Kangyur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Unge munker som trykker tekster i Seraklosteret.

Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. Tengyur, som er den andre tekstsamlingen, betyr «oversatte avhandlinger», og består av kommentarer og avhandlinger av indiske forfattere, samt abhidharmatekster fra mahāyānaskoler og andre kilder.

De fleste tekstene i Kangyur er oversatt fra originaler på sanskrit; i noen tilfeller har de blitt oversatt fra kinesisk eller andre språk.

Det er usikkert når tekstsamlingen ble påbegynt. Fra 600-tallet e.Kr. ble buddhistiske tekster oversatt til tibetansk og samlet i ulike samlinger med forskjellig innhold – avhengig av sekterisk ståsted. Samlingene gjennomgikk forandringer over tid, der noen tekster ble tilføyd, mens andre ble utelatt. Den tidligste katalogen over tekster er fra 818 e.Kr. Den endelige samlingen av tekster fant sted under ledelse av abbeden Buton Rinchen Drub (1290–1364) på Shaluklosteret, som fikk katalogisert 4 569 tekster.

På tross av ulike katalogiseringer og standardiseringer, finnes det likevel ikke noen ensartet Kangyur. Det finnes minst 12 forskjellige tibetanske utgaver. I tillegg finnes det flere forskjellige utgaver på mongolsk. Mongolia hører inn under sfæren til tibetansk buddhisme, og både Kangyur og Tenguyr ble oversatt til mongolsk på 1600-tallet.

Uansett utgave, er Kangyur delt inn i fem seksjoner:

  • Vinaya
  • Prajnaparamita
  • Avatamsaka
  • Ratnakuta
  • Andre sutraer
  • Tantra

Versjoner av Kangyur[rediger | rediger kilde]

Tshalpa Kaguy linjen[rediger | rediger kilde]

Tshalpa Kagyu er en tidligere linje innenfor tradisjonen Kagyu. Den ble grunnlagt av Zhang Yudrakpa Tsöndru Drakpa (1123–1193) som også grunnla klosteret Tsel Gungtang. Linjen døde ut på 1400-tallet, da den ble absorbert av Gelug eller «gulhattene».[1]

Elleve forskjellige trykte utgaver og to håndskrevne utgaver knyttes til denne tradisjonen:

Yǒnglè Kangyur (1410)[rediger | rediger kilde]

Yǒnglè Kangyur (永乐版, yǒnglè bǎn) er den eldste kjente xylografiske eller trykte utgaven.[2] Det ble tidligere feilaktig antatt at den ble trykket med kobberplater. Dette er ikke tilfelle; trykkplatene var av tre, og teksten ble trykket med rødt blekk.[3]

Den første trykte utgaven ble utgitt i regjeringstiden til Yǒnglèkeiseren (永樂, 1402–1424) under Mingdynastiet.

Yǒnglè Kangyur kalles også «sinober-utgaven». Ordet «sinober» (མཚལ, mtshal) er navnet på den røde fargen til blekket; det er også et homonym med det første ordet i benevnelsen tshal pa (ཚལ་པ), «fragmenter».[2]

Analyser av en Yǒnglè-folio fra University of Michigan, viser et veldig tynt dratt papir (8–9 stk. pr cm) laget av hvitmorbærtre, limt sammen i seks eller flere lag. Limet er laget med en dyppeteknikk hvor det er brukt en bevegelig form for sil. Strekpunkt-linjene er knapt synlige etter limingen av myke og absorberende papirlag.[4]

Den ble utgitt i den daværende hovedstaden Nánjīng (南京), under Mingdynastiet i regjeringstiden til Yǒnglèkeiseren (永樂, 1360–1424).[5] Utgaven er datert 9. mars 1410 – i det 8. året av Yǒnglè, eller metalltigerens år i den 7. syklus av den tibetanske kalenderen.[3]

Utgaven består i dag av 105 bind samt et indeksbind (དཀར་ཆག, dkar chag).[5] To bind mangler og det originale antallet bind var 108. Utgaven er videre organisert i syv seksjoner (སྡེ, sde):

