Sōtō
Sōtō-shū (japansk: 曹洞宗, kinesisk: Cáodòngzōng) er en retning innenfor japansk zenbuddhisme (de to andre tradisjonelle retningene er Rinzai og Ōbaku). Sōtō ble først bragt til Japan av Dōgen Zenji (1200–1253), og er i dag også utbredt i blant annet Nord-Amerika.
Soto Shu eller Soto Zen som det ofte kalles utenfor Japan har to hovedklostre. Disse danner legeme og sjel i denne Ordenen som med 800 års tradisjon forvalter 33 klostre og 15 000 templer. Sotozen Ordenen har ca. 35 000 ordinerte munker og nonner.
I dag er det ikke uvanlig å finne ikke-japanere som studerer Soto Zen klostre. Etter grunnutdanningen velger noen fordypning og spesialisering og tar hovedfag i praktiske eller teoretiske fag. Andre velger profesjonseksamen og prestevigsles i Japan.
Navnet SOTO stammer fra den Kinesiske zen-mester Tozan Ryokai og hans fremste elev Sozan Honjaku. Opprinnelig var navnet TOSO men ble siden forandret til SOTO. Shu betyr sannhet eller opprinnelig / opprinnelse. Zen kan oversettes med bevissthet eller åndsnærværelse.
Mahayana-tradisjonen tillater blant annet giftermål og spising av kjøtt og fisk..[1]
Norge[rediger | rediger kilde]
I 2011 hadde VG en artikkel om en munk som praktiserer Sōtō (eller «Sotozen» som avisen kalte det) ved et budhistisk tempel i Kristiansand.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Den Norske Sotozen Buddhist Orden [1]