Avatamsakasutraen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Side av Avataṃsaka sūtraen fra dynastiet Xixia

Avataṃsakasūtraen (devanagari: अवतम्सक सूत्र) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den nest største av mahāyānatekstene, og i størrelse er den bare overgått av den store prajñāpāramitāsūtraen i 100,000 vers.

To av kapitlene er bevart på sanskrit som egne tekster. Daśabhūmikasūtraen og Gaņdhavyūsūtraen utgjør omkring 1/3 av hele teksten, og den sistnevnte utgjør mer enn 1/4 av teksten. Lingvistiske bevis antyder en opprinnelse i Sør-India i det første århundre e.Kr.

Den tibetanske oversettelsen har 45 kapitler og er den mest komplette. Oversettelsen var basert på et manuskript på sanskrit fra Nepal i 39 000 vers, og ble foretatt mellom 878 e.Kr. og 901 e.Kr. i tempelkomplekset Samye i nærheten av Lhasa. Den omfatter fra 4 til 6 bind, i ulike utgaver av tekstsamlingen Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon.

To relativt komplette kinesiske oversettelser er basert på manuskripter fra oasebyen Khotan i det sentrale Asia. Den første ble foretatt i årene 418–421 e.Kr. og bestod av 34 kapitler og 60 bokruller. Den andre ble foretatt i år 699 e.Kr. på oppfordring av keiserinne Wǔ Zétiān og omfattet 39 kapitler i 80 bokruller. En tredje større oversettelse fra årene 796–798 e.Kr. omfatter kapitlene 39 (40 bokruller) og 40 (en bokrull). Originalen var et manuskript på sanskrit fra Orissa, som stammet fra Latigiri i Bengal, og ble gitt i gave til keiser Dezong av Tang. I tillegg ble enkeltkapitler oversatt til kinesisk gang på gang fra 147 e.Kr. til 700-tallet e.Kr.

Avataṃsaka er sanskrit og betyr «blomsterkrans». Teksten fremmer et holistisk verdensbilde , der alle ting og fenomener inneholder hverandre, gjennomtrenger hverandre og er innbyrdes avhengig av hverandre, liksom blomstene i en blomsterkrans. Intet element har en adskilt eller uavhengig eksistens utenfor helheten og hvert element inneholder en kopi av helheten. Hvert element reflekterer alle de andre liksom et nettverk av perler. Blant metaforene som brukes er Indras nett.

Under Suídynastiet oppstod de ti stadiers skole i Kina; dette var en Yogācāraskole som baserte sine læresetninger på Daśabhūmikasūtraen. Mot slutten av Suídynastiet og begynnelsen av Tángdynastiet oppstod Huāyán zōng eller Avatamsakaskolen. I likhet med skolen Tiāntái, som fokuserte på Lotussūtraen, var dette en synkronistisk skole innenfor tradisjonen Ekayāna: De ulike retningene eller «veier» i buddhismen betraktes som deler av «èn vei», som omfatter dem alle, og som selv er den ultimate veien. Skolen utpekte Avataṃsakasūtraen som Buddhas ultimate lære. I året 671 ankom den Korea under navnet Hwaeom jong, og i Japan ble den grunnlagt i år 736 under navnet Kegon-shū.

I klosterkomplekset Borobudur, Java, er det inngravert 460 relieffer fra Gaņdhavyū, som er den lengste delen av teksten.

Språk Navn
Tibetansk Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo
Mongolsk
Kinesisk Dàfāngguăngfó Huáyán Jīng (大方廣佛華嚴經)
Koreansk Hwa-eom gyeong (화엄경)
Japansk Kegon Kyō (けごんぎょう)
Vietnamesisk Đại Phương Quảng Phật Hoa Nghiêm kinh

En kommentar til Daśabhūmika sūtra, som er bevart på kinesisk, ble skrevet av den Sør-Indiske munken Nāgārjuna, grunnleggeren av Mādhyamika. En annen prominent skikkelse innenfor mahāyāna-buddhismen, Vasubandhu, grunnleggeren av Yogācāra, skrev to kommentarer til Daśabhūmika sūtra.

Den eksegetiske tradisjonen i Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan er enorm, og Avataṃsaka-litteraturen utgjør en egen avdeling med tekster innenfor mahāyāna-buddhismen, på samme måte som Prajñāpāramitā-litteraturen.

Indras nett[rediger | rediger kilde]

Avataṃsaka sūtra forkynner et holistisk verdensbilde, der alle ting og fenomener inneholder hverandre, gjennomtrenger hverandre og er innbyrdes avhengige av hverandre, liksom blomstene i en «blomsterkrans». Intet element har en adskilt eller uavhengig eksistens utenfor helheten. Og hvert element inneholder en kopi av helheten. Første kapittel av Śīkşānanda's oversettelse til kinesisk uttrykker denne holismen slik:

Mudraene til statuen av Buddha Vairocana i Tōdai-ji, Japan, uttrykker prinsippet «Alt i det Ene, og det Ene i Alt»

Det Ene er de Mange.
De Mange er det Ene.
I ordet skal meningen bli funnet.
I meningen skal ordet bli forstått.
Ikke-væren er Væren. Væren er Ikke-væren.
Formløshet er Form. Form er Formløshet.
Ikke-væren er Væren. Væren er Formløshet.
(Kapittel 1, 240)

Hvert element reflekterer alle de andre, liksom et nettverk av perler. Alle ting gjennomtrenger hverandre, og inneholder hverandre:

Alt er i En – En er i Alt.
Alle ting er nærværende i Enhet,
Enhet er nærværende i alle ting.

Min ego-het er nærværende i det absolutte,
Det absolutte er nærværende i min ego-het.

Alle vesener er nærværende i Buddha,
Buddha er nærværende i alle vesener.

Nirvāna er nærværende i samsara,
Samsara er nærværende i nirvāna.

Kosmos er nærværende i hver adskilte del,
Hver adskilte del er nærværende i kosmos.

Siste kapittel, med tittelen «å trenge inn i virkeligheten» (Gaņdhavyū), forteller om den unge pilegrimen Sudhana som i sin søken endelig ankommer palasset til Buddha Vairocana:

Tårnet er like bredt og rommelig som himmelen. Bakken er brolagt med edelstener av alle typer, og inne i tårnet finnes utallige slott, balkonger, trapper, rekkverk og ganger, som alle er laget av syv edle steinsorter ... Og inne i dette tårnet, som så uendelig rommelig og så utsøkt dekorert, finnes det mange hundre tusener av tårn, som hver enkelt er like vakkert utsmykket som hovedtårnet, og like rommelig som himmelen. Og alle disse tårnene som er så mange at deres antall ikke kan måles, står aldri i veien for hverandre. Hvert enkelt av dem bevarer sin fullkomne harmoni med alle de andre. Her er ingenting som hindrer at et tårn forener seg de andre, enkeltvis eller alle sammen. Her er en tilstand av fullkommen forening, og likevel fullkommen orden. Sudhana, den unge pilegrimen, ser seg selv i alle tårnene, såvel som i hvert enkelt tårn, som alle inneholdes i det ene tårnet og hvert tårn inneholder alle de andre.

Innholdet[rediger | rediger kilde]

Den tibetanske oversettelsen, som er den mest komplette, inneholder 45 kapitler. I noen tilfeller blir slutten av kapittel 45 regnet som en egen tekst, slik at det blir 46 kapitler. I denne artikkelen ligger den tibetanske kapittelinndelingen til grunn med 46 kapitler. De to store kinesiske oversettelsene i 34 og 40 kapitler bruker to andre inndelinger, men for oversiktens skyld har vi brukt én enkelt ramme som referanse. De to tabellene lenger ned i artikkelen viser hvordan kapitlene i de ulike oversettelsene står i forhold til hverandre.

