Taishō Tripiṭaka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den kinesiske buddhistiske kanon
Bodhisattvaen Myōken, fra Entsūji manuscript of the Zuzōshō (高野山真別所円通寺本 図像抄, «utvalg av ikonografiske tegninger»), 1309–1310. Gjengitt i bind 88 av Taishō (大正)
Opplastet av Pat457 (29. september 2019)
orig. 大正新脩大藏經
Taishō Shinshū Daizōkyō (japansk)
Dàzhèng Xīnyxīu Dàzàngjīng (kinesisk)
Forfatter(e)Takakusu Junjirō (高楠順次郎, 1866–1945)
Watanabe Kaikyoku (渡辺海旭, 1872–1932) (redaktører)
SpråkKinesisk, japansk
SjangerDen kinesiske buddhistiske kanon
Forlag大正一切經刊行會, Taishō Issaikyō Kankōkai, Taishō 13-shōwa 7, Tokyo, Japan (100 bind), 1924–1935
Sider100 bind, 11 970 bokruller
Taishō Tripiṭaka på Commons

Taishō Tripiṭaka (kinesisk: 大正新脩大藏經, pinyin: dàzhèng xīnyxīu xàzàngjīng, japansk: Taishō shinshū daizōkyō), ordrett «tripiṭaka publisert under Taishōperioden (1912–1926)», er en østasiatisk buddhistisk tekstsamling i 100 bind som ble publisert i Tōkyō fra 1924 til 1935. Samlingen består av 5 320 individuelle tekster og ble samlet av Takakusu Junjirō (高楠順次郎, 1866–1945) og Watanabe Kaikyoku (渡辺海旭, 1872–1932).[1]

Navnet på tekstsamlingen forkortes noen ganger som 大正藏; dette er Dàzhèngzàng på kinesisk og Taishōzō på japansk. Den vanligste forkortelsen blant orientalister og buddhologer er Taishō (大正).[2]

I 2002 publiserte Christian Wittern, professor ved senter for informatikk ved østasiastiske studier, Institutt for forskning i Humaniora, universitetet i Kyoto,[3] en online katalog over innholdet.[2]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Bind 1–85 inneholder en samling av tekster. Bind 86–97 inneholder buddhistiske tegninger, deriblant av mange buddhaer og bodhisattvaer. Bind 98–100 inneholder ulike indekser over buddhistiske tekster som var kjent i Japan i 1930. Bind 56–84 inneholder tekster fra japanske sekter som er skrevet i klassisk kinesisk.[4]

De 55 første bindene ble publisert i 1924. Bind 56–84 ble publisert fra 1929 til 1932, bind 85 ble utgitt i 1932 og bind 86–100 fra 1932 til 1935.[4][5]

Taishō inneholder 2 920 tekster fra det som utgjorde 11 970 bokruller.[1]

Utviklingen av Taishō Tripiṭaka fra tidligere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon.

Taishō bygger på tre tidligere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon. Den første er Tōkyō-utgaven eller Dai Nihon kōtei shukusatsu dai zōkyō (大日本校訂縮刷大藏經) fra 1880–1885. Den bestod av 418 bind, og omfattet 8 534 bokruller. Noen få tekster finnes bare i Tōkyō-utgaven, deriblant den mest komplette samlingen (10 bind) av yīnyì (音義, おんぎ).[6]

Den andre er Kyōto-utgaven eller Dai Nihon kōtei zōkyō (大日本校訂藏經) fra 1902–1905. Den bestod av 347 bind, og bestod av det som hadde vært 7 082 bokruller. Den betegnes også som Manjiutgaven (Manjibǎn, 卍版).[7] Den tredje er Kyōto-utgaven eller Nihon dai zōkyō (日本大藏經) fra 1914–1919.[8][9]

Taishō baserer seg også på kinesiske tekster i koreanske klosterbiblioteket, og tekster i japanske manuskripter fra perioden Tenpyō (august 729 - april 749), som oppbevares i det nasjonale parlamentsbiblioteket (tidligere det keiserlige biblioteket) i Tōkyō. Noen av manuskriptene befinner seg i private samlinger. Den bygger også på ulike utgaver av Tripitaka Koreana: Den xylografiske utgaven fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), såvel som utgaver fra Song-dynastiet (1239), Yuan-dynastiet (1269-1286) og Ming-dynastiet (1589-1677).[8]

