Milarepa

Et thanka av Milarepa, laget av Dhodeydrag Gonpa, Thimpu, ca. 1900

Milarepa (født ca. 1040, død 1123), det vil si Mila den bomullskledte, var en tibetansk yogi, dikter og buddhistisk asket og eneboer. Hans selvbiografi og tekstsamlingen «Milarepas hundre tusen sanger» er begge høyt vurdert og regnes blant Tibets mest populære bøker.

Milarepa var en disippel av Marpa og ga selv sin lærdom videre til Gampopa. Disse tre regnes som grunnleggerne av kagyuskolen i tibetansk buddhisme. Ifølge hans egne sanger skal han ha behersket en spesiell åndedrettsteknikk som holdt kroppen varm i ekstrem kulde, og i en av sangene skildrer han en «tvekamp» med en snøstorm. Flere av sangene framstår også som leilighetssanger laget til den enkelte anledning for å undervise gjester som oppsøkte ham.

Hans liv falt i to deler: Han kom fra en velstående familie. Han lærer seg svartekunst etter at moren hadde oppildnet ham til å gjengjelde et økonomisk svik fra onkelen og tanta. I unge år opptrer han deretter som en brutal hevner; som tok livet av et helt bryllupsfølge på 35 personer ved å fortrolle hester, og sender haglskurer over sine øvrige fiender. Senere i livet angrer han sine misgjerninger, og kommer under åndelig trening av Marpa (1012–1097). Han ble pålagt flere øvelser som soning og som demonstrasjon av den rette overgivelse. Særlig kjent er alle steinhusene som han bygget. Den siste delen av livet tilbragte han som asket og eneboer. «Takket være sin absolutte hengivelse til åndelige øvelser klarte han å nå opplysningstilstanden i løpet av ett eneste liv, og ble en av de ytterst sjeldne menneskene som har maktet det».

Hans tekster ble utgitt, redigert og/eller skrevet av Tsangñön Heruka (1452-1507). Milarepas biografi Milarepas liv er skrevet i første person, unntatt den siste delen, som skildrer hans død. Den italienske filmen Milarepa (1974) er basert på hans liv.

Milarepas liv er utgitt på norsk i 2013; utdrag fra tekstene er tidligere utgitt på norsk i antologien Tibet, 2005.