Første forsamling[rediger | rediger kilde]

Teksten er organisert i ni forsamlinger – ni ulike tilfeller hvor Buddha er omgitt av en forsamling av mennesker og mytiske vesener. Scenarioet i den første er stedet for Buddhas opplysning, utenfor Jetahulen. Den omfattes av de 11 første kapitlene.

Første kapittel er felles for alle tre oversettelsene, selv om titlene varierer noe. Det fortelles at Buddha var i en spesiell bevissthetstilstand under sin forkynnelse av teksten, en tilstand som kalles samādhi av oseanisk refleksjon. Samādhi er siste del av den edle åttedelte veien, og buddhister opererer med flere typer av denne tilstanden.

Kapittelet presenterer ti ulike forsamlinger rundt Buddha: 1) De innflytelsesrike, 2) de konstant lyttende, 3) dharma-beskyttere, 4) utsmykkere, 5) de som gir gaver, 6) de som frembringer læren, 7) de som har et stort potensiale, 8) de som representerer dharma, 9) de som er sertifisert for dharma, og 10) de som avslører dharma. Det fortelles at Buddhas forkynnelse forårsaker seks ulike rystelser i naturen omkring. Tre av dem kategoriseres etter bevegelse som 1) rystende, 2) stigende, 3) plutselige og hurtige. Så følger tre jordskjelv som kategoriseres etter lyd: 1) eksploderende, 2) brølende, 3) knasende. De kan knyttes til de fem sanser og sinnet som den sjette, og tolkes som symbolske skjelv når portene som holder på uvitenheten brytes ned.

Buddha Vairocana, statue fra Royal Ontario Museum

Så følger fire kapitler som mangler i oversettelsen på 34 kapitler, men som finnes i den med 39. Andre kapittel dveler ved utseendet til Buddha, som omtales som Tathāgatha. Det fortelles om lys mellom hans tenner som skinner i ti retninger, og et lys som kommer til syne mellom øyenbrynene. Dette angår trikāya-læren om de «tre kroppene» til Buddha som fremviser overmenneskelige egenskaper.

Tredje kapittel forteller om bodhisattva Samantabhadra som går inn i en form for samādhi som kalles «Vairocana's sambogakāya». Samtidig utgår lys fra Buddhas hårstrå. Vairocana er en av de fem dhyanibuddhaer og sambhogakāya er en av de tre kroppene.

Fjerde kapittel handler om skapelsen av verdener eller planeter, som er rene land og «oseaniske verdenssystemer»: 1) deres årsaker og betingelser for å oppstå og utvikles, 2) deres fundament, 3) deres form og utseende, 4) deres natur og substans, 5) deres utsmykning, 6) deres renhet, 7) tilsynekomsten av Buddhaer i hvert enkelt, 8) deres livsløp, 9) deres evolusjon, 10) deres porter til ikke-differensiering. Femte kapittel fortsetter den detaljerte beskrivelsen av disse verdener.

I den tibetanske utgaven følger fire kapitler som ikke finnes i de to kinesiske versjonene. Kapitlene 6–9 fortsetter med enda mer detaljerte beskrivelser av de rene, oseanlignende verdener.

Tiende kapittel handler om Vairocana. Det er andre kapittel i oversettelsen til Buddhabhadra og det sjette i oversettelsen til Śīkşānanda. Det handler om Buddha Vairocana, som har skapt sin egen himmelske verden.

Kapittel 11 handler om en bodhisattva som heter Avataṃsaka. Dette kapittelet finnes bare på tibetansk, og er ikke bevart i de to kinesiske oversettelsene.

Andre forsamling[rediger | rediger kilde]

Scenarioene under den andre forsamlingen finner sted ved det universelle lyspallasset. De beskrives i kapitlene 12–17, som er 3–8 hos Buddhabhadra og 7–12 hos Śīkşānanda.

Tolvte kapittel handler om navnene til Buddha. Mañjuśrī bodhisattva mahāsattva ankommer forsamlingen. Ti ulike navn blir oppgitt: 1) Tathāgata, 2) en som er verdig gaver, 3) en som har egnet og universell kunnskap, 4) en med fullkommen klarhet og levevis, 5) Sugato, 6) den uovervunnede ridder med innsikt i verdenene, 7) en helt som overvinner og temmer, 8) lærer til guder og mennesker, 9) Buddha, 10) den verdensærede Ene. Det fortelles at tre Buddhaer har en spesielt dyp affinitet med de levende vesener på jorden, nemlig den historiske Buddha, Amitabha og Bhaișajyaguru.

Trettende kapittel omhandler de fire edle sannheter, utdypet i detalj av bodhisattvaen Manjusri. Fjortende kapittel forteller at det også begynner å strømme lys fra føttene til Buddha. I femtende kapittel blir ti bodhisattvaer bedt om å klargjøre den buddhistiske lære ytterligere, og de legger spørsmålene frem for Buddha. Sekstende kapittel omhandler rent levevis. Denne renheten angår sinnet, i hjemmet og respekt overfor sine foreldre. I syttende kapittel møter vi bodhisattvaen Verdig Leder, som stiller spørsmål til Buddha angående tro.

Tredje forsamling[rediger | rediger kilde]

Den tredje forsamlingen finner sted i Trayastrimsha-himmelen. Den beskrives i kapitlene 18–23, som er 9–14 hos Buddhabhadra og 13–18 hos Siksananda.

I attende kapittel stiger Buddha opp på Sumerufjellet, og blir tatt imot av Sri Shakra som regjerer over et pallass der oppe. Oppstigningen på fjellet er et symbol på oppstigningen til Trayastrimsha eller «himmelen av 33», som regjeres av Sri Shakra, også kalt Indra. Der underviser han de vesener som dveler der oppe.

I buddhismen opereres det med mange forskjellige himmeler i ønskenes region, formenes region og den formløse regionen. Sumerufjellet er et mytisk fjell som omtales i flere tekster, og som er sentrum for fire kontinenter. På toppen er himmelen av 33. Buddha beveger seg opp fjellet uten å forlate sitt sted under bodhi-treet, hvor han hadde sin oppvåkning. Dette viser at fjellet er symbolsk, og et symbol på uvitenheten som må overvinnes. Det beskrives et vidunderlig pallass der oppe. Og det omtales 10 Buddhaer som beskriver situasjonen i verden. De ser og erkjenner tidligere årsaker og tilstander som har frembragt den nåværende situasjon.

I nittende kapittel ankommer Buddhaer fra ti andre verdener eller Buddha-land, fra ti forskjellige retninger. Det samme skjer med dem og gjenspeiles i deres respektive verden. Og det synges en unison lovprisning til deres opplysning.

Tyvende kapittel beskriver de ti bostedene eller de ti verdener hvor disse Buddhaene hører hjemme.

Fjerde forsamling[rediger | rediger kilde]

Den fjerde forsamlingen finner sted i Suyamahimmelen. Den beskrives i kapitlene 24–27, som er kapitlene 15–18 hos Buddhabhadra og 19–22 hos Siksananda.

Femte forsamling[rediger | rediger kilde]

Den femte forsamlingen utspiller seg i Tusitahimmelen. Den beskrives i kapitlene 28–30, som er kapitlene 19–21 hos Buddhabhadra og 23–25 hos Siksananda.

Sjette forsamling[rediger | rediger kilde]

Scenarioet i den sjette forsamlingen utspiller seg i den himmelen som kalles Paranirmitavashavartin. Den beskrives i kapittel 31, som er kapittel 22 hos Buddhabhadra og kapittel 26 hos Siksananda.

