Asanga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asaṅga
Trestatue av Asaṅga fra 1208 e.Kr. i Kofukuji, Nara, Japan
FødtCa 315 e.Kr.
Puruṣapura
DødCa 390 e.Kr.
I utkanten av Ayodhyā
BeskjeftigelseFilosof, skribent, lærer, commentator Rediger på Wikidata
SøskenVasubandhu[1]
NasjonalitetGandḥāra
Asanga på Commons

Asaṅga (sanskrit: असङ्ग, tibetansk: ཐོགས་མེད།, wylie: Thogs med, tradisjonell kinesisk: 阿僧伽 og 無著, pinyin: Āsēngqié og wúzhuó, koreansk: 무착, Muchak, japansk (katakana): サンスクリット, rōmaji: Mujaku, vietnamesisk: Vô trước, født ca 315 e.Kr. i Puruṣapura i Gandḥāra,[2] død ca 390 e.Kr. i utkanten av Ayodhyā i Guptariket) var en sentral skikkelse innenfor den buddhistiske filosofiske retningen Yogācāra. Hans fødeby tilhørte det nordvestlige India frem til 1948. Idag er byen en del av Pakistan, ikke langt unna grensen til Afghanistan. Det meste av sitt liv tilbragte han i Ayodhyā i det nåværende Uttar Pradesh.

Sammen med sin halvbror Vasubandhu var han grunnleggeren av Yogācāraskolen, som er en retning innenfor mahāyānabuddhismen. Skolen la vekt på fenomenologi, ontologi og erkjennelsesteori, samt åndelig praksis i form av meditative teknikker. I tråd med denne filosofien er den ytre tilværelsen med sin lidelse (dukkha) og sin onde sirkel samsara kun et produkt av bevisstheten. Målet med meditasjon er å transcendere dette og realisere og manifestere den uforanderlige delen av den menneskelige bevissthet, som er en realitet hinsides de fem skandhaer.

De to halvbrødrene var store kritikere av Abhidhamma pitaka – den tredje og siste delen av pālikanonen til Theravādaskolen, som er skolastiske oppsummeringer av de buddhistiske sūtraene. I stedet formulerte Asaṅga sin egen Abhidharma i teksten Abhidharma-samuccaya, som var i tråd med hans filosofiske ståsted.

En rekke avhandlinger av Asaṅga er bevart i manuskripter på sanskrit, i oversettelser til tibetansk og i kinesisk språkdrakt. Han tilskrives også noen ganger forfatterskapet til Abhisamayālaṃkāra. Dette er en sentral tekst i tibetansk buddhisme, spesielt blant Gelugpa eller «gulhattene».

Liv[rediger | rediger kilde]

Asaṅga ble født omkring år 310 e.Kr. som sønn av en far som var Kṣatriya og en mor som var bramin[2] i Puruṣapura i det gamle kongedømmet Gandḥāra. Opprinnelig tilhørte han en av de tidlige buddhistiske skolene, før han konverterte til mahāyānabuddhismen.[3] Indre bevis i hans senere forfatterskap tyder på at denne skolen enten var mahīśāsaka eller mūlasarvāstivāda.[3]

Tibetansk avbildning av Asaṅga

Ifølge en biografi om Vasubandhu, Pósŏu pándòufà shījuán (婆藪槃豆法師傳), som finnes i Taishō Shinshū Daizokyō, bind 50, tekst nr 2049, og som ble skrevet av den indiske buddhistmunken Paramārtha (499–569), konverterte han fra mahīśāsaka.[4][5] Orientalisten Stefen Anacker hevdet at hans rammeverk for abhidharma fremviste mange underliggende trekk som var hentet fra mahīśāsaka.[6] Den franske buddhologen André Bareau (1921–1993) skrev på sin side:[7]

[Det er] tilstrekkelig innlysende at Asaṅga hadde vært en mahīśāsaka da han var en ung munk, og at han inkorporerte en stor del av de doktrinære meningene som preget denne skolen innenfor sitt eget verk etter at han ble en stor mester av mahāyāna, da han bygde opp det som kan bli betraktet som en ny og mahāyānistisk Abhidharma-piṭaka.

Disse beskrivelsene stemmer overens med beretningene til den omreisende kineseren Xuánzàng (602–664). I reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet, som forteller om hans reise til områdene vest for Kina og India, hevdes det at Asaṅga tilhørte mahīśāsaka før han konverterte til mahāyāna.[8] Asaṅga's halvbror Vasubandhu var en munk fra skolen sarvāstivāda, og det hevdes at han konverterte til mahāyāna etter å ha møtt Asaṅga og en av Asaṅga's disipler.[9]

Han døde ca 390 e.Kr., 75 år gammel, i et buddhistisk kloster omkring 3 km sørvest for byen Ayodhyā i Guptariket.

Meditasjon og lære[rediger | rediger kilde]

Tibetansk avbilding av Asaṅga som mottar Abhisamayālaṃkāra fra bodhisattva Maitreya i Tuṣitahimmelen.

