Hopp til innhold

Mahavairocana Tantra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mahāvairocana Tantra eller Mahāvairocanasūtraen (tradisjonell kinesisk: 大毘盧遮那成佛神變加持經; pinyin: dà pílúzhēnà chéngfó shénbiàn jiāchí jīng, også kjent som 大日经 da ri jing), er en hellig tekst innenfor retningen vajrayana. I tibetansk buddhisme er den klassifisert som en charyā tantra. Innenfor Shingon-skolen i japansk buddhisme er den en av to sentrale tekster (den andre er vajraśekharasūtraen). Teksten er også viktig innenfor den japanske skolen Tendai.

Teksten

[rediger | rediger kilde]

Opphavsted og alder

[rediger | rediger kilde]
Krokus av safran (Crocus sativus)

Mahāvairocana Tantra er den eldste kjente omfattende manual i tantrisk buddhisme. Den ble trolig komponert på midten av 600-tallet e.Kr., og mest sannsynlig i det nordøstlige India ved universitetet i Nālandā.[1] Flere av de personer som er involvert i overføringen av teksten, har oppholdt seg i Nālandā, deriblant Buddhaguhya og Śubhakarasiṃha. Den sistnevnte deltok i oversettelsen av teksten til kinesisk.[2][3]

Det er likevel ingen grunn til å tro at de eller den som skrev Mahāvairocana Tantra satt i bakrommet på universitetet i Nālandā. Det må forutsettes at opphavsmannen ikke en gang var en buddhistisk munk. Teksten er skrevet for lekfolk, og opphavsmannen kan ha vært en velutdannet lekmann.[2] Det er også grunn til å anta at opphavspersonen engasjerte seg i meditasjon og oppholdt seg tilbaketrukket i fjerne områder av skogene og fjellene for å utøve sin praksis.[4]

Beskrivelsen av planter og trær, som forekommer i Mahāvairocana Tantra, stemmer også overens med de som er funnet i regionen som omgir Nālandā i det nordøstlige India. Slutten av kapittel 2 (bokrull 2) omtaler blant annet blålusern (medicago sativa), sandeltre, costus, safran, agartre, harpiks, kamfer, hvitt sandaltre og gummi.[5][6][7] Selv om enkelteksemplarer av disse er funnet i flere regioner, er det bare i den lave høyden på nedre skråningen av det østlige Himalaya at de finnes samlet.[2]

Den kinesiske versjonen

[rediger | rediger kilde]

Den kinesiske versjonen har tittelen 大毘盧遮那成佛神變加持經 (tradisjonell kinesisk) eller dà pílúzhēnà chéngfó shénbiàn jiāchí jīng (pinyin). Den kalles også 大毘盧遮那經 (dà pílúzhēnà jīng), 毘盧遮那成佛經 (pílúzhēnà chéngfó jīng) eller 大日經 (dàrì jīng). Teksten ble oversatt av Śubhakarasiṃha (善無畏, 637–735) med assistanse fra Yìxíng (一行禅師, 683–727) i året 724 e.Kr. Oversettelsen fant sted i Dàfúxiān klosteret (大福先寺) i Luoyang, på det daværende tidspunktet kalt Dōng-dōu (東都), i det 13. året av Kāi Yuán (開元) under Tangdynastiet.[8][9][10][a]

Maleri av Śubhakarasiṃha fra Kamakuraperioden i Japan
Foto: Det nasjonale museum i Tokyo (Opplastet 17. mars 2015)

Oversettelsen er omtalt i 874c:1 av katalogen Zhēn yuán xīn dìng shì jīng mù lù (貞元新定釋經目録) som ble nedtegnet i året 800.[13]

Oversettelsen var basert på et manuskript som ble sendt til Kina omkring 30 år tidligere av den kinesiske munken Wúxíng (無行), som døde i India i 674 e.Kr.[14] Sannsynligvis stammet dette manuskriptet fra tiden mellom 615 e.Kr. og 650 e.Kr. Dette manuskriptet hadde de funnet i Hua-yan tempelet i Chang’an.[15][b]

Śubhakarasiṃha hevdet at hans kinesiske oversettelse var en laghutantra eller et utdrag (lüèběn, 略本) fra en enorm opprinnelig versjon på sanskrit; originalen skal ha bestått av en mūlatantra eller «detaljert tekst» (廣本, guǎngběn) på 100 000 vers.[15]

Oversettelsen bestod av 7 bokruller eller chüan. Den inneholder 31 kapitler i de 6 første bokrullene. Den 7. bokrullen inneholder 5 tilleggskapitler.[16][17]

Den kinesiske teksten befinner seg i seksjon 10 (密教部, mikkyō-bu) av Taishō Tripiṭaka, bind 18, tekst nr 848.[8]

I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), er den i bind 407 (chüan 1-5) og 408 (chüan 6-7), etui 染 (196), som ble gravert 1242-1243.[13] I bokformen av Tripiṭaka Koreana – Koryo-dae-jang-kyong (KJDK), som er det fotografiske nytrykk av Haeinsa-xylografene, befinner den seg i bind 13, side 863-926, som tekst nr 427 (K427).[8][13]

I Han'gul taejanggyong kanhaeng mongnok (HDJK), utgitt av Dongguk University (1976), er den i bind 78, som tekst nr 817. I katalogen Bussho kaisetsu daijiten (佛書解説大辭典) av Gemmyo Ono (小野玄妙, 1883–1939) er den omtalt i bind 7, side 446d.[13]

