Trashilhünpo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 29°16′07″N 88°52′12″Ø

Inngang til klostret
Den sjette Panchen Lama mottar George Bogle i Trashilhünpo, malt av Tilly Kettle, ca. 1775

Trashilhünpo eller Tashi Lhunpo (tibetansk: བཀྲ་ཤིས་ལྷུན་པོ, wylie: bkra shis lhun po, THL: trashilhünpo; tradisjonell kinesisk: 扎什倫布寺, pinyin: zhāshí lúnbù sì) er et tibetansk buddhistisk kloster. I tibetansk pinyin, som er det offisielle systemet for romanisering av det tibetanske språk i Folkerepublikken Kina, blir klosteret kalt Zhaxilhünbo. Klosteret befinner seg i den vestlige delen av Samzhubzēdistriktet, som befinner seg i prefekturet Shigatse i det sentrale Tibet. Dette distriktet er nærmest ekvivalent med det urbane senteret Shigatse (གཞིས་ཀ་རྩེ་གྲོང, Gzhis-ka-rtse), som er Tibets nest største by.

Det er et av de seks store klostre som tilhører Gelugpa, den yngste av de fire retningene i tibetansk buddhisme. Det er av tradisjon sete for Panchen Lama, som er den nest øverste religiøse leder av Gelugpa etter Dalai Lama.

Trashilhümpo ble grunnlagt i 1447 av Gedun Drub (1391–1475), som var en av Tsongkhapas fremste disipler og som mer enn hundre år etter sin død ble anerkjent som den første inkarnasjonen av Dalai Lama. Byggingen ble finansiert av lokale aristokratiske familier.

Den fjerde Panchen Lama, Lobsang Chökyi Gyaltsen, gjennomførte utbygninger av klostret, hvorpå det tjente som hovedsete for alle følgende Panchen Lama. I 1791 ble klosteret angrepet og plyndret av nepalske Gurkha-soldater, som senere ble drevet ut av Tibet av tropper fra Qingdynastiet.

I sin storhetstid hadde Trashilhümpo mer enn 4000 munker og fire tantriske kollegier, som hver og en hadde sine egne abbeder. I 1960 ble imidlertid klosteret oppløst under den tiende Panchen Lamas fravær.

Trashilhünpo er et av få kloster i Tibet som klarte seg unna fullstendig ødeleggelse under Kulturrevolusjonen, selv om klosteret ble angrepet av rødegardister ved forskjellige anledninger.

På 1980-tallet ble Trashilhümpo gjenåpnet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Phuntsok Namgyal (phun tshogs rnam rgyal) (chief editor): Tibetan Buddhist monastery Bkra-sis-lhum-po. Encyclopedia of China Publishing House, Beijing 1998, ISBN 7-5000-6101-3.
  • Tanjun Ranopanza: Das Kloster Tashilhunpo. Die Residenz der Großmeister Panchen (Beijing, Verlag für fremdsprachige Literatur 1993), ISBN 7-119-01618-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]