Syvende forsamling[rediger | rediger kilde]

I den syvende forsamlingen er vi tilbake i det universelle lysets tempel. Denne seksjonen omfatter 12 kapitler i den tibetanske utgaven – kapitlene 32–43. Kapittel 32 mangler i begge kinesiske utgavene; i Buddhabhadras oversettelse mangler også kapittel 40.

Denne seksjonen omfatter kapitlene 23–32 hos Buddhabhadra, og 27–37 hos Siksananda.

Åttende forsamling[rediger | rediger kilde]

Også scenarioet i den åttende forsamlingen finner sted ved det universelle lysets pallass.Denne seksjonen omfatter kapittel 44, som er kapittel 33 hos Buddhabhadra og kapittel 38 hos Siksananda.

Niende forsamling[rediger | rediger kilde]

Under den niende forsamlingen er vi tilbake til denne verden, utenfor Jetahulen. Den beskrives i kapitlene 45–46, som tilsvarer kapittel 34 hos Buddhabhadra, kapittel 39 hos Siksananda og «kapittel 40» hos Prajna.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Avataṃsaka sūtra har hatt stor betydning i Øst-Asiatisk mahāyāna-buddhisme. Både i Kina, Korea og Japan oppstod det egne buddhistiske skoler som var sentrert omkring denne teksten. I tillegg påvirket disse retningene Zen, spesielt i Korea, hvor deres innflytelse har vart helt frem til det 21. århundre.

De ti stadiers skole[rediger | rediger kilde]

Under Sui-dynastiet oppstod det i Kina en buddhistisk skole som baserte sine læresetninger Vasubandhus kommentar til Daśabhūmika sūtra. «De ti stadiers skole» var en Yogāchāra-skole, sentrert omkring forestillingen om en «lagerhus-bevissthet» (Ālaya Vijñana). Dens nordlige grein, representert av Dàochŏng (道宠) fra det nordlige Wei (北魏), hevdet at denne «lagerhus-bevisstheten» ikke var absolutt virkelig, men var gjenstand for forandring. Dessuten fremhevet de at Buddha-naturen ikke var noe «iboende», men ble oppnådd under opplysning. Denne nordlige greinen utviklet seg etter hvert til Fă Xiāng (法相) greinen av kinesisk Yogāchāra.

Den sørlige greinen ble grunnlagt av Huì Guāng (慧光), også fra det nordlige Wei (北魏), den ledende disippel av Ratnamati. Den ble senere absorbert av Huá-yán Zōng (華嚴宗) eller Avataṃsaka skolen.

Avataṃsaka-skolen[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av Sui-dynastiet oppstod det i Kina en skole – Huá-yán Zōng (華嚴宗), som betraktet Avataṃsaka Sūtra som Buddhas høyeste og endelige lære. Skolen florerte under dynastiet Táng (唐, 618907). I motsetning til de ti stadiers skole, var Huá-yán Zōng synkronistisk, med et verdensbilde som oppløste skismet mellom Yogachāra og Madhyamika.

# Navn Levetid
Patriarker av Huá-yán Zōng (華嚴宗)
1. Dìxín Dù Shùn (帝心杜順), også kalt Dù Shùn (杜順) 557640
2. Yúnhuá Zhì Yăn (雲華智嚴), også kalt Zhì Yăn (智嚴) 602668
3. Xiánshŏu Fa Zàng (賢首法藏), også kalt Fa Zàng (法藏) 643713
4. Qingliáng Chéng Guān (淸涼澄觀), også kalt Chéng Guān (澄觀) 738839
5. Guífēng Zōng Mì (圭峯宗密), også kalt Zōng Mì (宗密) 780841

Zōng Mì var også en patriark av Heze Ch’an (Zen) skolen. Etter hans død i 841, forsvant skolen i Kina under Konfucianismens undertrykkelse av Buddhismen i årene 841845.

Under dynastiet Sòng (宋, 9601280) ble skolen gjenopplivet og absorbert av Ch'an.

Lĭ Dōng Xuán (李通玄, 635730) var en legmann innenfor Huá-yán Zōng. Hans kommentarer til Avataṃsaka sūtra passerte stort sett ubemerket i hans levetid og i de påfølgende århundrer. Men under Sòng-dynastiet ble de populære i Ch’an skolen, hvor hans enkle beskrivelser og sterke ivektlegging av praktisk anvendelse hadde en sterk appell.

I Korea ble skolen grunnlagt under navnet Hwaŏm av Ŭisang (義湘, 625702). Som berømt tempelbygger, og en av de mest eminente av de tidlige Silla-munkene, reiste han til Kina og studerte ved Zhongnan-fjellet som en elev av Zhì Yăn og Fa Zàng.

Skolen nådde Japan under navnet Kegon i året 736, da Rōben (689722) inviterte den koreanske munken Simsang (審祥, d. 742) til tempelet Konshu-ji for å gi lektyrer om Avataṃsaka sūtra.

Keiser Shōmus (724748) ønske om å regjere Japan etter Kegon-skolens holografiske prinsipper, førte til grunnleggelsen av det store klosteret Tōdai-ji. I 752 dedikerte han en kollosal bronse-statue av Buddha Vairochana (Daibutsu) til Tōdai-ji. Statuen ble malt av den Sør-Indiske munken Bodhisena i årene 704706. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon.

Under Kamakuraperioden prøvde Gyōnen (12401321) å overtale Japans maktelite om å styre Japan etter de holografiske læresetningene i Avataṃsaka sūtra.

Sanskrit-manuskripter[rediger | rediger kilde]

Boken om de 10 stadier[rediger | rediger kilde]

Denne teksten er bevart i to manuskripter i The National Archives of Nepal, Kathmandu, skrevet i newari. Sanskrit-tittelen er Ârya Śrī daśabhūmikā sūtram (devanagari: आर्यश्रीदशभूमिकासूत्रम), «Den Store Herren [Buddha's] sūtra om de 10 stadier».[1][2] Et tredje manuskript fra Nepal (Daçabhumiçvara) er bevart i Cambridge University Library.

Teksten beskriver de «10 stadier» eller nivåer i den åndelige utviklingen hos en Bodhisattva.

Å trenge inn i virkeligheten[rediger | rediger kilde]

Det andre kapittelet av Avataṃsaka sūtraen som er bevart på sanskrit, er Ârya Gaņdhavyū Sūtram (devanagari: गण्डव्यूह सूत्रम). Gaņdhavyū betyr «å trenge inn i virkeligheten». Det er det største kapittelet i Avataṃsaka sūtraen, og utgjør mer enn 1/4 av hele teksten.

Også denne teksten er bevart i et newari-manuskript fra Nepal, som er oppbevart i The National Archives of Nepal, Kathmandu.[3]

Et annet manuskript fra Nepal er oppbevart i Cambridge University Library. Et tredje Nepalesisk manuskript fra det 11.-12. århundre er oppbevart i Cleveland Museum (55.49). Et fjerde Nepalesisk manuskript fra det 11.-12. århundre, befinner seg i Rockefeller-samlingen hos Asian Society. Ytterligere to nepalesiske maniskripter (M.70 og M.77) fra det 12.århundre, befinner seg i Los Angeles County Museum of Art.

Den tibetanske oversettelsen[rediger | rediger kilde]

Samyeklosteret i nærheten av Lhasa.

Den tibetanske oversettelsen av Avataṃsakasūtraen er den mest komplette. Den omfatter fra 4 til 6 bind, i ulike utgaver av tekstsamlingen Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon. I Kangyur utgjør den en hel seksjon som noen ganger kalles «den største lotusblomst» (tibetansk: ཕལ་ཆེན, Wylie: Phal chen), og andre ganger «den største av store lotusblomster» (tibetansk: ཕལ་པོ་ཆེ, Wylie: Phal-po che).