I Zhōnghuá dàzángjīng (中華大藏經) er den i bind 23, tekst nr 458, og den opptar sidene 570-650.[8] I katalogen til Nanjiō Bunyiū (1849–1927) fra 1883 er den tekst nr 530.[8][18] Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) eller 卍.[8]

Kapitlene

[rediger | rediger kilde]

Nedenfor vises kapitler og sidetall i Taishō Tripiṭaka som korresponderer med hver av de syv bokrullene.[19][8]

Del av artikkelserien
Japansk buddhisme
Skoler
Grunnleggere
Templer
Hellige tekster
Bokrull Kapittel Tittel Sidetall i Taishō
1 1 入眞言門住心品
rù zhēn yán mén zhù xīn pǐn
Sinnets stasjoner når du går inn i mantraets inngangpsort 		01a01(00) - 04a09(07)
2 入漫茶羅具縁眞言品
rù màn chá luó jù yuán zhēn yán pǐn
Det fulle antrekk og mantraer for å komme inn i maṇḍalaet 		04a10(00) - 09a25(00)
2 2 (fortsettelse av kapittel 2) 09b01(00) - 13b03(00)
3 息障品
xī zhàng pǐn
Kvelning av hindringer 		13b04(00) - 14a03(00)
4 普通眞言藏品
pǔ tōng zhēn yán cáng pǐn
Et skattkammer av mantraer i vanlig bruk 		14a04(00) - 17b09(00)
3 5 世間成就品
shì jiān chéng jiù pǐn
Dagligdagse prestasjoner 		17b10(00) - 17c20(00)
6 悉地出現品
xī dì chū xiàn pǐn
Manifestasjonen av siddhi 		17c21(00) - 21c12(00)
7 成就悉地品
chéng jiù xī dì pǐn
Utførelsen av siddhi 		21c13(00) - 22b04(00)
8 轉字輪漫茶羅行品
zhuàn zì lún màn chá luó xíng pǐn
Maṇḍalaøvelser for det roterende bokstavhjulet 		22b05(00) - 24a21(00)
4 9 密印品
mì yìn pǐn
Mystiske segl 		24a22(00) - 30a24(00)
5 10 字輪品
zì lún pǐn
Hjulet av bokstaver 		30b01(00) - 30c22(05)
11 秘密漫茶羅品
mì mì màn chá luó pǐn
Det hemmelige maṇḍala 		30c23(00) - 36a17(00)
12 入秘密漫茶羅法品
rù mì mì màn chá luó fǎ pǐn
Ritualet for entringen av det hemmelige maṇḍala 		36a18(00) - 36b06(00)
13 入秘密漫茶羅位品
rù mì mì màn chá luó wèi pǐn
Entring av stasjonen for det hemmelige mandala 		36b07(00) - 36c26(00)
14 秘密入印品
mì mì rù yìn pǐn
De åtte hemmelige segl 		36c27(00) - 37b17(03)
15 持明禁戒品
chí míng jìn jiè pǐn
Forskrifter om forbud om å resitere vidyāer 		37b18(00) - 38a15(00)
16 阿闍梨眞實智品
ā shé lí zhēn shí zhì pǐn
Den sanne kunnskapen til ācārya 		38a16(00) - 38c05(00)
17 布字品
bù zì pǐn
Tildelingen av bokstavene 		38c06(00) - 38c22(00)
6 18 受方便學處品
shòu fāng biàn xué chù pǐn
Å motta treningens nøkler med kyndige midler 		39a01(00) - 40a20(00)
19 説百字生品
shuō bǎi zì shēng pǐn
Fremvisning av de hundre bokstavers oppstandelse 		40a21(00) - 40b09(00)
20 百字果相應品
bǎi zì guǒ xiāng yìng pǐn
Interkorrespondanse med fruktene av de hundre bokstaver 		40b10(00) - 40c04(00)
21 百字位成品
bǎi zì wèi chéng pǐn
Gjennomføringen av stasjonen til de hundre bokstaver 		40c05(00) - 41a27(03)
22 百字成就持誦品
bǎi zì chéng jiù chí sòng pǐn
Resitasjon for gjennomføring av de hundre bokstaver 		41a28(00) - 41c27(00)
23 百字眞言法品
bǎi zì zhēn yán fǎ pǐn
Mantrametoden for de hundre bokstaver 		41c28(00) - 42a14(00)
24 説菩提性品
shuō pú tí xìng pǐn
Fremvisning av naturen til bodhi 		42a15(00) - 42b04(00)
25 三三昧耶品
sān sānmèi yē pǐn
De tre former for samaya 		42b05(00) - T42c04(01)
26 説如來品
shuō rú lái pǐn
Fremvisning av “Tathāgata” 		42c05(00) - 42c24(00)
27 世出世護摩品
shì chū shì hù mó pǐn
De mundane og supermundane homa ritualer 		42c25(00) - 44a08(00)
28 説本尊三昧品
shuō běn zūn sānmèi pǐn
Fremvisning av gudenes samādhi 		44a09(00) - 44a25(00)
29 説無相三昧品
shuō wú xiàng sānmèi pǐn
Fremvisning av samādhi uten karakteristikker 		44a26(00) - 44b18(03)
30 世出世持誦品
shì chū shì chí sòng pǐn
Mundan og supermundan resitasjon 		44b19(00) - 44c04(00)
31 囑累品
zhǔ lèi pǐn
Betroelsen 		44c05(00) - 44c27(00)
7 1 供養次弟法中眞言行學處品
gōng yǎng cì dì fǎ zhōng zhēn yán xíng xué chù pǐn
Koden for opplæring for mantrapraksis blant de prosessuelle regler for tilbedelse 		45a01(00) - 46a06(00)
2 増益守護清淨行品
zēng yì shǒu hù qīng jìng xíng pǐn
Økning og vakthold av ren oppførsel 		46a07(00) - 47c16(00)
3 供養儀式品
gōng yǎng yí shì pǐn
Tilbedelsesritualet 		47c17(00) - 51b01(00)
4 持誦法則品
chí sòng fǎ zé pǐn
Reglene for resitasjon 		51b02(00) - 53a23(00)
5 眞言事業品
zhēn yán shì yè pǐn
Mantragjerninger 		53a24(00) - 55a04(00)

