharmaraksha, under tittelen Dùshì-pĭn Jing (度世品經).[20]

Gaņdhavyū Sūtra[rediger | rediger kilde]

Den tidligste kjente oversettelsen av Gaņdhavyū sūtra, ble foretatt av An Fa-hsien mellom 220 og 264. Denne oversettelsen er imidlertid gått tapt.

Under regjeringstiden til Keiser Hsiao-wu (373-385) av det Østlige Jin-dynasti, foretok Shen Jian (聖堅) en fragmentarisk oversettelse i 3 bokruller under tittelen Fóshuō Luómó-Jiā Jīng (佛説羅摩伽經). Originalen var et manuskript fra Khotan.[21]

I året 680 e.Kr. oversatte Divākara en liten del av Gaņdhavyū sūtra på nytt med tittelen Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn (大方廣佛華嚴經入法界品), som et «supplement» med materiale som manglet i Buddhabhadra’s oversettelse.[22]

Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja[rediger | rediger kilde]

Denne teksten («kapittel 40») finnes i den tibetanske Avataṃsaka sūtra som en del av Gaņdhavyū med tittelen «Kongen av aspirasjonens bønner» (tibetansk: bzang po spyod pai smon lam gyi rgyal poi rgya cher grel pa, sanskrit: Samantabhadra-caryâ-pranidhânarâja). Også i Prajña's oversettelse er den en del av Gaņdhavyū.

I Khotan sirkulerte den som en egen tekst, og ble oversatt av Buddhabhadra under tittelen Wénshūshílì Fā-yuàn Jīng (文殊師利發願經).[23]

Den ble senere oversatt av Bù Kōng (不空, 705-774) under tittelen «Kongen av aspirasjoner til god handlemåte» (普賢菩薩所説經, Pǔxián púsà suŏ Jing).[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kazunobu Matsuda: Two Sanskrit Mss. of the Dasabhumikasutra preserved at the National Archives, Kathmandu., Tokyo, 1996
  2. ^ Pandit Divya Vajra Vajracharya [Editor:Hera Kaji Bajracharya]: Arya Shri Dasabhumika Sutram, Lalitapur, 2002
  3. ^ Pandit Divya Vajra Vajracharya [Editor:Hera Kaji Bajracharya]: Arya Gandavuhya Sutra, 1996
  4. ^ Peking Kenguyr (1411), Phal Chen, Bind 54 – 59 (Yi – Hi), 3179 sider
    Cone Kenguyr (1722), Phal Chen, Bind 35 – 40 (Ka – cha), 3383 sider
    Derge (New Delhi) Kenguyr (1730), Phal-Po Che, Bind 35 – 38 (Ka – A), 3087 sider
    Snar-tang (Narthang) Kenguyr (1731), Phal Chen, Bind 35 – 40 (Ka – cha), 4529 sider
    Urga Kenguyr (1908), Phal Chen, 3085 sider
    Lhasa Kenguyr (1921), Phal Chen, Bind 35 – 40 (Ka – cha), 4434 sider
  5. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 9, tekst nr 278 (大方廣佛華嚴經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 12, tekst nr 86
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 79
  6. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 279 (大方廣佛華嚴經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 12-13, tekst nr 87
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 80
  7. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 293 (大方廣佛華嚴經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 66, tekst nr 1522
    Tripitaka Koreana, bind 36, tekst nr 1262
  8. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 280 (佛説兜沙經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 100
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 90
  9. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 281 (佛説菩薩本業經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 103
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 94
  10. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 282 (佛説菩薩求佛本業經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 102
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 93
  11. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 283 (菩薩十住行道品)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 8, tekst nr 92
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 93
  12. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 284 (佛説菩薩十住經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 99
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 97
  13. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 285 (漸備一切智徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 96
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 89
  14. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 286 (十住經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 105
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 98
  15. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 287 (佛説十地經)
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 2, tekst nr 48, s. 689-775
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 66, tekst nr 1527
    Tripitaka Koreana, bind 37, tekst nr 1388
  16. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 288 (等目菩薩所問三昧經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 107
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 100
  17. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 290 (佛説較量一切佛刹功徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 64, tekst nr 1328
    Tripitaka Koreana, bind 34, tekst nr 1217
  18. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 289 (顯無邊佛土功徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 108
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 101
  19. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 291 (佛説如來興顯經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 106
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 99
  20. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 292 (度世品經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 110
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 103
  21. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 294 (佛説羅摩伽經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 109
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 102
  22. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 295 (大方廣佛華嚴經入法界品)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 111
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 104
  23. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 296 (文殊師利發願經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 52, tekst nr 1120
    Tripitaka Koreana, bind 30, tekst nr 1029
  24. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 297 (普賢菩薩所説經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 65, tekst nr 1405
    Tripitaka Koreana, bind 36, tekst nr 1282

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]