Kangyur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Unge munker som trykker tekster i Seraklosteret.

Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. Tengyur, som er den andre tekstsamlingen, betyr «oversatte avhandlinger», og består av kommentarer og avhandlinger av indiske forfattere, samt abhidharmatekster fra mahāyānaskoler og andre kilder.

De fleste tekstene i Kangyur er oversatt fra originaler på sanskrit; i noen tilfeller har de blitt oversatt fra kinesisk eller andre språk.

Det er usikkert når tekstsamlingen ble påbegynt. Fra 600-tallet e.Kr. ble buddhistiske tekster oversatt til tibetansk og samlet i ulike samlinger med forskjellig innhold – avhengig av sekterisk ståsted. Samlingene gjennomgikk forandringer over tid, der noen tekster ble tilføyd, mens andre ble utelatt. Den tidligste katalogen over tekster er fra 818 e.Kr. Den endelige samlingen av tekster fant sted under ledelse av abbeden Buton Rinchen Drub (1290–1364) på Shaluklosteret, som fikk katalogisert 4 569 tekster.

På tross av ulike katalogiseringer og standardiseringer, finnes det likevel ikke noen ensartet Kangyur. Det finnes minst 12 forskjellige tibetanske utgaver. I tillegg finnes det flere forskjellige utgaver på mongolsk. Mongolia hører inn under sfæren til tibetansk buddhisme, og både Kangyur og Tenguyr ble oversatt til mongolsk på 1600-tallet.

Uansett utgave, er Kangyur delt inn i fem seksjoner:

  • Vinaya
  • Prajnaparamita
  • Avatamsaka
  • Ratnakuta
  • Andre sutraer
  • Tantra

Versjoner av Kangyur[rediger | rediger kilde]

Tshalpa Kaguy linjen[rediger | rediger kilde]

Tshalpa Kagyu er en tidligere linje innenfor tradisjonen Kagyu. Den ble grunnlagt av Zhang Yudrakpa Tsöndru Drakpa (1123–1193) som også grunnla klosteret Tsel Gungtang. Linjen døde ut på 1400-tallet, da den ble absorbert av Gelug eller «gulhattene».[1]

Elleve forskjellige trykte utgaver og to håndskrevne utgaver knyttes til denne tradisjonen:

Yongle Kangyur (1410)[rediger | rediger kilde]

Den første trykte utgaven ble utgitt i regjeringstiden til Yongle-keiseren (1402–1424) under Mingdynastiet.

Dette er den eldste xylografiske eller trykte utgaven; den kalles også «sinober-utgaven», basert på en feilaktig antagelse at den ble trykket med kobberplater. Det er ikke tilfelle; trykkplatene var av tre. Den ble utgitt i Nanjing, og ble redigert under Mingdynastiet i regjeringstiden til Yongle-keiseren (1360–1424).[2] Utgaven er datert 1410 – det 8. året av Yongle, eller metalltigerens år i den 7. syklus av den tibetanske kalenderen.

Teksten ble trykket med rødt blekk.[3] Utgaven består av 105 bind samt et indeksbind (dkar chag),[2] og er organisert i syv seksjoner (tibetansk: sde):

  • Tantra (rgyud sde) – bind 1–24
  • Prajñāpāramitā (sher phyin sde) – bind 25–48
  • Mahāvaipulya (phal chen sde) – bind 49–54
  • Ratnakūța (dkon brtseg sde) – bind 55–60
  • Sūtra (mdo sde) – bind 61–92
  • Vinaya ('dul ba sde) – bind 93–105
  • Indeks (dkar chag sde) – bind 106

På tittelsiden til hvert bind finnes portretter av de ti dhyanibuddhaer, de syv buddhaer, de 35 tathagathaer, de åtte tathagathaer og de åtte disipler, såvel som de fredfulle og vredesfylte guddommer i øvre og nedre Tantra.

Da blokktrykkingen var ferdig, skrev keiseren to lovprisninger, som var daterte 9. mars 1410: «Lovprisning til Kangyur utgitt av den store Mingkeiseren» og «lovprisning tildelt Kangyur av den store Mingkeiseren». Disse ble trykt på kinesisk og tibetansk på de første sidene av bindene. Ved begynnelsen av hver tekst var følgende ord:

SitatJeg er takknemlig overfor min keiserlige far og mor, som sjenket min fødsel og oppdro meg, og jeg søker etter en måte å gjengjelde deres godhet. Jeg sendte derfor folk til den vestlige regionen for å hente hjem tibetanske sūtraer, og jeg fikk dem trykket for utgivelse. Alle levende vesener i verden vil dra endeløse fordeler av det. Dåden det bringer oss kan ikke beskrives i ord. Jeg skrev fororde for å lovprise den, for at den skal vare evig.Sitat
Et av settene av Yongle Kangyur er oppbevart i Potalapalasset i Lhasa.