Indiske, kinesiske, koreanske og japanske kommentarer

[rediger | rediger kilde]

Det finnes en kinesisk oversettelse av en indisk kommentar av Bhadrānandana. Oversetteren var Vajrabodhi (671–741), og oversettelsen var i en bokrull. Den bærer tittelen Dà pílúzhēnà fóshuō yàolüè niànsòng jīng (大毘盧遮那佛說要略念誦經), eller «forkortet sūtra for resitasjon forklart av Buddha Mahāvairocana». Den kalles også yào lüè niàn sòng jīng (要略念誦經) eller «den forkortede sūtra for resitasjon».[20] Den er tekst nr 849 i bind 18 av Taishō Tripiṭaka, og følger umiddelbart etter Mahavairocana Tantra.[21] Kommentaren til Bhadrānandana er også oversatt til tibetansk, og er omtalt i et avsnitt nedenfor.[22]

En translitterasjon av enkelte vers i denne kommentaren (T 852.18.114a2–23) er inkludert i Gembōki (玄法軌), en kinesisk rituell tekst av Fǎquán (法全). Fǎquán skrev to rituelle tekster relatert til Mahavairocana Tantra (T 852/T 853).[20]

Yìxíng nedskrev en kommentar til Mahavairocana Tantra i 14 bokruller og 31 kapitler. Dette var nedtegnelsen av muntlige forklaringer som Śubhakarasiṃha ga 724 e.Kr. av de seks første bokrullene. Etter hvert ble disse 14 bokrullene slått sammen med de 6 første bokrullene, og man fikk en versjon på 20 bokruller. Mange sanskritord og deres kinesiske ekvivalenter er beskrevet i detalj, og Yìxíng støtter seg på sitater fra en overflod av kinesiske mahāyānatekster, og tilføyer innsikt fra Sarvatathāgata Tattvasaṃgraha (金剛頂經, Jīngāngdǐng jīng, T.866).[23]

  • 大毘盧遮那成佛經疏. dà pílúzhēnà chéngfó jīng shū, 20 bokruller
    Manzi-zoku (Manjibǎn, 卍版), bind 36, side 27-253[24]
    Taishō Tripiṭaka, seksjon 17, bind 39, tekst nr 1796[25]
    Dainippon Zokuzōkyō (卍), bind 36, side 53[25]
  • 大日經義釋, dàrì jīng yì shì, 14 bokruller
    Dainippon Zokuzōkyō (卍), bind 36, side 507[26]
Maleri av Kūkai (空海, 774–835)

Den sistnevnte versjonen benyttes av den japanske skolen Tendai i sin esoteriske trasisjon Taimitsu (台密). Den førstnevnte ble benyttet av kinesisk Zhēnyán og benyttes av skolen Shingon-shū. Det japanske navnet på versjonen i 20 bokruller er Dainichikyō shō.[23]

Śubhakarasiṃha ga sine muntlige forklaringer i året 724 e.Kr., men Yìxíng var neppe ferdig med poleringen av stilen i denne kommentaren før sin død i 727 e.Kr.. Dette er sannsynligvis også grunnen til at den ofte er ekstremt uklar og vanskelig å forstå.[23]

I den eksegetiske tradisjonen til den japanske skolen Shingon-shū, anses disse vanskelighetene for å ha blitt satt bevisst av Yixing selv. Dette for å hindre ikke-innvidde lesere å få tilgang til dette suverent esoteriske arbeidet. Disse vanskelighetene kalles i Japan for randatsu (亂脱), «forstyrrelser i teksten».[23]

Ifølge en tekst av Enchin (圓珍), ble kommentaren bragt til Japan av Genbō (玄昉) i året 735. Men det var Kūkai (空海, 774–835), som introduserte studier av den i Japan. I Shingon-shū blir de tre første kapitlene betraktet som doktrinens del, kalt kuchi no sho (口の疏) eller «kommentar om inngangen». Resten er betraktet som den rituelle del, kalt oku no sho (奧の疏) eller «kommentar til den indre delen». Den indre delen er reservert for innviede munker.[23]

Historien til Shingon-shū begynner med den koreanske munken Huìguǒ (惠果). Han hadde studert Mahavairocana Tantra under Amoghavajra, også kalt Bùkōng (不空, 705–774). I sin tur var han læreren til Kūkai.[27]