Ytterligere et par tekstsamlinger bør nevnes. Den ene er Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), ofte forkortet Zokuzokyō, Z og 卍. Tittelen betyr ordrett «skattkammeret av buddhistiske tekster i Japan» (1912–1922). Den kalles ofte «Kyōtosupplementet til Manjiutgaven av kanonen». Den består av 750 bind (satsu, 冊), 5 bind utgjør èt sett (tō, 套), og det er et sett per kasse (chitsu, 帙 eller kan, 函). Nyere utgaver består av 150 bind. Tekstsamlingen består av 1 684 tekster.[10]

Dainippon Zokuzōkyō er spesielt rik på østasiatiske eksegeser til de buddhistiske tekstene; mange av disse finnes ikke i Taishō og i så måte overlapper de hverandre. Disse to tekstsamlingene er mye brukt av orientalister og vestlige forskere.[10]

Bind 1-4[rediger | rediger kilde]

Den første seksjonen (bind 1–2) inneholder lange, mellomstore, blandede og små āgamaer, og enkelte tekster som tilsvarer deler av khuddakanikaya i Pālikanonen. Den andre seksjonen (bind 3–4) inneholder jātakaer; den omtaler Buddhaenes forskjellige liv, og inneholder fabler og lignelser.[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
1 Âgamaer 阿含部 Āhán bù Agon-bu 1–2 1–151
2 Jātakaer 本緣部 Běnyuán bù Hon'en-bu 3–4 152–219

Bind 5-17[rediger | rediger kilde]

Bind 8 av Lotussūtraen fra Heianperioden i det 9. århundre. Gave fra Sugawara no Michizane. Gullblekk på purpur papir.
Foto: Daderot (2. september 2013)

Mahāyānasūtraene er fordelt på de syv seksjonene 3–9, og opptar bind 5–17. Seksjon 3 (bind 5–8) består av kinesiske oversettelser av prajñāpāramitālitteraturen. Seksjon 4 (mesteparten av bind 9) består av lotussūtraen og beslektede tekster. Seksjon 5 (resten av bind 9 og bind 10) inneholder avataṃsakasūtraen, og enkelt-kapitler fra denne teksten i ulike oversettelser, samt beslektede tekster. Seksjon 6 (bind 11) inneholder de 49 tekstene i den kinesiske versjonen av ratnakūţasūtraen og beslektede tekster. Seksjon 7 (bind 12) består av mahāparanirvānasūtraen og beslektede tekster. Noen buddhister regner disse tekstene som en del av Ratnakūţasūtraen. Seksjon 8 (bind 13) består av mahāsamnipātasūtraen og beslektede tekster (mahāsannipāta). Seksjon 9 (bind 14–17), «seksjonen med samling av sūtraer» (sūtrasannipāta), består av diverse sūtraer, for det meste mahāyānasūtraer.[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
3 Prajñāpāramitā 般若部 Bānruò [Bōrě] bù Hannya-bu 5–8 220–261
4 Lotussūtraen 法华部 Făhhuá bù Hokke-bu 9 262–276
5 Avataṃsakasūtraen 华严部 Huáyán bù Kegon-bu 9–10 277–309
6 Ratnakūṭasūtraen 寶積部 Bǎojī bù Hōshaku-bu 11 310–320
7 Mahāparanirvānasūtraen 涅槃部 Nièpán bù Nehan-bu 12 321–396
8 Mahāsamnipātasūtraen 大集部 Dàjí bù Daishū-bu 13 397–424
9 Samling av sūtraer 經集部 Jīngjí bù Kyōshū-bu 14 425–584
15 585–655
16 656–720
17 721–847

Bind 18–21[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 10

Buddhistisk sūtrabok fra Japan som er åpnet på Amitabhasutraen (bind 12, tekst nr 366)

Den tiende seksjonen (bind 18–21) omfatter tekster fra den hemmelige eller esoteriske buddhismen (vajrayāna, zhēnyán, shingon-shū). På japansk kalles det ofte mikkyō, og i Taishō kalles dette avsnittet mikkyō-bu (密教部). Det består av Tantraer, rituelle manualer og dhāraṇīer.[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
10 Vajrayāna 密教部 Mìjiào bù Mikkyō-bu 18 848–917
19 918–1029
20 1030–1198
21 1199–1420