Registerbindet inneholder en kinesisk og en tibetansk katalog over tekster. Den tibetanske katalogen bærer tittelen «katalog over sūtraene til Buddha Tahagata, Sugata», og sier: «Katalogen er laget på grunnlag av den tibetanske mesteren Bu-stons [1290–1364] klassifisering av de fem større og de fem mindre greiner av kunnskap, og inneholder sūtraer, mahāyāna, hinayana og Tantra, såvel som oversetternes navn.»

Potalapalasset og Seraklosteret i Lhasa ble tildelt hvert sitt sett, og de er fortsatt bevart, nesten komplette.[2] Potalautgaven ble gitt av keiseren til Sakya i regjeringstiden til lama Kunga Drashi, og ble oppbevart i Potala under kulturrevolusjonen. To bind var fraværende i denne utgaven, fordi keiseren ga dem til Tsongkhapas disippel Shakya Yeshe. Det har også eksistert et tredje sett i Labrangklosteret i Gansu.

Et fjerde sett som befant seg i et kloster på fjellet Wutaishan i Shanxi i Kina i 1940, har sannsynligvis forsvunnet.[2] En enkelt folio befinner seg også i Special Collections Library ved University of Michigan.[2] Ved Harvard-Yenching Library, Harvard University, finnes det to ukomplette bind, som har vært en avsluttende del av denne utgaven.[4]

Wanli Kangyur (1606)[rediger | rediger kilde]

Den ande utgaven ble trykket i regjeringsperioden til Wanli-keiseren (1563–1620) under Mingdynastiet

Denne utgaven ble redigert under Wanli-keiseren (1563–1620), og er datert 1606.[3] Den er basert på Yongle Kangyur.[3] Utgaven består av 105 hovedbind, 1 registerbind og 42 bind med supplementer. Teksten ble trykket med svart blekk.[3]

Teksten har samme organisering som Yongle Kangyur.

Et sett som ble bragt til Tokyo i Japan, gikk tapt under det store jordskjelvet den 1. september 1923.[5]

Deler av et annet sett ble bragt til Berlin av den russiskfødte tyske professoren Eugen Pander (1854–1894).[6] Fra 1881 til 1889 bodde han i Peking. I 1889 ble han professor ved Pekinguniversitetet,[5] og samme år ble han overlevert 59 bind fra Yongle-, Wanli- og Jiajing Kangyur i et av de keiserlige klostrene i Peking.[7] Trolig var dette biblioteket til Yõnghéhōng (雍和宮) – «tempelet for evig fred», som ble stengt under kulturrevolusjonen.[8]

Samlingen består av bind 1–57 og bind 59–60, og omfatter dermed seksjonene Tantra, Prajñāpāramitā, Avatamsaka og Ratnakūța.[9] I tillegg inneholder samlingen tibetansk-mongolske ordbøker, verker av Tsongkhapa (1357–1419) – grunnleggeren av gelugpa eller «gulhattene», og verker av Lcang skya ho thog thu rol pa'i rdo rje (1717–1786).[3]

I 1889 ble samlingen overlevert til Ethnographische Sammlung i Berlin, og deretter til Königliche Bibliothek zu Berlin.[10] Under andre verdenskrig ble samlingen gjemt bort som en del av samlingen «Berlinka», og skjult i 505 bokser i borgen Fürstenstein i den tidligere prøyssiske provinsen Nedre Schlesien.[10] Senere ble samlingen flyttet til Cistercienserordenens kloster Grüssau i Grüssau (dagens Krzeszów), for å beskytte den mot den allierte bombingen.[10] Som en følge av Potsdamkonferansen i 1945 ble nedre Schlesien en del av Polen. I 1946 ble samlingen oppdaget av en gruppe forskere under ledelse av dr. Stanisław Sierotwiński, en delegat fra utdanningsministeriet ved biblioteket til det jagellonske universitet.[10] Samlingen har siden den gangen vært eid av den polske stat. Den ble holdt hemmelig inntil 1977, da lederen for kommunistpartiet i Polen, Edward Gierek, sjenket flere manuskripter i gave til DDRs leder Erich Honecker.[11] Gaven bestod bl.a. av originalmanuskriptet til Mozarts symfoni Tryllefløyten, originale notater til den niende symfonien Ode til gleden av Ludwig van Beethoven og originalmanuskriptet til Tysklands nasjonalsang, som også var en del av samlingen «Berlinka».[11] Eiendomsretten til samlingen har i mange år vært gjenstand for en disputt mellom Tyskland og Polen.