En kommentar til den syvende bokrullen av Mahavairocana Tantra ble skrevet av den koreanske munken Bùkěsīyì (不可思議). Den har tittelen Dà pílúzhēnà jīng gōngyǎngcìdìfǎ shū (大毘盧遮那經供養次第法疏). Den er tekst nr 1797 i seksjon 17, bind 39 av Taishō Tripiṭaka.[28]

Det er et tekststed i denne kommentaren hvor det henvises til den «store ācārya», og til et mytisk jerntårn i sør-India (T39.1797:790b).[29]

[…] der var en by kalt Gandhara. Kongen av denne [byen] inviterte en prest og tryglet ham om å overføre offerritualet. Fordi skriftstedet var langt og dets betydning var dyp og [kongen] ikke var i stand til å forstå offerveien, bønnfalt kongen presten om å forklare det. [Kongen] oppmuntret [presten] til å utforske området der tårnet var etablert av Kaniska (金粟王塔, jīnsùwángtǎ); [Omkring tårnet] søkte han hellig myndighet (加持, jiāchí). Like etter ble ordene projisert på himmelen, og de skinte som gull. Presten leste dem en gang og skrev dem ned. [Presten] så opp mot himmelen og sa: "Hvem har mottatt åpenbaringen av disse!?" [En stemme] svarte: "Det gjorde jeg." [Presten] spurte igjen: "Hvem er du?" [Noen] sa: "Jeg er Mañjuśrī!" [...] Denne presten var virkelig Shànwúwèi (善無畏).

[29]

Shànwúwèi er det kinesiske navnet på Śubhakarasiṃha, og i den senere japanske litteraturen fra Shingon-shū hadde Śubhakarasiṃha blitt tildelt mytiske egenskaper. Følgende japanske underkommentarer ble skrevet til Śubhakarasiṃha's kommentar:

  • 大日經疏妙印鈔 (dà rìjīng shū miào yìn chāo) i 80 bokruller av Yuhan (宥範, 1270–1472)
    Taishō Tripiṭaka, bind 58, tekst nr 2213[30]
  • 大日經疏妙印鈔口傳 (dà rìjīng shū miào yìn chāo kǒu chuán) i 10 bokruller av Yuhan (宥範, 1270–1472)
    Taishō Tripiṭaka, bind 58, tekst nr 2214[31]
  • 大日經住心品疏私記 (dà rìjīng zhù xīn pǐn shū sī jì) i 16 bokruller av Saisen (濟暹, 1025–1115)
    Taishō Tripiṭaka, bind 58, tekst nr 2215[32]
  • 大日經疏演奧鈔 (dà rìjīng shū yǎn ào chāo) i 60 bokruller av Gōhō (杲寶, 1306–1362)
    Taishō Tripiṭaka, bind 59, tekst nr 2216[33]
  • 大日經疏指心鈔 (dà rìjīng shū zhǐ xīn chāo) i 16 bokruller av Raiyu (頼瑜‎, 1226–1304)
    Taishō Tripiṭaka, bind 59, tekst nr 2217[34]
  • 大日經疏鈔 (dà rìjīng shū chāo) i 85 bokruller av Yukai (宥快, 1345–1416)
    Taishō Tripiṭaka, bind 60, tekst nr 2218[35]
  • 大日經住心品疏私記 (dà rìjīng zhù xīn pǐn shū sī jì) i 20 bokruller av Donjaku (曇寂, 1674-1742)
    Taishō Tripiṭaka, bind 60, tekst nr 2219[36]
  • 大日經供養次第法疏私記 (dà rìjīng gōngyǎngcìdìfǎ shū sī jì) i 8 bokruller av Yuhan (宥範, 1270–1472)
    Taishō Tripiṭaka, bind 60, tekst nr 2220[37]

Sanskrit

[rediger | rediger kilde]

Teksten finnes ikke på sanskrit. Den kinesiske oversettelsen har likevel bevart de opprinnelige mantraer på sanskrit i siddhaṃskrift. Titlene som brukes på sanskrit, er derfor rekonstruerte:[9]

  • *Mahāvairocanâbhisaṃbodhi-vikurvitâdhiṣṭhāna-vaipulya-sūtra
  • *Mahāvairocanâbhisaṃbodhi-vikurvitâdhiṣṭhāna-vaipulya-sūtrêndra-vāja-nāma-dharma-paryāya
  • *Mahā-vairocanâbhisaṃbodhi-sūtra
  • *Vairocanâbhisaṃbodhi
  • *Mahavairocanâ Tantra
  • *Mahāvairocana abhisaṃbodhi vikurvita adhiṣṭhāna Tantra
  • *Abhisaṃbodhi Tantra

Et ambisiøst forsøk på å rekonstruere sanskrit-teksten ble gjort av Shingon-munken Jiun (慈雲, 1718–1804). Han er posthumt kjent som Onkō (飮光) og ble født i Takamatsu (高松) i dagens Kagawaprefektur. Han benyttet seg primært av sitater fra Śubhakarasiṃha's kommentar på kinesisk, som har bidratt til tekstens fortsatte viktighet i japanske esoteriske skoler.[3]

Den tibetanske versjonen

[rediger | rediger kilde]

I tibetansk buddhisme er den klassifisert som en caryā tantra («oppførsel-tantra»). Denne klassifiseringen stammer fra den indiske munken Buddhaguhya som underviste omkring 700 e.Kr. ved universitetet i Nālandā.[38]