Tekstens størrelse og omfang antydes av antall sider i enkelte utgaver av Kangyur: Peking Kangyur 3 179 sider, Cone Kangyur 3 383 sider, Derge Kangyur 3 087 sider, Snar-tang (Narthang) Kangyur 4 529 sider, Urga Kangyur 3 085 sider og Lhasa Kangyur 4 434 sider.[4]

Oversettelsen ble foretatt mellom år 878 og 901 e.Kr. i klosterkomplekset Samye, i nærheten av Lhasa. Oversetterne var den innfødte tibetaneren Lotsa Ba Yeshé Dé fra skolen Nyingma i samarbeid med tre indiske munker: Jinamitra, Prajñāvarman og Surendrabodi (Wylie: lha dbang byang chub). Originalen var et manuskript på sanskrit fra Nepal, i 39 000 vers og 45 kapitler, med tittelen Buddhāvataṃsaka nama mahāvaipulya sūtra (devanagari: बुद्धवतम्सक नम महावैपुल्य षूत्र). Buddhāvataṃsaka (devanagari: बुद्धवतम्सक) betyr «Buddhas blomsterkrans». Mahāvaipulya (devanagari: अहावैपुल्य) betyr «den store utvidelse eller tilføyelse», og ble brukt av mahāyānaskolene om deres mest hellige tekster.

Den tibetanske tittelen er Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo (སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ), som er en ordrett oversettelse fra sanskrit.

Den tibetanske utgaven ble i sin tur oversatt til mongolsk under Liγdan qaγan av Čaqar (1588–1634) og innlemmet i Liγdan qaγan Kangyur fra 1629. Den mongolske tittelen er olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur.

Plassering i Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon[rediger | rediger kilde]

Tshal pa gruppen Tekst nr Seksjon Bind Sider
Berlin Kangyur (1680) 56 Phal chen 41–46 ka 1b1-cha 326
Cone Kangyur (1721–1731) 1030 Phal chen 89–94 ka 1b1-cha 340a7
Derge Kangyur (1733) 44 Phal chen 35 1v–393r (2–785)
36 1v–396r (2–791)
37 1r–396r (2–791)
38 3r–363r (2–725)
Lithang Kangyur (1608–1621) 299 Phal chen 72–77 ka-cha
Peking Kangyur (1692) 761 Phal chen 56–61 yi-hi
Urga Kangyur (1905–1908) 44 Phal chen 35 1b1–393a5
36 1b1–395a5
37 1b1–396a7
38 1b1–362a6
Them spangs ma gruppen Tekst nr Seksjon Bind Sider
London Kangyur (1712) 642 Phal chen 89–94 ka-cha
Stog Kangyur (1691–1729) 10 Phal chen 29–34 ka-cha
Tokyo Kangyur (1858–1878) 32 Phal chen 45–50 ka-cha
Ulannbaatar Kangyur (1671) 31 Phal chen 42–47 Ka - Cha
Shey Kangyur (1700-tallet) 32 Phal chen 36–41 ka 1b1-cha
Mustang gruppen linjer Tekst nr Seksjon Bind Sider
Basgo Kangyur (1781) 759 Phal po che Ka-Cha
Hemis He Kangyur () 39 Phal chen Ka 1b1- Cha 266a6
Blandede linjer Tekst nr Seksjon Bind Sider
Lhasa Kangyur (1934) 94 Phal chen 41–46 ka-ja
Narthang Kangyur (1732) 81 Phal chen 41–46 ka-cha
dpe bsdur ma Kangyur (1998) 105 Phal chen ka,kha, ga, a
Lokale utgaver Tekst nr Seksjon Bind Sider
Phugbrag Kangyur (1600-tallet) 28 Phal chen 43–47 ka-ca
Newark Kangyur ()
(fragmenter)
7 Phal chen 7 1–315a6
8 1–351
Mongolske utgaver Tekst nr Seksjon Bind Sider
Mongolske trykte Kangyur (1718–1720) 842 Olangki 54–59 Ka side 2 - cha side 592
Mongolske St. Petersburg Kangyur (1629) 546 Olangki 48–53 ka -cha

De enkelte kapitler[rediger | rediger kilde]