Berlin Kangyur (1680)[rediger | rediger kilde]

Dette er en håndskrevet utgave av Kanguyr fra 1680. Manuskriptene er en avskrift av den xylografiske Wanli Kanguyr fra 1605. Et annet manuskript som også er basert på Wanli Kanguyr, befinner seg i National Palace Museum i Taipei, Taiwan.

Lithang Kangyur (1608–1621)[rediger | rediger kilde]

Dette var den tredje trykte utgaven av Kangyur. Den kalles også Lijiang Kangyur. Navnet skyldes det forhold at trykkplatene etter endt bruk ble lagret i det tibetanske Lithangklosteret øst for Tibet, i Lithang i Gansu.

Kangxi Kangyur (1684–1692)[rediger | rediger kilde]

Cone Kangyur (1721–1731)[rediger | rediger kilde]

Narthang Kangyur (1730–1732)[rediger | rediger kilde]

Derge Kangyur (1733)[rediger | rediger kilde]

Qianlong Kangyur (1737)[rediger | rediger kilde]

Wara Kangyur (1737–1744)[rediger | rediger kilde]

Dette er en kopi av Derge Kangyur, som ble trykket i det østlige Tibet fra 1737 til 1744.

Urga Kangyur (1905–1908)[rediger | rediger kilde]

Lhasa Kangyur (1920–1934)[rediger | rediger kilde]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Vinaya (འདུལ་བ་, 'dul ba)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa
1

Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་, sher phyin)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa Mongolsk
8 ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ། (འབུམ།)
shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγa-tu
śatasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
14–25 14–25 14–25 14–25 26–37
9 ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (ཉི་ཁྲི།)
Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu
pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
26–28 26–28 26–28 26–28 38–41
10 ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།)
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stoq pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur
aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
29–31 29–31 29–31 30–31 42–44
11 ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur
daśasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers
32 31–32 31–32 32 45
12 ཤེར་ཕྱིན་བརྒྱད་སྟོང་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu
aṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
33 33 33 29 46
13 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྡུད་པ་ཚིགས་སུ་བཅད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa sdud pa tshigs su bcad pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen quriyangγui silüg
prajñāpāramitāsaṃcayagāthā
Oppsummering av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
34 34 34 34 47
14 རབ་ཀྱི་རྩལ་གྱིས་རྣམ་པར་གནོན་པས་ཞུས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཕྱིན་པ་བསྟན་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rab kyi rtsal gyis rnam par gnon pas zhus pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bstan pa
qutuγ-tu masi kücün-iyer teyid böged daruγci-yin öcigsen bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen-i uqaγulqui
suvikrāntavikrāmiparipṛcchāprajñāpāramitānirdeśa
Spørsmålet fra Suvikrānta
34 34 34 34 47
15 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལྔ་བརྒྱ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa lnga brgya pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tabu jaγutu
pañcaśatikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitā sūtra i 500 vers
34 34 34 34 47
16 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu vcir-iyar oγtaluγci bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen neretü yeke kölgen sudur
āryavajracchedikā nāmaprajñāpāramitā mahāyānasūtra
Diamantsūtraen
34 34 34 34 47
17 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་ཚུལ་བརྒྱ་ལྔ་བཅུ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa tshul brgya lnga bcu pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun tabin yosutu
āryaprajñāpāramitānayaśatapañcāśatikā
Prajñāpāramitā sūtra i 150 vers
34 34 34 34 9
18 བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལྔ་བཅུ་པ།
'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa lnga bcu pa
qutuγ-tu ilaju tegüs nögcigsen eke bilig baramid-un cinadu kijaγar-a kürügsen tabi-tu
āryabhagavatīprajñāpāramitāpañcaśatikā
Prajñāpāramitā sūtra i 50 vers
34 34 34 34 47
19 ཤེར་ཕྱིན་ཀཽ་ཤི་ཀ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kau shi ka zhes bya'o
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen kausika neretü
āryakauśikaprajñāpāramitānāma
Kauśikaprajñāpāramitā
34 34 34 34 13
20 ཤེར་ཕྱིན་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa'i gzungs
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγ-a-tu tarni
prajñāpāramitāśahasradhāraṇī / pañcaviṃśatikāprajñāpāramitāmukha
Prajñāpāramitā sūtra i 25 vers
34 34 34 34 14
21 ཤེས་རབ་སྙིང་པོ།
bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po
ilaju tegüs nögcigsen eke bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jirüken
Āryabhagavatī prajñāpāramitāhrīdaya
Hjertesūtraen
34 34 34 34 12
22 ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa yi ge nyung du zhes bya ba'i theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen cögeken üsüg-tü neretü yeke kölgen sudur
āryasvalpākṣaraprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra
Prajñāpāramitā sūtra med noen få ord
34 34 34 34 12
23 ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་གཅིག་མ།
bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa de bzhin gshegs pa thams cad kyi yum yi ge gcig ma zhes bya ba
qamuγ tegüncilen iregsed-ün eke-bilig baramid-un γaγca üsüg-tü kemegdekü
ekākṣarīmātānāmasarvatathāgataprajñāpāramitā / bhagavatīprajñāpāramitāsarvatathāgatamātaikākṣarīnāma
Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse
34 34 34 34 47
24 ཤེར་ཕྱིན་བདུན་བརྒྱ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin bdun brgya pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen doluγan jaγu-tu kemekü yeke kölgen sudur
āryasaptaśatikānāmaprajñāpāramitāmahāyānasūtra
Prajñāpāramitā sūtra i 700 vers
34 34 34 34 47
25 ཤེར་ཕྱིན་མཚན་བརྒྱ་རྩ་བརྒྱད་པ
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i mtshan brgya rtsa brgyad pa zhes bya ba
qutuγ-tu bilig baramid-un jaγun naiman ner-e
āryaprajñāpāramitānāmāṣṭaśataka
De 108 navn på Prajñāpāramitā
34 34 34 34 13
26 ཤེར་ཕྱིན་ཉི་མའི་སྙིང་པོ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa nyi ma'i mdo theg pa chen po
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen naran-u jirüken yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāsūryagarbhamahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Sūryagarbha
34 34 34 34 47
27 ཤེར་ཕྱིན་ཟླ་བའི་སྙིང་པོ།
'phags pa zla ba'i snying po shes rab kyi pha rol tu phyin pa theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu saran-u jirüken bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen yeke kölgen sudur
āryacandragarbhaprajñāpāramitāmahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Candragarbha
34 34 34 34 47
28 ཤེར་ཕྱིན་ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kun tu bzang po theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen samanda-badr-a-yin yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāsamantabhadramahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Samanthabhadra
34 34 34 34 47
29 ཤེར་ཕྱིན་ལག་ན་རྡོ་རྗེ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa lag na rdo rje'i mdo theg pa chen po
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen γar-taγan vcir-tu yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāvajrapāṇimahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Vajrapāṇi
34 34 34 34 47
30 ཤེར་ཕྱིན་རྡོ་རྗེ་རྒྱལ་མཚན་གྱི་མདོ
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje rgyal mtshan gyi mdo theg pa chen po
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen vcir tuγ-un yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāvajraketumahāyānsūtra
Prajñāpāramitā for Vajraketu
34 34 34 34 47
31 ཆོས་འཁོར་རབ་ཏུ་བསྐོར་བའི་མདོ།
chos kyi 'khor lo rab tu bskor ba'i mdo
nom-un kürdün-i sayitur orciγulqui sudur
dharmacakrapravartanasūtra
Sūtra om å dreie dharmas hjul
76 34 34 34 47
32 སྐྱེས་པ་རབས་ཀྱི་གླེང་གཞི།
skyes pa rabs kyi gleng gzhi
cadig-i terigülen ögüleküi
jātakanidāna
Sūtra om Buddhas tidligere liv
76 34 34 34 47
33 ལྕང་ལོ་ཅན་གྱི་ཕོ་བྲང་གི་མདོ།
lcang lo can gyi pho brang gi mdo
adaγavandi-yin ordu qarsi-yin sudur
āṭānāṭiya sūtra
Sūtra av Āṭānāṭīya
76 34 34 34 47
34 འདུས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།
'dus pa chen po'i mdo
yeke quriyangγu-yin sudur
mahāsamaya sūtra
Sūtra om den store forsamling
76 34 34 34 47
35 བྱམས་པའི་མདོ།
byams pa'i mdo
mayidari-yin sudur
maitrī sūtra
Sūtra om kjærlig vennlighet
34 34 34 34 47
36 བྱམས་པ་བསྒོམ་པའི་མདོ།
byams pa bsgom pa'i mdo
mayidari bisilγaqu-yin sudur
maitribhāvanāsūtra
Sūtra om meditasjon på kjærlig vennlighet
76 34 34 34 47
37 བསླབ་པ་ལྔའི་ཕན་ཡོན་གྱི་མདོ།
bslab pa lnga'i phan yon bstan pa'i mdo
tabun surtaγun-u aci tusa-yin sudur
pañcaśikṣānuśaṃsa sūtra
Sūtra om utbytte av de fem forskrifter
76 34 34 34 47
38 རིའི་ཀུན་དགའ་བོའི་མདོ།
tshe dang ldan pa ri'i kun dga' bo'i mdo
aγula-daki ananda-yin sudur
giryānanda sūtra
Sūtra av Giryānanda
76 34 34 34 47
39 ཀླུའི་རྒྱལ་པོ་དགའ་བོ་ཉེར་དགའ་འདུལ་བའི་མདོ།
klu'i rgyal po dga' bo dang nye dga' btul ba'i mdo
bayasqulang ciqula bayasqulanγ-tu luus-un qan-i nomuγadqaγci sudur
nandopanandanāgarājadamanasūtra
Sūtra om temmingen av Nāgakongen Nandopananda
76 34 34 34 47
40 འོད་སྲུང་ཆེན་པོའི་མདོ།
gnas bstan 'od srung chen po'i mdo
ma-ha-γasib-un sudur
mahākāśyapasūtra
Sūtra om Mahākāśyapa
76 34 34 34 47