I Dergé Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར, sde dge‘i bka'-'gyur) fra 1733 er den plassert i seksjonen caryātantra (སྤྱོད་པའི་རྒྱུད།, spyod pa’i rgyud/) som den første av åtte tekster (Toh 494/D. 496). Dette er igjen en underseksjon av Tantraseksjonen (རྒྱུད་འབུམ།, rgyud 'bum/).[39]

Tibetansk representasjon av Buddha Vairocana, med flere av sine definerende egenskaper, deriblant hans hvite farge og undervisningsgest (dharmacakramudra). Han sitter på en løvetrone.
Foto: Rubin Museum of Art (14. århundre)
Toh. Tittel
Toh. 494/
D. 496 		རྣམ་པར་སྣང་མཛད་མངོན་པར་རྫོགས་པར་བྱང་ཆུབ་པའི་རྒྱུད།
rnam par snang mdzad mngon par rdzogs par byang chub pa'i rgyud/
Tantraen om den fullkomne opplysningen til Vairocana
Toh. 495/
D. 497 		འདུལ་བར་གསུངས་པའི་རྟོག་པ།
'dul bar gsungs pa'i rtog pa/
Praksisen som beskriver som temmingen
Toh. 496/
D. 498 		ཕྱག་རྡོར་དབང་བསྐུར།
phyag rdor dbang bskur/
Myndiggjøringen til Vajrapāṇi
Toh. 497/
D. 499
Toh. 999/ 		ལྷ་མོ་བརྒྱད་ཀྱི་གཟུངས།
lha mo brgyad kyi gzungs/
Dhāraṇī om de åtte gudinner
Toh. 498/
D.500 		བཅོམ་ལྡན་འདས་ཕྱག་ན་རྡོ་རྗེ་གོས་སྔོན་པོ་ཅན་གྱི་རྒྱུད།
bcom ldan ’das phyag na rdo rje gos sngon po can gyi rgyud
Tantraen av den blåkledde salige Vajrapāṇi
Toh. 499/
D.501 		ལག་ན་རྡོ་རྗེ་གོས་སྔོན་པོ་ཅན་རྡོ་རྗེ་ས་འོག་ཀྱི་རྒྱུད།
lag na rdo rje gos sngon po can rdo rje sa 'og kyi rgyud/
Tantraen til den blåkledde Vajrapāṇi Vajrapātāla
Toh. 500/
D.502 		རྡོ་རྗེ་ས་གསུམ་དུ་རྒྱུ་བའི་རྟོག་པའི་རྒྱལ་པོ།
rdo rje sa gsum du rgyu ba'i rtog pa'i rgyal po/
Å bevege seg gjennom de tre Vajra-nivåene, en suveren praksis
Toh. 501/
D.503 		ཕྱག་རྡོར་འཇིག་རྟེན་གསུམ་འདུལ་རྒྱུད།
phyag rdor 'jig rten gsum 'dul rgyud/
Den blåkledde vajrapāṇi, en tantra for å temme de tre verdener

Tantraer i caryā-klassen (Toh 494-501) har både meditative og rituelle elementer i seg, som for det meste er sentrert omkring gudene Vairocana, Acala og Vajrapāṇi. Tantraene er en mellomting mellom Yogatantraer og Kriyatantraer. Det eksterne rituale er viktig, men målsetningen er frigjøring gjennom intern meditativ praksis. I nyingma-klassifiseringen brukes benevnelsene Upayoga og Ubhayatantra (ytre tantraer).[39]

«Livmorsplanets» (Garbhadhātu) maṇḍala som ble brukt i Śubhakarasiṃha's undervisning om mahāvairocana Tantra. Vairocana er lokalisert i midten, omgitt av åtte buddhaer og bodhisattvaer (Ratnasambhava, Samantabhadra, Saṅkusumitarāja, Manjusri, Amitābha, Avalokiteśvara, Amoghasiddhi and Maitreya).
Hengende rull, farger på silke. Produsert av Shingon-shū under Heian-perioden (794-1185)
Foto: Tempelet Tō-ji i Kyōto

De åtte tekstene i denne klasse er inndelt i tre familier: (a) Tathāgatafamilien (དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་རིགས་, de bzhin gshegs pa'i rigs, Toh 494 og 495) er to tantraer som er sentrert omkring henholdsvis Vairocana og Acala, (b) Padmafamilien (པད་མའི་རིགས་, pad ma'i rigs) er ikke representert her, (c) Vajrafamilien (རྡོ་རྗེའི་རིགས་, rdo rje'i rigs, Toh 496-501) er sentrert omkring Vajrapāṇi.[39][40]

Den tibetanske oversettelsen ble gjort før 812 e.Kr. av Silendrabodhi og Kawa Paltsek under tittelen རྣམ་པར་སྣང་མཛད་ཆེན་པོ་མངོན་པར་རྫོགས་པར་བྱང་ཆུབ་པ་རྣམ་པར་སྤྲུལ་པ་བྱིན་གྱིས་རློབ་པ་ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་མདོ་སྡེ་དབང་པོའི་རྒྱལ་པོ་ཞེས་བྱ་བའི་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས། (wylie: rnam par snang mdzad chen po mngon par rdzogs par byang chub pa rnam par sprul pa byin gyis rlob pa shin tu rgyas pa mdo sde dbang po'i rgyal po zhes bya ba'i chos kyi rnam grangs/). Det er en oversettelse fra sanskrit mahāvairocanābhisaṃbodhi­vikurvitādhiṣṭhānavaipulya­sūtrendrarāja­nāmadharmaparyāya.[39]