Bind 22–24[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 11

Bodhisattvaen Myōken, fra Entsūji manuscript of the Zuzōshō (高野山真別所円通寺本 図像抄, «utvalg av ikonografiske tegninger»), 1309–1310. Gjengitt i bind 88 av Taishō (大正)
Opplastet av Pat457 (29. september 2019)

Denne seksjonen inneholder vinaya-tekstene til skolene mahīśāsakāḥ, mahāsāṃghika, dharmaguptaka, sarvāstivāda og mūlasārvastivāda og enkelte tekster om bodhisattvaers leveregler (bodhisattvaśīla).[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
11 Vinaya 律部 Lǜ bù Ritsu-bu 22 1421–1434
23 1435–1447
24 1448–1504

Bind 25–26[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 12

Seksjon 12 inneholder kommentarer til sūtraer og āgamaer (sūtravyākaraṇa), som er skrevet av indiske buddhister.[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
12 Indiske kommentarer 釋經論部 Shìjīnglùn bù Shakukyōron-bu 25 1505–1518
26 1519–1535

Bind 26–29[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 13

Denne seksjonen av inneholder skolastiske avhandlinger (abhidharma) fra de indiske skolene sarvāstivāda, vaibhāṣika og dharmaguptaka, Den inneholder også tekster fra sautrāntika.[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
13 Abhidharma 毘曇部 Pítán bù Bidon-bu 26 1536–1544
27 1545–1556
28 1557
29 1558–1563

Bind 30–31[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 14 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 15

Bodhisattvaen Myōken, fra Entsūji manuscript of the Zuzōshō (高野山真別所円通寺本 図像抄, «utvalg av ikonografiske tegninger»), 1309–1310. Gjengitt i bind 88 av Taishō (大正)
Opplastet av Pat457 (29. september 2019)

Dette er to seksjoner; den første (som også omfatter første del av bind 30) inneholder tekster fra skolen mādhyamaka. Den neste seksjonen, som omfatter slutten av bind 30, samt bind 31, inneholder tekster fra skolen yogachāra.[11]

Seksjon Navn Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
14 Mādhyamaka 中觀部 Zhōngguān bùlèi Chūgan-burui 30 1564–1578
15 Yogachāra 瑜伽部 Yújiā bùlèi Yuga-burui 30 1579–1584
31 1585–1627

Bind 32[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Taishō Tripiṭaka, seksjon 16

Seksjon 16 (bind 32) inneholder buddhistiske śāstraer. Dette er avhandlinger om logikk, antologier fra sūtraene og andre avhandlinger.[11]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
16 Śāstraer 论集部 Lùnjí bù Ronshū-bu 32 1628–1692

Bind 33–48[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 17 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 18

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 19 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 20

Seksjonene 17–19 (bind 33–48) inneholder tekster av kinesiske buddhister. Seksjon 17 (bind 33–39) inneholder kinesiske kommentarer til mahāyānasūtraene (sūtravibhāṣa). Seksjon 18 (første del av bind 40) inneholder kinesiske kommentarer til vinaya (vinayavibhāṣa). Seksjon 19 (siste del av bind 40, bind 41–43 og første del av bind 44) inneholder kinesiske underkommentarer til indiske śāstraer (śāstravibhāṣa).[11] Seksjon 20 (resten av bind 44 og frem til bind 48) inneholder sekteriske tekster av sentrale personer innenfor ulike skoler i Kina (sarvasamaya) — østasiatisk madhyamaka, østasiatisk Yogācāra, Huāyán zōng, det rene lands buddhisme, Zhēnyán, Tiāntái og Chán (Guiyang, Línjǐ zōng, Cáodòng zōng, Fǎyǎn zōng, Yúnmén).[12]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
17 Kommentarer til sūtraene 續經疏 Jīngshū bù Kyōsho-bu 33 1693–1717
34 1718–1730
35 1731–1735
36 1736–1743
37 1744–1764
38 1765–1782
39 1783–1803
18 Kommentarer til vinaya 律疏部 Lǜshū bù Rissho-bu 40 1804–1815
19 Kommentarer til śāstraer 论疏部 Lùnshū bù Ronsho-bu 40 1816–1820
41 1821–1823
42 1824–1828
43 1829–1834
44 1835–1850
20 Sekteriske tekster 諸宗部 Zhūzōng bù Shoshū-bu 44 1851
45 1852–1910
46 1911–1956
47 1957–2000
48 2001–2025