Asaṅga brukte mange år på buddhistisk meditasjon. I løpet av denne tiden hevder tradisjonen at han ofte steg opp til Tuṣitahimmelen og mottok religiøse åpenbaringer av Maitreya. Himler slik som Tuṣita sies å være tilgjengelig gjennom meditasjon, og beskrivelser av dette er gitt i biografien som ble forfattet av Paramārtha.[4][5] I Xuánzàng's fortelling blir det gitt lignende nedtegnelser om disse hendelsene:[8]

I de store mangoskogene, som befinner seg fem eller seks lǐ sørvest for byen (Ayodhya), er det et gammelt kloster hvor bodhisattva Asaṅga mottok instruksjoner og veiledet vanlige mennesker. Om natten steg han opp til bodhisattva Maitreya's sted i Tuṣitahimmelen for å hente ned Yogācārabhūmiśāstra, Māhayānasūtrālaṃkārakārikā, Madhyāntavibhāgakārikā, og flere tekster. Om dagen underviste han om de underbare prinsippene for en stor tilhørerskare.

Asaṅga forfattet mange sentrale avhandlinger om Yogācāra ved siden av de allerede nevnte, deriblant Mahāyānasaṃgraha og Abhidharma-samuccaya,[10] selv om det er uoverenstemmelser mellom de kinesiske og de tibetanske tradisjoner om hvilke verker som tilegnes ham og hvilke som tilegnes Maitreya eller Maitreyanātha.[11]

Ifølge buddhistmunken Walpola Rahula (1907–1997) fra Sri Lanka, ligger tenkningen i Abhidharma-samuccaya uten noe unntak nærmere pālikanonens Sutta pitaka enn den tilsvarende Abhidhamma pitaka.[12]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BDRC Resource ID P6119[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Thurman 1991, side 28
  3. ^ a b Wayman 1997, 'Doctrinal Affiliation of the Buddhist Master Asanga'
  4. ^ a b Wayman 1997, s. 213
  5. ^ a b Takakusu 1905
  6. ^ Anacker 1984
  7. ^ Sharma 1993, side 5
  8. ^ a b Bianji 1997, s. 153
  9. ^ Bianji 1997, s. 153-155
  10. ^ Keenan 2003
  11. ^ Tucci 1930
  12. ^ Lusthaus 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anacker, Stefan (1984). Seven works of Vasubandhu, the Buddhist psychological doctor (Religions of Asia series). Motilal Banarsidass; 1. januar 1984. ISBN 978-0-89581-229-2. ISBN 08-958122-9-0. 
  • Xuanzang (forfatter); Bianji, Śramaṇa (forfatter); Li, Jung-hsi (oversetter); Li Ronxi (oversetter), (1997). The great Tang dynasty record of the western regions / translated by the Tripitaka-Master Xuanzang under Imperial Order. Berkeley, Calif. : Numata Center for Buddhist Translation & Research, 7. april 1997. ISBN 978-1-88643-902-3. ISBN 18-864390-2-8. 
  • Keenan, John P. (2003). "The summary of the Great Vehicle by Bodhisattva Asaṅga", transl. from the Chinese of Paramārtha (Taishō vol. 31, number 1593). Berkeley, California. : Numata Center for Buddhist Translation & Research, 2003. ISBN 978-1-88643-921-4. ISBN 1-886439-21-4. 
  • Lobsang, Norbu Tsonawa (2005). Indian Buddhist Pandits "The Jewel Garland of Buddhist History". Ltwa; 1. juli 2005. ISBN 978-8-18510-242-9. ISBN 81-851024-2-2. 
  • Lusthaus, Dan (2006). Buddhist Phenomenology: A Philosophical Investigation of Yogacara Buddhism and the Ch'eng Wei-shih Lun (Routledge Critical Studies in Buddhism). Routledge; 4. juni 2006. ISBN 978-0-4-1540-610-9. ISBN 04-154061-0-2. 
  • Sharma, Ram Karan (1993). Researches in Indian and Buddhist Philosophy: Essays in Honour of Professor Alex Wayman. Motilal Banarsidass; 1. januar 1993. ISBN 978-8-12080-994-9. ISBN 81-208099-4-7. 
  • Takakusu, Junjiro (1905). A Study of Paramartha's Life of Vasubandhu and the Date of Vasubandhu. Journal of the Royal Asiatic Society; 1905, side 33.53. 
  • Thurman, Robert A. F. (1991). The Central Philosophy of Tibet: A Study and Translation of Jey Tsong Khapa's Essence of True Eloquence. Princeton University Press; 1. mars 1991. ISBN 978-0-69102-067-9. ISBN 06-910206-7-1. 
  • Tucci, Giuseppe (1930). On Some Aspects of the Doctrines of Maitreya(Natha) and Asanga: Being a Course of Five Lectures Delivered at the University of Calcutta). University of Calcutta; 1930. ASIN: B00WN8RTI8. 
  • Wayman, Alex (1997). Untying the Knots in Buddhism: Selected Essays (Buddhist Tradition). Motilal Banarsidass; 1. januar 1997. ISBN 978-8-12081-321-2. ISBN 81-208132-1-9. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asanga&oldid=19037965»