Oversikt over den tibetanske oversettelsen
Kapittel Tittel Bind Side Śīkşānanda
1 Undervisningen til Buddha utsmykker hver eneste regent i verden 56 (Yi) 1b1 1
འཇིག་རྟེན་གྱི་དབང་པོ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་རྒྱན་གྱི་ཚུལ་རབ་ཏུ་བྱུང་བ་
'jig rten gyi dbang po thams cad kyi rgyan gyi tshul rab tu byung ba
2 Tathāgatha 56 (Yi) 71a2 2
དེ་བཞིན་གཤེགས་པ
de bzhin gshegs pa
3 Samantabhadras samādhi og dens mirakuløse manifestasjoner 56 (Yi) 90b5 3
ཀུན་ཏུ་བཟང་པོའི་ཏིང་ངེ་འཛིན་དང་རྣམ་པར་འཕྲུལ་པ་རབ་ཏུ་འབྱུང་བ
kun tu bzang po'i ting nge 'dzin dang rnam par 'phrul pa rab tu 'byung ba
4 Kvalitetene som i sannhet er opprinnelsen til de oseaniske verdenssystemene 56 (Yi) 93b4 4
འཇིག་རྟེན་གྱི་ཁམས་རྒྱ་མཚོ་ཤིན་ཏུ་བསྟན་པའི་ཕྱོགས་གསལ་བར་བྱ་བ་ཡང་དག་པར་བསྒྲུབས་པ
'jig rten gyi khams rgya mtsho shin tu bstan pa'i phyogs gsal bar bya ba yang dag
par bsgrubs pa
5 Kvalitetene som dekker og pryder de oseaniske verdener med blomster 56 (Yi) 109b1 5
འཇིག་རྟེན་གྱི་ཁམས་རྐྱ་མཚོ་གཞི་དང་སྙིང་པོ་མེ་ཏོག་གི་རྒྱན་གྱིས་བརྒྱན་པའི་ཡོན་ཏན་རྒྱ་མཚོ་ཡོངས་སུ་དག་པས་སྣང་བ
'jig rten gyi khams rkya mtsho gzhi dang snying po me tog gi rgyan gyis brgyan pa'i
yon tan rgya mtsho yongs su dag pas snang ba
6 Læren om verdenshavet av edle pyntegjenstander 56 (Yi) 111a4
འཇིག་རྟེན་གྱི་ཁམས་རྒྱ་མཚོའི་ཁར་ཡུག་གི་རྒྱན་རྱ་མཚོ་ཤིན་ཏུ་བསྟན་པ་
'jig rten gyi khams rgya mtsho'i khr yug gi rgyan rya mtsho shin tu bstan pa
7 Læren om utsmykningen av det oseaniske verdenssystem 56 (Yi) 112a3
འཇིག་རྟེན་གྱི་ཁམས་རྒྱ་མཚོའི་སའི་གཞིའི་རྒྱན་ཤིན་ཏུ་བསྟན་པ་
'jig rten gyi khams rgya mtsho'i sa'i gzhi'i rgyan shin tu bstan pa
8 Forklaring av opprinnelsen til det rene land 56 (Yi) 113a2
ཞིང་གི་རྒྱུད་ཀྱི་གནས་ཤིན་ཏུ་བསྟན་པ་
zhing gi rgyud kyi gnas shin tu bstan pa
9 Læren om plasseringen av verdenene 56 (Yi) 119b6
འཇིག་རྟེན་གྱི་ཁམས་ཀྱི་རྒྱུད་རྣམ་པར་དགོད་པ་ཤིན་ཏུ་བསྟན་པ
'jig rten gyi khams kyi rgyud rnam par dgod pa shin tu bstan pa
10 Vairocāna 56 (Yi) 156a3 6
རྣམ་པར་སྣང་མཛད
rnam par snang mdzad
11 Tathāgatha Avataṃsaka 56 (Yi) 167b5
དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཕལ་པོ་ཆེ
de bzhin gshegs pa phal po che
12 Den høyeste lære om navnene til Buddha 56 (Yi) 189b2 7
སངས་རྒྱས་ཀྱི་མཚན་ཤིན་ཏུ་བསྟན་པ་
sangs rgyas kyi mtshan shin tu bstan pa
13 De edle sannheter 56 (Yi) 197a5 8
འཕགས་པའི་བདེན་པ་
'phags pa'i bden pa
14 Full oppvåkning gjennom lyset fra Tathāgatha 56 (Yi) 206a8 9
དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་འོད་ཟེར་ལས་རྣམ་པར་སངས་རྒྱས་པ
de bzhin gshegs pa'i 'od zer las rnam par sangs rgyas pa
15 Bodhisattvaene ber om en klargjøring 56 (Yi) 219a7 10
བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔས་དྲིས་པ་སྣང་བ
byang chub sems dpas dris pa snang ba
16 Rent levevis 56 (Yi) 226b4 11
སྤྱོད་ཡོངས་སུ་དག་པ་
spyod yongs su dag pa
17 Verdig leder 56 (Yi) 236b5 12
བཟང་པོའི་དཔལ
bzang po'i dpal
18 Buddhas vandring opp til toppen av Sumeru-fjellet 56 (Yi) 257a3 13
དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་རི་རབ་ཀྱི་རྩེ་མོར་གཤེགས་པ
de bzhin gshegs pa ri rab kyi rtse mor gshegs pa
19 # 56 (Yi) 258b8 14
རི་རབ་ཀྱི་རྩེ་མོ་དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་རྣམ་པར་འཕྲུལ་པ་དང་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་ཚོགས་ཀྱི་ཚིགས་སུ་བཅད་པ
ri rab kyi rtse mo de bzhin gshegs pa'i rnam par 'phrul pa dang byang chub sems
dpa'i tshogs kyi tshigs su bcad pa
20 # 57 (Ri) 1b1 15
བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་རྣམ་པར་དགོད་པ་བཅུ་བསྟན་པ་
byang chub sems dpa'i rnam par dgod pa bcu bstan pa
21 Brahmālevevis 57 (Ri) 15b7 16
ཚངས་པར་སྤྱོད་པ་
tshangs par spyod pa
22 # 57 (Ri) 18b3 17
བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དང་པོ་བསྐྱེད་པའི་བསོད་ནམས་ཀྱི་ཕུང་པོའི་དཔེ་ཡང་དག་པར་བསགས་པ་ཚིགས་བཅད་པ་
byang chub sems dpa' sems dang po bskyed pa'i bsod nams kyi phung po'i dpe
yang dag par bsags pa tshigs bcad pa
23 Forståelsen av dharmaene 57 (Ri) 43a5 18
ཆོས་སྣང་བ་
chos snang ba
24 Oppstigningen til pallasset i Suyamahimmelen 57 (Ri) 56a4 19
རན་མཚེ་མ་འི་གནས་ན་རྣམ་པར་འཕྲུལ་བ་
ran mtshe ma 'i gnas na rnam par 'phrul ba
25 # 57 (Ri) 58b1 20
རབ་མཚེ་མའི་གནས་སུ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་འདུས་པས་ཚིགས་སུ་བཅད་པ་བསྟན་པ་
rab mtshe ma'i gnas su byang chub sems dpa'i 'dus pas tshigs su bcad pa bstan pa
26 # 57 (Ri) 64a8 21
ཡོན་ཏན་གྱི་མེ་ཏོག་ཤིན་ཏུ་བསགས་པ་ཞེས་བྱ་བ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་སྤྱོད་པ་བསྟན་པ
yon tan gyi me tog shin tu bsags pa zhes bya ba byang chub sems dpa'i spyod
pa bstan pa
27 # 57 (Ri) 92b8 22
གཏེར་མི་ཟད་པ་བཅུ་བསྟན་པ་
gter mi zad pa bcu bstan pa
28 # 57 (Ri) 106a7 23
དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་དགའ་ལྡན་དུ་བཞུད་པ་དང་གཤེགས་པ་དང་བཞུགས་པའི་རྒྱན
de bzhin gshegs pa dga' ldan du bzhud pa dang gshegs pa dang bzhugs pa'i rgyan
29 # 57 (Ri) 127b2 24
དགའ་ལྡན་གྱི་གནས་སུ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་འདུས་པའི་ཚིགས་སུ་བཅད་པ་བསྟན་པ་
dga' ldan gyi gnas su byang chub sems dpa' 'dus pa'i tshigs su bcad pa bstan pa
30 # 57 (Ri) 127b2 25
རྡོ་རྗེ་རྒྱལ་མཚན་གྱིས་ཡོངས་སུ་བསྔོ་བ་
rdo rje rgyal mtshan gyis yongs su bsngo ba
31 De ti stadier 58 (Li) 49a5 26
ས་བཅུ་
sa bcu
32 # 58 (Li) 168a6
ཀུན་ཏུ་བཟང་པོས་བསྟན་པ་
kun tu bzang pos bstan pa
33 # 58 (Li) 174b3 27
ཏིང་ངེ་འཛིན་བཅུ་
ting nge 'dzin bcu
34 Klarsyn (abhijānāti) 58 (Li) 239b3 28
མངོན་པར་ཤེས་
mngon par shes
35 Tålmodighet 58 (Li) 250a8 29
བཟོད་པ་
bzod pa
36 # 58 (Li) 265b7 30
སེམས་ཀྱིས་རྒྱལ་པོས་དྲིས་ནས་གྲགས་ལ་འཇུག་པ་བསྟན་
sems kyis rgyal pos dris nas grags la 'jug pa bstan
37 Livsløp 58 (Li) 274b2 31
ཚེའི་ཚད་
tshe'i tshad
38 # 58 (Li) 275a8 32
བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་གནས་
byang chub sems dpa'i gnas
39 # 59 (Shi) 1b1 33
སངས་རྒྱས་ཀྱི་ཆོས་བསམ་གྱིས་མི་ཁྱབ་པ་བསྟན་པ་
sangs rgyas kyi chos bsam gyis mi khyab pa bstan pa
40 # 59 (Shi) 41b4 34
དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་སྐུའི་མཚན་རྒྱ་རནཚོ་བསྟན་པ་
de bzhin gshegs pa'i sku'i mtshan rgya rntsho bstan pa
41 # 59 (Shi) 56a8 35
དཔེ་བྱད་བཟང་པོའི་འོད་ཟེར་བསྟན་པ་
dpe byad bzang po'i 'od zer bstan pa
42 # 59 (Shi) 63a8 36
ཀུན་ཏུ་བཟང་པོའི་སྤྱོད་པ་བསྟན་པ་
kun tu bzang po'i spyod pa bstan pa
43 # 59 (Shi) 75b1 37
དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་སྐྱེ་བ་འབྱུང་བ་བསྟན་པ
de bzhin gshegs pa skye ba 'byung ba bstan pa
44 Å transcendere verden (lokottara) 59 (Shi) 142a4 38
འཇིག་རྟེན་ལས་འདས་པ་
'jig rten las 'das pa
45 # 60 (Si) 42a5 39
སྡོང་པོས་བརྒྱན་པ་
sdong pos brgyan pa
46 # 61 (Hi) 237a2 40
ནོར་བཟངས་ཀྱིས་དགེ་བའི་བཤེས་གཉེན་བསྙེན་བཀུར་བ་
nor bzangs kyis dge ba'i bshes gnyen bsnyen bkur ba

Oversettelser til kinesisk[rediger | rediger kilde]

Avataṃsakasūtraen ble to ganger oversatt til kinesisk i en forholdsvis komplett form. I årene 418421 e.Kr. foretok Buddhabhadra en oversettelse til kinesisk, bestående av 60 bokruller og 34 kapitler. Originalteksten var et manuskript fra den sentral-asiatiske oasebyen Khotan.