Bind 49–55[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 21 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 22

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 23 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 24

Bind 34 av Avataṃsakasūtraen, Zhouversjon fra det koreanske Goryeodynastiet (고려), datert 1337. Sølv og gull på indigo papir.
Ukjent illustratør på oppdrag fra Choe An-do og hans kone Gu (1337)

Seksjonene 21–24 (bind 49–55) består av diverse tekster som ikke er en del av Tripiṭaka (sūtra, vinaya, abhidharma), og som heller ikke er kommentarer til disse. Seksjon 21 (bind 49–52) består av 95 tekster med historisk og biografisk materiale. Seksjon 22 (bind 53 og størstedelen av bind 54) inneholder leksikalske oppslagsverk og ordbøker. Seksjon 23 (siste del av 54) består av lærdommer fra de indiske (hinduistiske) filosofiske skolene sāṃkhya og vaisheshika, samt manikeistiske og nestoriansk kristne tekster. Seksjon 24 (bind 55) består av 40 suksessive kataloger over den kinesiske, buddhistiske kanon. Den innledes med katalogen til Sēngyòu (僧佑, 445–518) fra året 515 e.Kr.[12]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
21 Historisk materiale 史传部 Shǐchuán bù Shiden-bu 49 2026–2039
50 2040–2065
51 2066–2101
52 2102–2120
22 Oppslagsverk 事彙部 Shìhuì bù Jī-bu 53 2121–2122
54 2123–2136
23 Ikke-buddhistiske tekster 外教部 Wàijiào bù Gekyō-bu 54 2137–2144
24 Kataloger 目录部 Mùlù bù Mokuroku-bu 55 2145–2184

Bind 56–84[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 25 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 26

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 27, Taishō Tripiṭaka, seksjon 28 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 29

Seksjonene 25–28 (bind 56–84) består av tekster, skrevet av fremtredende skikkelser innenfor ulike skoler av japansk buddhisme. Seksjon 25 (bind 56–61) er kommentarer til sūtraene, seksjon 26 er kommentarer til vinaya og seksjon 27 (bind 63–70) er kommentarer til śāstraer og abhidharma. Seksjon 28 (bind 70–84) er tekster fra de japanske skolene Sanron-shū, Hossō-shū, Kegon-shū, Risshū, Tendai, Shingon-shū, Zen, Jōdo-shū, Seizan, Jōdo Shinshū, Yūzū Nembutsu, Ji-shū og Nichirenbuddhismen. Seksjon 29 (bind 84) omhandler siddhaṃskrift.[12]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
25 Kommentarer til sūtraene 續經疏部 Xùjīngshū bù Zokukyōsho-bu 56 2185–2200
57 2201–2210
58 2211–2215
59 2216–2217
60 2218–2220
61 2221–2245
26 Kommentarer til vinaya 续律疏部 Xùlùshū bù Zorissho-bu 62 2246–2248
27 Kommentarer til śāstraer 续论疏部 Xùlùnshū bù Zoronsho-bu 63 2249–2250
64 2251–2254
65 2255–2265
66 2263–2265
67 2266
68 2267–2271
69 2272–2290
70 2291–2295
28 Sekteriske tekster 續諸宗部 Xùzhūzōng bù Zoshoshū-bu 70 2296–2308
71 2309–2325
72 2326–2340
73 2341–2346
74 2347–2384
75 2385–2408
76 2409–2410
77 2411–2460
78 2461–2509
79 2510–2542
80 2543–2561
81 2562–2579
82 2580–2607
83 2608–2679
84 2680–2700
29 Siddhaṃ 悉曇部 Xītán bù Shittan-bu 84 2701–2731

Bind 85[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Taishō Tripiṭaka, seksjon 30 og Taishō Tripiṭaka, seksjon 31

Bodhisattvaen Nīlakaṇṭha-Avalokiteśvara (青頸観音, Shōkyō-kannon), fra Besson-zakki (別尊雑記 "Diverse nedtegnelser av klassifiserte, hellige bilder"). Gjengitt i Taishō (大正), bind 88 (圖像部, Zuzō-bu).
Foto: Shinkaku (心覚, 1117-1181) (1171-1175)