Avataṃsaka (ཕལ་ཆེན་, phal chen)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa Mongolsk
44 ཕལ་པོ་ཆེའི་མདོ། (ཕལ་ཆེན།)
'phags pa sangs rgyas 'phal po che zhes bya ba shin tu rgyas pa chen po'i mdo
olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur
buddhāvataṃsaka nāmamahāvaipulyasūtra
Avataṃsakasutraen
41–46 35–38 35–38 41–46 54–59

Ratnakūṭa (དཀོན་བརྩེགས་, dkon brtsegs)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa
45

Sūtra (མདོ་, mdo)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa
94

Tantra (རྒྱུད་, rgyud)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa
360

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dorje 2010, side 12
  2. ^ a b c d e Silk 1996
  3. ^ a b c d e Helman-wazny 2009, side 2
  4. ^ Hall 1979
  5. ^ a b Helman-wazny 2009, side 20
  6. ^ Helman-wazny 2009, side 3
  7. ^ Eimer 2000, side 29
  8. ^ Helman-wazny 2009, side 3-4
  9. ^ Helman-wazny 2009, side 8-13
  10. ^ a b c d Helman-wazny 2009, side 5
  11. ^ a b Helman-wazny 2009, side 5-6

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dorje, Gyurme; Tsering, Tashi; Stoddard, Heather; Alexander, Andre (2010). Jokhang: Tibets most sacred Buddhist Temple. Thames and Hudson, London, 1. mai 2010. ISBN 0-500-976-929. ISBN 978-0-50097-692-0. 
  • Eimer, Helmut (2000). «Spurensicherung: Das verschollene Berliner Fragment des Wanli-Kanjur». Zentralasiatische Studien, no. 30, 2000, side 27-51. 
  • Hall, Bruce Cameron (1979). «A Descriptive List of the Tibetan (Tib.) Collection in the Rare Books of the Harvard-Yenching Library». Et ikke publisert notat revidert i 1980 som en PhD tese ved Sanskrit Department ved Harvard University, Cambridge, 1979. 
  • Helman-wazny, Agnieszka (2009). «Recovering a lost literary heritage. Preliminary research on the Wanli Kanjur from Berlin». Journal of the Internasjonal Association of Tibetan Studies, no. 5 (december 2009), side 1–27. 
  • Silk, Jonathan Aron (1996). «Notes on the History of the Yongle Kanjur». I Hahn, Michael (red); Hartmann, Jens-Uwe (red); Steiner, Roland (red). Suhṛllekhāḥ: Festgabe für Helmut Eimer, side 153-200. Swisttal-Odendorf: Indica et Tibetica, 1996.