Etter forespørsel fra Kinas keiserinne Wú, ble det foretatt en ny oversettelse av Śīkşānanda i året 699 e.Kr., i 80 bokruller og 39 kapitler. Den var også basert på et original-manuskript fra Khotan, men er mer ordrett og komplett. I 1984 ble en engelsk oversettelse av Śīkşānandas versjon utgitt av Thomas Cleary.

I årene 796798 e.Kr. foretok Prajña en oversettelse med samme tittel, bestående av 40 bokruller. Bokrullene 1-39 består av Gaņdhavyū sūtra (kapittel 39 i Śīkşānandas oversettelse). Bokrull 40 inneholder «kapittel 40» eller Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja (devanagari: समन्तभद्र चर्या प्रणिधान राज) (kapittel 45 i den tibetanske oversettelsen). Denne er fraværende i oversettelsene til Buddhabhadra og Śīkşānanda.

Prajña bragte et signert sanskrit-manuskript fra kong Sivarka Devra av Odra (Orissa) til Kinas Keiser Te-Tsong etter en sjøreise i 794. Originalmanuskriptet kom fra de buddhistiske templene i Latigiri, Bengal, som ble bygd i det første århundre e.Kr.

Bind 12 av Śīkşānandas oversettelse, fra midten av det 14. århundre. Forside i gull og sølv, og tekst på indigo blått papir Ho-Am kunstmuséet, Korea

Plassering i den kinesiske buddhistiske kanon[rediger | rediger kilde]

Tekstsamling Buddhabhadra Śīkşānanda Prajña
Taishō Shinshū Daizōkyō
(大方廣佛華嚴經)
Bind 9, tekst nr 278 Bind 10, tekst nr 279 Bind 10, tekst nr 293
Zhōnghuá dàzángjīng (中華大藏經) Bind 12, tekst nr 86 Bind 12-13, tekst nr 87 Bind 66, tekst nr 1522
Tripitaka Koreana (高麗大藏經) Bind 8, tekst nr 79 Bind 8, tekst nr 80 Bind 36, tekst nr 1262
Bunyiu Nanjio Tekst nr 87 Tekst nr 88 Tekst nr 89

De enkelte kapitler[rediger | rediger kilde]

Oversikt over oversettelsene til Buddhabhadra, Śīkşānanda og Prajña
Kapittel Rull Buddhabhadra Kapittel Rull Śīkşānanda
1 1–2 Det behagelige synet av verdens værelser 1 1–5 Den vakre utsmykningen av
verdens regenter
Shìjiān jìngyăn pĭn (世間淨眼品) Shìzhŭ miàoyán pĭn (世主妙嚴品)
2 6 Utseendet til Tathāgatha
Rúlái xiànxiāng pĭn (如來現相品)
3 7 Samanthabhadras samādhi
Pŭxián sānmèi pĭn (普賢三昧品)
4 Universenes oppståen
Shìjiè chéngjiù pĭn (世界成就品)
5 8–10 Universenes oseaner av blomster
Huázáng shìjié pĭn (華藏世界品)
2 3–4 Buddha Lushena (Vairocana) 6 11 Piluzhena (Vairocana)
Lúshěnăfó pĭn (盧舍那佛品) Pílúzhēnă pĭn (毘盧遮那品)
3 4 Navnene til Tathāgatha 7 12 Navnene til Tathāgatha
Rúlái míng hào pĭn (如來名號品) Rúlái míng hào pĭn (如來名號品)
4 5 De fire sannheter 8 De fire edle sannheter
Sì dì pĭn (四諦品) Sì shèng dì pĭn (四聖諦品)
5 Tathāgatha's lysende opplysthet 9 13 Lysende opplysthet
Rúlái guāngmíng jué pĭn (如來光明覺品) Guāngmíng jué pĭn (光明覺品)
6 Bodhisattvaene streber etter en klargjøring 10 Bodhisattvaene ber om en klargjøring
Púsà míng nán pĭn (菩薩明難品) Púsà wèn mìng pĭn (菩薩問明品)
7 6 Rent levevis 11 14 Rent levevis
Jìngxíng pĭn (淨行品) Jìngxíng pĭn (淨行品)
8 7 Bodhisattva Verdig leder 12 15 Verdig leder
Xiánshŏu púsà pĭn (賢首菩薩品) Xiánshŏu pĭn (賢首品)
9 Buddhas oppstigning til forsamlingen på
Sumeru
13 16 Oppstigningen til forsamlingen
på Sumerufjellet
Fóshēng xūmí dĭng pĭn (佛昇須彌頂品) Shēng xūmí shān dĭng pĭn (昇須彌山頂品)
10 8 Bodhisattvaene samles som skyer
i pallasset til Strålende Seier (miàoshèng)
og synger hymner
14 Lovprisningen over forsamlingen
på Sumeru
Púsà yúnjí miàoshèng diànshàng
shuōjié pĭn
(菩薩雲集妙勝殿上說偈品)
Xūmí dĭng shàng jiézàn pĭn (須彌頂上偈讚品)
11 De ti boligene til en bodhisattva 15 De ti boligene
Púsà shízhù pĭn (菩薩十住品) Shízhù pĭn (十住品)
12 Brahmālevevis 16 17 Brahmālevevis
Fànxíng pĭn (梵行品) Fànxíng pĭn (梵行品)
13 9 Bodhisattvaers dyder og gjerninger
i bodhisinnet
17 Dyder og gjerninger i bodhisinnet
Chūfāxīn púsà gōngdé pĭn
(初發心菩薩功德品)
Chūfāxīn gōngdé pĭn (初發心功德品)
14 10 Dharmaene 18 18 Dharmaene
Míngfă pĭn (明法品) Míngfă pĭn (明法品)
15 Buddhas oppstigning til det frie og
ubundne pallasset i Suyamahimmelen
19 19 Oppstigningen til pallasset
i Suyamahimmelen
Fóshēng xìmó tiān gōng zì zài pĭn
(佛昇夕摩天宮自在品)
Shēng yèmó tiān gōng pĭn (昇夜摩天宮品)
16 Bodhisattvaenes lovprisning av pallasset
i Suyamahimmelen
20 Lovprisningen av pallasset
i Suyamahimmelen
Yèmó tiān gōng púsà shuō jié pĭn
(夜摩天宮菩薩說偈品)
Yèmó tiān gōng zhōng jiézàn pĭn
(夜摩天宮中偈讚品)
17 11–12 Pallassets bodhisattva Skogen av
blomstrende dyder spør om de ti praksisene
21 20 De ti praksisene
Gōng dé huá jù púsà shíxíng pĭn
(功德華聚菩薩十行品)
Shíxíng pĭn (十行品)
18 12 Bodhisattvaenes ti uutømmelige skatter 22 21 De ti uutømmelige skattene
Púsà shí wújìn záng pĭn (菩薩十無盡藏品) Shí wújìn záng pĭn (十無盡藏品)
19 13 Buddhas oppstigning til den
himmelske kongens pallass i Tuşitahimmelen
23 22 Oppstigningen til pallasset
i Tuşitahimmelen
Rúlái shēng dōushài tiān gōng
yīqiē băodiàn pĭn
(如來昇兜率天宮一切寶殿品)
Shēng dōushài tiān gōng pĭn
(昇兜率天宮品)
20 14 Bodhisattvaene samles som skyer
i en lovprisning av Buddha
i pallasset i Tuşitahimmelen
24 23 Lovprisningen av pallasset i Tuşitahimmelen
Dōushài tiān gōng púsà yúnjí zānfó pĭn
(兜率天宮菩薩雲集讚佛品)
Dōushài gōng zhōng jiézàn pĭn
(兜率宮中偈讚品)
21 15–22 De ti dedikasjonene til bodhisattva Vajradhvaja 25 24–33 De ti dedikasjonene
Jíngāng chuáng púsà shí huí xiàng pĭn
(金剛幢菩薩十回向品)
Shí huí xiàng pĭn (十迴向品)
22 23–27 De ti stadiene 26 34–39 De ti stadiene
Shídì pĭn (十地品) Shídì pĭn (十地品)
27 40–43 De ti mentale konsentrasjonene
Shídìng pĭn (十定品)
23 28 De ti belysningene 28 44 De ti gjennomtregningene
Shímíng pĭn (十明品) Shítōng pĭn (十通品)
24 De ti utholdenhetene 29 De ti utholdenhetene
Shírĕn pĭn (十忍品) Shírĕn pĭn (十忍品)
25 29 Bodhisattva Sinnets konge (xīnwáng)
ber om Asaṃkhyeyas
30 45 Asaṃkhyeyas (matematiske tall)
Xīnwáng púsà wèn āsēngzhĭ pĭn
(心王菩薩問阿僧祇品)
Āsēngzhĭ pĭn (阿僧祇品)
26 Endeløse antall livsløp (Amitāyus) 31 Endeløse antall livsløp (Amitāyus)
Shòu mìng pĭn (壽命品) Shòu liàng pĭn (壽量品)
27 Bodhisattvaenes oppholdssteder 32 Bodhisattvaenes oppholdssteder
Púsà zhùchù pĭn (菩薩住處品) Zhū púsà zhùchù pĭn (諸菩薩住處品)
28 30–31 Buddhaenes ufattelige dharmaer 33 46–47 Buddhaenes ufattelige dharmaer
Fóbùsíyìfă pĭn (佛不思議法品) Fóbùsíyìfă pĭn (佛不思議法品)
29 32 Havet av kjennetegn på Tathāgatha 34 48 Havet av kjennetegn i de ti kroppene
til Tathāgatha
Rúlái xiānghăi pĭn (如來相海品) Rúlái shíshēn xiānghăi pĭn (如來十身相海品)
30 Lyset av dyder og gjerninger
i Buddhas sekundære egenskaper
35 Lyset av dyder og gjerninger i de
sekundære egenskapene hos Tathāgatha
Fó xiăo xiāng guāng míng gōngdé pĭn
(佛小相光明功德品)
Rúlái duí hăo guāng
míng gōngdé pĭn (如來隨好光明功德品)
31 33 Bodhisattva Samantabhadras levevis 36 49 Samantabhadra
Pŭxián púsà xíng pĭn (普賢菩薩行品) Pŭxián pĭn (普賢品)
32 34–36 37 50–52 Fremtredener av Tathāgatha
Băo wáng rùlái xìng qĭ pĭn (寶王如來性起品) Rúlái chū xiàn pĭn (如來出現品)
33 37–43 Å forlate verden 38 53–59 Å forlate verden
Lí shì jiān pĭn (離世間品) Lí shì jiān pĭn (離世間品)
34 44–60 Innreise i virkelighetens verden 39 60–80 Innreise i virkelighetens verden
Rùfă-jiè pĭn (入法界品)
Rùfă-jiè pĭn (入法界品)
1 1–39 Den store vaipulya Buddha-
Avataṃsakasūtraen
Dàfāngguăngfó huáyán jīng (大方廣佛華嚴經)
2 40 Samantabhadras kongelige eder om
rett levevis
40 80
Rù bù sí yì jiĕ tuō Jìng jiè pŭxián
xíng yuàn pĭn
(入不思议解脱境界普贤行愿品)