Seksjonene 30–31 (bind 85) består av tekster som ble oppdaget i mogaogrottene, «de tusen buddhaers huler», i oasebyen Dūnhuáng, i den nåværende provinsen Gansu, på begynnelsen av 1900-tallet. Tekstene var blitt bortgjemt i år 1038. Seksjon 30 (tekstene 2732–2864) består av «tapte» tekster (Yísìbù), mens seksjon 31 (tekstene 2865–2920) er «tvilsomme» tekster (apokryfer).[12]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind Tekst nr
30 Tapte tekster 古逸部全 Gǔyì bù quán Koitsu-bu 85 2732–2864
31 Apokryfer 疑似部 Yísìbù Giji-bu 2865–2920

Bind 86–100[rediger | rediger kilde]

Seksjon 32 (bind 86–97) inneholder forskjellige tegninger relatert til buddhismen,[12] deriblant tegninger av buddhistiske symboler og maṇḍalaer, av dhyāni buddhaer og bodhisattvaer. Av maṇḍalaene finnes det fire typer: Mahāmaṇḍalaer, samayamaṇḍalaer, dharmamaṇḍalaer og karmamaṇḍalaer.[13] Seksjon 33 (bind 98–100) inneholder forskjellige tekster som består av indekser og kataloger, Sōmokuroku («Shōwaskatter»), til buddhistiske tekster i Japan.[5]

Seksjon Innhold Navn Kinesisk Japansk Bind
32 Illustrasjoner 圖像部 Túxiàng bù Zuzō-bu 86–97
33 Kataloger 昭和法寶 總目錄 Zhāohé fǎbǎo zǒngmùlù Shōwa Hōbō 98–100

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Taisho
  2. ^ a b Wittern
  3. ^ Wittern
  4. ^ a b Matsumoto 1934
  5. ^ a b Taisho, bind 98-100
  6. ^ Shukusatsu
  7. ^ Dai Nihon kōtei zōkyō
  8. ^ a b Matsumoto 1934, s. 195
  9. ^ Nihon dai zōkyō
  10. ^ a b Dainippon zokuzōkyō
  11. ^ a b c d e f g h i Matsumoto 1934, s. 196
  12. ^ a b c d e Matsumoto 1934, s. 197
  13. ^ Matsumoto 1934, s. 198

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Matsumoto, T. (1934). Taishō Shinshū Daizōkyō oder kurz „Taishō Issaikyō“. Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft 88 (n.F. 13), No. 2, 194-199. 
  • Maeda Eun (前田慧雲); Nakano Tatsue (中野達慧) (1934). Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經). 750 bind i 150 esker; Kyōto: Zōkyō Shoin, 1905–1912. 
  • Fukuda Gyōkai (福田行誡); Shimada Bankon (島田蕃根); Shikikawa Seiichi (色川誠一) (1880–1885). Dai Nihon kōtei shukusatsu dai zōkyō (大日本校訂縮刷大藏經). 418 bind, 8 534 bokruller, Kōkyō Shoin, Tōkyō, 1880–1885. 
  • Maeda Eun (前田慧雲); Nakano Tatsue (中野達慧) (1902–1905). Dai Nihon kōtei zōkyō (大日本校訂藏經). 347 bind, 7 082 bokruller, Kōkyō Shoin, Kyōto, 1902–1905. 
  • Nakano Tatsue (中野達慧) (1914–1919). Nihon dai zōkyō (日本大藏經). 51 bind, Tōkyo: Nihon Daizōkyō Hensankai, 1914–1919. 
  • Takakusu Junjirō; Watanabe Kaikyoku (1924–1935). Taishō Shinshū Daizokyō (大正新修大藏經). 100 bind, 11 970 bokruller, 大正一切經刊行會, Taishō Issaikyō Kankōkai, Taishō 13-shōwa 7, Tōkyō, 1924–1935. 
  • Takakusu Junjirō; Watanabe Kaikyoku (1929–1935). Taishō shinshū dai zōkyō: Bekkan Shōwa hōbō sōmokuroku (大正新脩大藏經: 昭和法寶總目録), 3 bind [98–100]. 大正一切經刊行會, Taishō Issaikyō Kankōkai, Taishō 13-shōwa 7, Tōkyō, 1929–1935. 
  • Wittern, Christian (2002). WWW Database of Chinese Buddhist texts. Release 2.0A, sist oppdatert 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). Christian Wittern's Web Space (#4). Release 2.0A, sist oppdatert 2. desember 2002. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Taishō_Tripiṭaka&oldid=24278718»