På norsk er tittelen «dharmadrøftelsen som består av den sūtra om opplysningen til Mahāvairocana». Kort-tittelen er རྣམ་པར་སྣང་མཛད་མངོན་པར་རྫོགས་པར་བྱང་ཆུབ་པའི་རྒྱུད། (rnam par snang mdzad mngon par rdzogs par byang chub pa'i rgyud/), som på sanskrit blir vairocanābhisambodhi. Den norske tittelen er «tantraen om den fullstendige opplysningen til Vairocana».[39]

I desember 2005 publiserte Stephen Hodge en engelsk oversettelse av den tibetanske versjonen. Oversettelsen inneholder også en oversettelse av Buddhaguhyas kommentar vairocanābhisambodhi­tantra­piṇḍārtha.[41] Under oversettelsen benyttet han versjonene i Peking (Qian long) Kangyur, Q.126, bind 11 (ཐ, tha), folioene 115b.2-225b.2, Narthang Kangyur (ta, folioene 301a-455a), stogpalassets Kangyur (nr 454) og Ms OR.6724.73 i British Museum.[24]

Ifølge forfatteren har denne oversettelsen sine svakheter, og han ville ha adoptert en totalt forskjellig strategi hvis han begynte på nytt. Tibetanske tekststudier er et landskap som har gjennomgått store forandringer, og mange tidligere antagelser er ikke riktige. Phug Brag Kangyur og Tawang Kangyur inneholder versjoner av teksten som bryter med dem som er nevnt ovenfor. Slike utgaver er ofte de eneste vitner til korrekte lesinger av teksten, uten skrivefeil.[24]

Padmakara Translation Group har en ny oversettelse på gang per. 2. april 2024. Denne oversettelsen er basert på Derge Kangyur, men er mer inkluderende og tar hensyn til varierende lesinger i forskjellige utgaver av Kangyur.[39]

Indiske og tibetanske kommentarer

[rediger | rediger kilde]

Også Dergé Tengyur (སྡེ་དགེའི་བསྟན་འགྱུར, sde dge‘i bstan 'gyur) inneholder en seksjon kalt caryātantra; den består av ni indiske kommentarer til tekstene i Kangyur. Fire av disse er kommentarer til Mahavairocana Tantra.[22]

Toh. Tittel
Toh 2662 རྣམ་པར་སྣང་མཛད་མངོན་པར་རྫོགས་པར་བྱང་ཆུབ་པའི་རྒྱུད་ཀྱི་བསྡུས་པའི་དོན།
rnam par snang mdzad mngon par rdzogs par byang chub pa'i rgyud kyi bsdus pa'i don/
Den konsise meningen med “Tantraen om den manifeste fullkomne oppvåkningen til Vairocana”
Vairocanābhisambodhi­tantra­piṇḍārtha
Toh 2663 རྣམ་པར་སྣང་མཛད་མངོན་པར་བྱང་ཆུབ་པའི་རྒྱུད་ཆེན་པོའི་འགྲེལ་བཤད
rnam par snang mdzad mngon par byang chub pa'i rgyud chen po'i 'grel bshad/
En forklarende kommentar til “Tantraen om den manifeste fullkomne oppvåkningen til Vairocana”
Toh 2663 A རྣམ་པར་སྣང་མཛད་མངོན་པར་རྫོགས་པ་བྱང་ཆུབ་པའི་རྒྱུད་ཀྱི་ཆེན་པོའི་ཚིག་འགྲེལ།
rnam par snang mdzad mngon par rdzogs pa byang chub pa'i rgyud kyi chen po'i tshig 'grel/
En ord-kommentar til den store Tantra om “den manifeste fullkomne oppvåkningen til Vairocana”
Toh 2664 རྣམ་པར་སྣང་མཛད་ཆེན་པོ་མངོན་པར་བྱང་ཆུབ་པར་གཏོགས་པའི་མཆོད་པའི་ཆོ་ག
rnam par snang mdzad chen po mngon par byang chub par gtogs pa'i mchod pa'i cho ga
Et offerrituale inkludert i "Tantraen om den manifeste fullkomne oppvåkningen til Vairocana”
Mahāvairocanābhisambodhi­sambaddha­tantra­pūjā­vidhi
Toh 2665 རྣམ་པར་སྣང་མཛད་ཀྱི་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་ཀྱི་ཆོ་ག
rnam par snang mdzad kyi sgrub pa'i thabs kyi cho ga
Et rituale av Vairocana Sādhana
Toh 2666 འཕགས་པ་འཇམ་དཔལ་གསང་བའི་རྒྱུད་ཀྱི་སྒྲུབ་ཐབས་དང་ལས་ཀུན་གྱི་གཏེར་ཞེས་བྱ་བའི་འགྲེལ་པ།
'phags pa 'jam dpal gsang ba'i rgyud kyi sgrub thabs dang las kun gyi gter zhes bya ba'i 'grel pa/
En Sādhana til den hemmelige Tantra til Mañjuśrī og en kommentar kalt “skattkammeret til alle aktiviteter”
Ārya­mañjuśrī­guhya­tantra­sādhana­sarva­karma­nidhi­nāma­ṭīkā
Toh 2667 འཕགས་པ་འཇམ་དཔལ་གསང་བའི་རྒྱུད་ཀྱི་དཀྱིལ་འཁོར་གྱི་ཆོ་ག
'phags pa 'jam dpal gsang ba'i rgyud kyi dkyil 'khor gyi cho ga
Et maṇḍala-rituale fra den hemmelige Tantra til Mañjuśrī
Ārya­mañjuśrī­guhya­tantrasya maṇḍala­vidhi
Toh 2668 བཅོམ་ལྡན་འདས་འཇམ་དཔལ་དབྱངས་ཀྱི་ཁྲོ་བོ་གཤིན་རྗེ་གཤེད་པོའི་སྦྱིན་སྲེག་གི་ཆོ་ག
bcom ldan 'das 'jam dpal dbyangs kyi khro bo gshin rje gshed po'i sbyin sreg gi cho ga
Et ild offerrituale for Bhagavan, den vredfulle Mañjughoṣa Yamāntaka
Bhagavan­mañjughoṣa­krodha­yamāntaka­homa­vidhi
Toh 2669 ཁྲོ་བོ་རྣམ་པར་རྒྱལ་བའི་རྟོག་པ་གསང་བའི་རྒྱུད་ཀྱི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།
khro bo rnam par rgyal ba'i rtog pa gsang ba'i rgyud kyi rgya cher bshad pa/
En omfattende forklaring av den hemmelige tantra, ritualet for fullstendig å overvinne vredfulle guddommer
Tibetansk fremstilling av Buddhaguhya.