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Kapittel 16 dveler ved det kinesiske ordet fànxíng (梵行), som er en gjengivelse av sanskrit brahmācharya, «hellig levevis» eller «religiøst liv».[5] Hinduismen knytter dette til studier av Vedaene, kombinert med sølibat;[5] i buddhismen betyr dette å rense ut urenheter i kroppen, talen og sinnet.

Kapittel 17 dveler ved dydene og gjerningene i Bodhisinnet. Her er chūfāxīn (初發心) en gjengivelse av sanskritordet bodhicitta. Det kinesiske ordet gōngdé (功德) er oversatt med «dyder og gjerninger».[6] Ordet (德) er også kjent fra tittelen på taoismens hellige tekst Dàodéjīng, og kan bety «ærbarhet», «godhet», «rettferdighet» eller «kraft». Videre skilles det mellom gōngdé og fúdé (福德). Det siste er fruktene av god karma som skyldes gōngdé.


I tillegg ble enkeltkapitler oversatt til kinesisk fra det 2. til det 8. århundre. I de sentral-asiatiske statene Khotan, Kushan og Dūnhuáng sirkulerte kapitlene som egne tekster.

Tuşita sūtra[rediger | rediger kilde]

Den eldste bevarte oversettelse til kinesisk, ble foretatt i årene 147186 e.Kr. av Lokakśema (devanagari: लोकक्शेम), grunnleggeren av mahāyāna buddhismen i Kina under dynastiet Han.

Lokakśema var en munk fra det vestlige India som ankom Kinas hovedstad Luòyáng (洛陽) i det første året av Jiànhé (建和, 147 eller 167 e.Kr.). Han oversatte buddhistiske tekster til kinesisk inntil det 3. året av Zhōngpíng (中平, 186 e.Kr.).

Hans oversettelse, Fóshuŏ Dōusha Jīng (佛説兜沙經), tilsvarer kapittel 9 i Śīkşānanda’s oversettelse.[7] Tekstens rekonstruerte tittel er Tuşita sūtra (devanagari: तुषितसूत्रम).

Bodhisattva mūlakarman sūtra[rediger | rediger kilde]

En annen tidlig oversettelse ble foretatt av den indo-skytiske legmannen Lokakśema (लोकक्शेम) fra Dōng Wú (東吳, 223-253), som ikke må forveksles med den første Lokakśema. Han ankom Kina fra Kushan (Yuèzhí Guó 月支國), og var en aktiv oversetter i Nanjing under de tre rikers tid. Han er også blitt kalt Chih Chi’en og Zhí Qīan (支謙).

Mellom årene 222 og 229 e.Kr., oversatte han en tekst inneholdende passasjer fra 4 ulike kapitler i Avataṃsaka Sūtra:

  • Kapittel 1
  • Kapittel 11 hos Śīkşānanda
  • Kapittel 15 hos Śīkşānanda
  • Kapittel 19 hos Śīkşānanda

Den kinesiske tittelen var Fóshuō Púsà Bĕnyé Jing (佛説菩薩本業經). Fóshuō betyr «Buddha’s lære», Púsà betyr Bodhisattva, og Bĕnyé betyr «rot-karman». Den ordrette oversettelse av tittelen er således «Buddha’s lære eller foredrag om Bodhisattvaens rot-karman». Den rekonstruerte sanskrit-tittel er Bodhisattva mūla karman sūtra (बोधिसत्त्वमूलकर्मन्सूत्).[8]

Bĕn betyr «rot», «opprinnelse», «grunnlag». Yè betyr karman. Bĕnyé eller mūlakarman er det som forårsaker dødsfall og gjenfødsler i en ond sirkel. En Bodhisattva velger denne fortsatte eksistens i samsara for å frigjøre alle andre vesener.

En annen oversettelse av den samme teksten, Fóshuŏ Púsà Qífó Bĕnyé Jing (佛説菩薩求佛本業經), ble foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317420).[9]

Bodhisattva daśalokams sūtra[rediger | rediger kilde]

Kapittel 15 hos Śīkşānanda ble to ganger oversatt til kinesisk, som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er Bodhisattva daśalokams sūtra (बोधिसत्त्वदशलोकम्स्सूत्र).

Mellom 223 og 300 e.Kr. ble den oversatt av Dharmarakśa (devanagari: धर्मरक्श, kinesisk: Zhú fă hù, 竺法謢) under tittelen Púsà shí Zhùhángdào Pĭn (菩薩十住行道品), «den trinnvise veien til Bodhisattvaenes 10 boliger».[10]

Dharmarakśa var en indo-skytisk munk fra den sentral-asiatiske osaebyen Dūnhuáng. Han ble også kalt Dūnhuáng Bodhisattva’en (敦煌菩薩 Dūnhuáng Púsà).

En annen oversettelse av den samme teksten, foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317420) har tittelen Fóshuŏ Púsà shí Zhù Jing (佛説菩薩十住經), «Sūtra om Buddha’s lære om Bodhisattvaenes 10 boliger».[11]

Daśabhūmika sūtra[rediger | rediger kilde]

Denne teksten, som er bevart på sanskrit, utgjør kapittel 26 i oversettelsen til Śīkşānanda. Den ble oversatt tre ganger til kinesisk som en separat tekst.

Dharmaraksha foretok en oversettelse, bestående av 5 bokruller, med tittelen Jiànbèi Yi Qiē-zhì-dé Jing (漸備一切智徳經)[12]

Kumārajīva (344-413), en buddhistmunk fra Khotan, foretok en oversettelse i 4 bokruller, med tittelen Shízhù Jing (十住經).[13]

En tredje oversettelse ble påbegynt av Dharmaraksha, og avsluttet av Sīladharma, en munk fra Khotan som bodde i Long-hsin-ssu klosteret i årene 785-804 før han returnerte til sitt hjemland Khotan. Den bestod av 9 bokruller med tittelen Fóshuŏ shídì Jing (佛説十地經).[14]

Kapittel 27[rediger | rediger kilde]

Kapittel 27 i Śīkşānanda's oversettelse ble oversatt Dharmaraksha i 3 bokruller med tittelen Děngmù Púsà Suǒwèn Sān-mèi Jing (等目菩薩所問三昧經)[15]

Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya[rediger | rediger kilde]

Kapittel 31 i Śīkşānanda's oversettelse ble to ganger oversatt til kinesisk som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya (तथागथानम्बुद्धक्सेत्रगुनोक्तधर्मपर्याय), «Åpenbaring av kvalitetene til de uendelige Buddha-landene).

Teksten ble oversatt av Fa-hsien eller Faxian (法賢, 377-422) under tittelen Fóshuŏ Liàoyiàng Yi Qiē Fóschàgōng Jing (佛説較量一切佛刹功徳經).[16]

En senere oversettelse ble foretatt av Xuan Zang (玄奘, 602-664) ved Dacien-klosteret den 12. november 654, med tittelen Xiăn Wú-biān Fó-tŭ Gōng-dé Jing (顯無邊佛土功徳經).[17]

Kapittel 37[rediger | rediger kilde]

Kapittel 37 i Śīkşānanda's oversettelse ble oversatt av Dharmaraksha i 4 bokruller, med tittelen Fóshuŏ Rúlái Xìngxiăng Jing (佛説如來興顯經).[18]

Kapittel 38[rediger | rediger kilde]

Kapittel 38 i Śīkşānanda's oversettelse ble oversatt av Dharmaraksha, under tittelen Dùshì-pĭn Jing (度世品經).[19]

Gaņdhavyū Sūtra[rediger | rediger kilde]

Den tidligste kjente oversettelsen av Gaņdhavyū sūtra, ble foretatt av An Fa-hsien mellom 220 og 264. Denne oversettelsen er imidlertid gått tapt.

Under regjeringstiden til Keiser Hsiao-wu (373-385) av det Østlige Jin-dynasti, foretok Shen Jian (聖堅) en fragmentarisk oversettelse i 3 bokruller under tittelen Fóshuō Luómó-Jiā Jīng (佛説羅摩伽經). Originalen var et manuskript fra Khotan.[20]

I året 680 e.Kr. oversatte Divākara en liten del av Gaņdhavyū sūtra på nytt med tittelen Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn (大方廣佛華嚴經入法界品), som et «supplement» med materiale som manglet i Buddhabhadra’s oversettelse.[21]

Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja[rediger | rediger kilde]

Denne teksten («kapittel 40») finnes i den tibetanske Avataṃsaka sūtra som en del av Gaņdhavyū med tittelen «Kongen av aspirasjonens bønner» (tibetansk: bzang po spyod pai smon lam gyi rgyal poi rgya cher grel pa, sanskrit: Samantabhadra-caryâ-pranidhânarâja). Også i Prajña's oversettelse er den en del av Gaņdhavyū.

I Khotan sirkulerte den som en egen tekst, og ble oversatt av Buddhabhadra under tittelen Wénshūshílì Fā-yuàn Jīng (文殊師利發願經).[22]

Den ble senere oversatt av Bù Kōng (不空, 705-774) under tittelen «Kongen av aspirasjoner til god handlemåte» (普賢菩薩所説經, Pǔxián púsà suŏ Jing).[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kazunobu Matsuda: Two Sanskrit Mss. of the Dasabhumikasutra preserved at the National Archives, Kathmandu., Tokyo, 1996
  2. ^ Pandit Divya Vajra Vajracharya [Editor:Hera Kaji Bajracharya]: Arya Shri Dasabhumika Sutram, Lalitapur, 2002
  3. ^ Pandit Divya Vajra Vajracharya [Editor:Hera Kaji Bajracharya]: Arya Gandavuhya Sutra, 1996
  4. ^ Stanley 2005
  5. ^ a b Buswell 2003, side 142
  6. ^ Woo 2008, side 136
  7. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 280 (佛説兜沙經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 100
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 90
  8. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 281 (佛説菩薩本業經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 103
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 94
  9. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 282 (佛説菩薩求佛本業經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 102
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 93
  10. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 283 (菩薩十住行道品)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 8, tekst nr 92
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 93
  11. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 284 (佛説菩薩十住經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 99
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 97
  12. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 285 (漸備一切智徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 96
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 89
  13. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 286 (十住經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 105
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 98
  14. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 287 (佛説十地經)
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 2, tekst nr 48, s. 689-775
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 66, tekst nr 1527
    Tripitaka Koreana, bind 37, tekst nr 1388
  15. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 288 (等目菩薩所問三昧經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 107
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 100
  16. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 290 (佛説較量一切佛刹功徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 64, tekst nr 1328
    Tripitaka Koreana, bind 34, tekst nr 1217
  17. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 289 (顯無邊佛土功徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 108
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 101
  18. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 291 (佛説如來興顯經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 106
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 99
  19. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 292 (度世品經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 110
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 103
  20. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 294 (佛説羅摩伽經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 109
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 102
  21. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 295 (大方廣佛華嚴經入法界品)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 111
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 104
  22. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 296 (文殊師利發願經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 52, tekst nr 1120
    Tripitaka Koreana, bind 30, tekst nr 1029
  23. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 297 (普賢菩薩所説經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 65, tekst nr 1405
    Tripitaka Koreana, bind 36, tekst nr 1282

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]