Tre av disse (Toh. 2662–2663A) er kommentarer av pandita'en Buddhaguhya. Den første er en oppsummering av teksten med tittelen vairocanābhisambodhi­tantra­piṇḍārtha, også kalt piṇḍārtha.[3] Referanser til piṇḍārtha er Peking (Qian long) Kangyur, Q.3486, Narthang Kangyur, ngu, folioene 1-73 og Derge Kangyur, nyu, folioene 1b-65a.[24]

Etter oppsummeringen følger en kommentar til teksten. Gö Lotsawa Zhönnu-pel (1392–1481), forfatteren av de blå annaler, foretok en revisjon av denne kommentaren i 1461. I kolofonen til den reviderte kommentaren heter det:[42]

Da de tilgjengelige tibetanske oversettelser av kommentarlitteraturen (bstan-bcos) ble samlet i Narthang(klosteret), ble det tydelig at de nylige eksemplarer av denne fortløpende kommentar til vajrocana abhisaṃbodhi, som er tilgjengelig i alle utgaver av Tengyur, dessverre er depravert og ikke redigert i henhold til Tantraen og de nye språkstandarder (skad gsar-bcad). Den er basert på en kopi som var korrumpert, med avsnitt som er malplassert, og som til en viss grad er ukomplette. Derfor, i året 1461 fullførte den sentraltibetanske bande Gö Lotsawa Zhönnu-pel denne revisjon ved å sammenligne teksten med ordene i Tantraen som ble oversatt av Kawa Paltsek, som hadde mestret begge språkene og tilpasset språket etter de nye standarder.

[42]

Referanser til kommentaren er:[24]

  • Urevidert versjon: Peking (Qian long) Kangyur, Q.3487, Narthang Kangyur, ngu, folioene 73-302.[24]
  • Revidert versjon: Peking (Qian long) Kangyur, Q.3490, Narthang Kangyur, gu, folioene 1-233 og Derge Kangyur, nyu, folioene 65a-351a.[24]

Den ureviderte teksten (Toh 2663 A) finnes altså ikke i Derge Tengyur, men Padmakara Translation Group oversetter den.[22]

Den fjerde kommentaren er Mahāvairocanābhisambodhi­sambaddha­tantra­pūjā­vidhi av Bhadrānandana (སློབ་དཔོན་དཔལ་བཟང་རབ་དགའ།, slob dpon dpal bzang rab dga' ).[22]

Også Khedrup Gelek Pelzang (1385–1438) skrev en kommentar til teksten. Der påpekte han at tekstens mest bemerkelsesverdige trekk var dens forsvar av animitta-samādhi (མཚན་མ་མེད་པའི་རྣལ་བྱོར, mtshan ma med pa'i rnal byor også omtalt som མཚན་མ་མེད་པའི་ཏིང་ངེ་འཛིན, mtshan ma med pa'i ting nge 'dzin) eller samādhi uten kjennetegn. Animitta (kinesisk: 無相三摩地, wúxiàng sānmódì) har sin fremste rang blant cārya-klassen av tantraer. Animitta er også omtalt i yogācārabhūmiśāstra (seksjon 15, bind 30, tekst nr 1579, 543c14), og i bodhisattvabhūmi-sūtra (seksjon 15, bind 30, tekst nr 1581, 934b28).[3]

Kapittelinndelingen

[rediger | rediger kilde]

Den tibetanske oversettelsen inkluderer en «fortsettelses-Tantra» (uttaratantra) på syv kapitler som ikke finnes i den kinesiske versjonen. I den mellomliggende periode på nesten et århundre hadde teksten gjennomgått en reorganisering. Kapitlene 28-30 i den kinesiske oversettelsen har blitt kapitlene 7-9 i den tibetanske, kapitlene 6-7 og kapitlene 27 og 31 i den kinesiske oversettelsen, har blitt slått sammen til enkeltkapitler i den tibetanske (kapitlene 6 og 29), mens rekkefølgen til kapitlene 13 og 14 har blitt reversert og blitt til kapitlene 16 og 15 i den tibetanske oversettelsen. Denne omstruktureringen førte også til at kapitlene 8–12 har blitt til kapitlene 10–14 og at kapitlene 15–26 ble til kapitlene 17–28.[14][9]

Nedenfor vises kapittelinndelingen i den tibetanske versjonen, den kinesiske versjonen, i Buddhaguhyas kommentar, og i den reviderte kommentaren fra 1461.

Tibetansk Kinesisk Buddhaguhya Revidert
1 1 1 1
2 2 2 2
3 3 3 3
4 4 4 4
5 5
6 6+7 5 5
7 28 24 6
8 29 25 7
9 30 26 8
10 8 6 9
11 9 7 10
12 10 8 11
13 11 9 12
14 12 13 13
15 14 11 14
16 13 12 15
17 15 13 16
18 16 14 17
19 17 15 18
20 18 16 19
21 19 17 20
22 20 18 21
23 21 19 22
24 22 20 23
25 23
26 24 21 24
27 25 22 25
28 26 23 26
29 27 + 31 27 27

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder 18 tekster som ble oversatt av Śubhakarasiṃha. 17 av dem finnes i Taishō Tripiṭaka, mens den 18. er tilstede i Dainippon Zokuzōkyō.[11] 11 tekster tilskrives Yìxíng, 9 i Taishō Tripiṭaka og 2 i Dainippon Zokuzōkyō.[12]
  2. ^ Det finnes en biografi av Wúxíng (無行) i «nedtegnelse om eminente munker» (大唐西域求法高僧傳, Dà táng xīyù qiúfǎ gāosēng zhuàn, T.2066) av Yìjìng (義淨, 635–713). Han var født i Jiānglíng (江陵) på nordsiden av elven Yangtze. I året 667 reiste han til India via den sørlige sjørute, liksom Yìjìng. Etter å ha oppholdt seg en stund på Sri Lanka og Harikela i Bengal, reiste han videre til Nālandā. Der studerte han filosofiene yogācāra og mādhyamaka, verket abhidharmakośakārikā, og verkene om indisk logikk av Dignāga og Dharmakīrti ved det nærliggende Tiladhāka-klosteret. Han oversatte deler av sarvāstivāda āgama som omhandlet Buddhas parinirvāņa og sendte dem tilbake til Kina. Der møtte han også Yìjìng og ble en nær venn av han. I året 674 forlot han Yìjìng, 56 år gammel, og startet på tilbakereisen til Kina via det nordlige India.[4]
    «Songbiografiene om notable munker» (宋高僧傳, Sòng gāosēng zhuàn, T.2061) forteller at han aldri fullførte reisen, men døde i India like etterpå. Bøkene som han samlet ble lagret i Hua-yan tempelet. Blant disse var mahavairocana Tantra, subāhu-paripŗcchā (蘇悉地羯羅供養法, Sūxīdìjiéluó gōngyǎng fǎ, T.894) og susiddhikārasūtraen (T.893), som alle ble oversatt av Śubhakarasiṃha.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nakamura 1987, side 321
  2. ^ a b c Hodge 2005, side 17
  3. ^ a b c d 善無畏 Śubhakarasiṃha
  4. ^ a b c Hodge 2005, side 18
  5. ^ Hodge 2005, side 44
  6. ^ Hodge 2005, side 45
  7. ^ Hodge 2005, side 253
  8. ^ a b c d e f g Taishō, bind 18 tekst nr 848
  9. ^ a b c 大日經 Mahāvairocana-sūtra
  10. ^ 一行 Yixing
  11. ^ Wittern, Texts associated with 善無畏 善無畏
  12. ^ Wittern, Texts associated with 一行
  13. ^ a b c d Tripitaka Koreana, bind 13 tekst nr 427
  14. ^ a b Giebel 2006, side xiv
  15. ^ a b Hodge 2005, side 14
  16. ^ Giebel 2006, side xi
  17. ^ Giebel 2006, side xii
  18. ^ Nanjio 1883
  19. ^ CBETA 2008
  20. ^ a b 大毘盧遮那佛說要略念誦經 Abridged sūtra
  21. ^ Taishō, bind 18 tekst nr 849
  22. ^ a b c d Padmakara, Tengyur, caryātantra
  23. ^ a b c d e 大毘盧遮那成佛經疏
  24. ^ a b c d e f g Hodge 2005, side 26
  25. ^ a b Taishō, bind 39 tekst nr 1796
  26. ^ Dainippon Zokuzokyo, bind 36, side 5076
  27. ^ Hodge 2005, side 22
  28. ^ Taishō, bind 39 tekst nr 1797
  29. ^ a b Mano 2014, side 118-119
  30. ^ Taishō, bind 58 tekst nr 2213
  31. ^ Taishō, bind 58 tekst nr 2214
  32. ^ Taishō, bind 58 tekst nr 2215
  33. ^ Taishō, bind 59 tekst nr 2216
  34. ^ Taishō, bind 59 tekst nr 2217
  35. ^ Taishō, bind 60 tekst nr 2218
  36. ^ Taishō, bind 60 tekst nr 2219
  37. ^ Taishō, bind 60 tekst nr 2220
  38. ^ Silk 2015, side 382
  39. ^ a b c d e f Padmakara 494
  40. ^ THL 496
  41. ^ Hodge 2005
  42. ^ a b Hodge 2005, side 15

Kilder

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mahavairocana_Tantra&oldid=24371556»