Bind Folier Seksjon (སྡེ, sde) Antall tekster
Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)
1 (oṁ, ཨོཾ) 1)
2 (ka, ཀ) 329 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 2
3 (kha, ཁ) 358 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 6
4 (ga, ག) 357 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 9
5 (nga, ང) 330 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 43
6 (ca, ཅ) 320 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 17
7 (cha, ཆ) 320 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 10
8 (ja, ཇ) 255 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 15
9 (nya, ཉ) 311 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 3
10 (ta, ཏ) 323 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 9 (8+1)
11 (tha, ཐ) 204 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 7
12 (da, ད) 286 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 9
13 (na, ན) 299 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 26 (24+2)
14 (pa, པ) 283 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 13
15 (pha, ཕ) 321 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 109
16 (ba, བ) 310 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 80
17 (ma, མ) 304 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 5
18 (tsa, ཙ) 332 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 33
19 (tsha, ཚ) 323 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 49
20 (dza, ཛ) 342 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 5
21 (wa, ཝ) 313 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 5
22 (zha, ཞ) 291 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 17
23 (za, ཟ) 285 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 1
24 ('a, འ) 279 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 101
25 (ya, ཡ) 283 Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 159
Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་སྡེ · sher phyin sde)
26 (ka, ཀ) 319 Første større sher phyin 1
27 (kha, ཁ) 330
28 (ga, ག) 339
29 (nga, ང) 326
30 (ca, ཅ) 339
31 (cha, ཆ) 330
32 (ja, ཇ) 326
33 (nya, ཉ) 367
34 (ta, ཏ) 353
35 (tha, ཐ) 375
36 (da, ད) 323
37 (na, ན) 310
38 (pa, པ) 356
39 (pha, ཕ) 320
40 (ka, ཀ) 300 Andre sher phyin 1
41 (kha, ཁ) 311
42 (ga, ག) 312
43 (nga, ང) 282
44 (kaḥ, ཁ) 281 Andre større sher phyin 1
45 (khaḥ, ག) 282
46 (gaḥ, ག) 317 1
47 (ngaḥ, ང) 317
48 (ka, ཀ) 312 Tredje sher phyin 1
49 (kā, ཀཱ) 302 Sher phyin sna tshogs 25
Mahāvaipulya (phal chen sde)
50 (ka, ཀ) 264 Phal po che (Avataṃsakasūtraen) 1
51 (kha, ཁ) 272
52 (ga, ག) 277
53 (nga, ང) 239
54 (ca, ཅ) 292
55 (cha, ཆ) 253
Ratnakūța (dkon brtseg sde)
56 (ka, ཀ) 308 Ratnakūța (dkon brtseg sde) 5
57 (kha, ཁ) 321 Ratnakūța (dkon brtseg sde) 7
58 (ga, ག) 339 Ratnakūța (dkon brtseg sde) 3
59 (nga, ང) 333 Ratnakūța (dkon brtseg sde) 4
60 (ca, ཅ) 357 Ratnakūța (dkon brtseg sde) 16
61 (cha, ཆ) 288 Ratnakūța (dkon brtseg sde) 12
[Generelle mahāyāna]sūtraer (mdo sde)
62 (ka, ཀ) 376 Sūtraer (mdo sde) 1
63 (kha, ཁ) 313 Sūtraer (mdo sde) 4
64 (ga, ག) 334 Sūtraer (mdo sde) 2
65 (nga, ང) 314 Sūtraer (mdo sde) 5
66 (ca, ཅ) 321 Sūtraer (mdo sde) 4
67 (cha, ཆ) 337 Sūtraer (mdo sde) 3
68 (ja, ཇ) 325 Sūtraer (mdo sde) 6
69 (nya, ཉ) 363 Sūtraer (mdo sde) 1
70 (ta, ཏ) 353
71 (tha, ཐ) 308 Sūtraer (mdo sde) 7
72 (da, ད) 344 Sūtraer (mdo sde) 5
73 (na, ན) 321 Sūtraer (mdo sde) 9
74 (pa, པ) 307a5 Sūtraer (mdo sde) 9
75 (pha, ཕ) 329 Sūtraer (mdo sde) 6
76 (ba, བ) 331 Sūtraer (mdo sde) 14
77 (ma, མ) 311 Sūtraer (mdo sde) 9
78 (tsa, ཙ) 309 Sūtraer (mdo sde) 19
79 (tsha, ཚ) 323 Sūtraer (mdo sde) 19
80 (dza, ཛ) 310 Sūtraer (mdo sde) 19
81 (wa, ཝ) 331 Sūtraer (mdo sde) 7
82 (zha, ཞ) 327 Sūtraer (mdo sde) 5
83 (za, ཟ) 327 Sūtraer (mdo sde) 19
84 ('a, འ) 352 Sūtraer (mdo sde) 5
85 (ya, ཡ) 332 Sūtraer (mdo sde) 21
86 (ra, ར) 334
87 (la, ལ) 324
88 (sha, ཤ) 335 Sūtraer (mdo sde) 13
89 (sa, ས) 322 Sūtraer (mdo sde) 40
90 (ha, ཧ) 330 Sūtraer (mdo sde) 1
91 (a, ཨ) 316 Sūtraer (mdo sde) 4
92 (aṁ, ཨྃ) 310 Sūtraer (mdo sde) 4
93 (aḥ, ཨཿ) 294 Sūtraer (mdo sde) 14
Vinaya ('dul ba sde)
94 (ka, ཀ) 290 Vinayavastu (འདུལ་བ་གཞི་ ‘dul ba gzhi) 1
95 (kha, ཁ) 294
96 (ga, ག) 276
97 (nga, ང) 277
98 (ca, ཅ) 269 Prātimokṣasūtra (སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · so sor thar pa'i mdo/) 2
99 (cha, ཆ) 265 Vinayavibhaṅga (འདུལ་བ་རྣམ་འབྱེད། · 'dul ba rnam 'byed/)
100 (ja, ཇ) 268
101 (nya, ཉ) 253 Bhikṣunīprātimokṣasūtra
(དགེ་སློང་མའི་སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · dge slong ma'i so sor thar pa'i mdo/)
1
102 (ta, ཏ) 290 Bhikṣunīvinayavibhaṅga
(དགེ་སློང་མའི་འདུལ་བ་རྣམ་པར་འབྱེད་པ། · dge slong ma'i 'dul ba rnam par 'byed pa/)
2
103 (tha, ཐ) 293 Vinayakṣudrakavastu
(འདུལ་བ་ཕྲན་ཚེགས་ཀྱི་གཞི། · 'dul ba phran tshegs kyi gzhi/)
1
104 (da, ད) 316
105 (na, ན) 285 Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/) 2
Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/)
106 (pa, པ) 317 Vinaya ('dul ba sde) 18
Indeks (dkar chag sde)
107 (ka, ཀ) Q.1056 Indeks (dkar chag sde) 1

1) Finnes i Wanli Kangyur. I Yǒnglèutgaven er bind 1 fraværende og tilsvarer bind 23 i Wanli Kangyur

På tittelsiden til hvert bind finnes portretter av de ti dhyanibuddhaer, de syv buddhaer, de 35 tathagathaer, de åtte tathagathaer og de åtte disipler, såvel som de fredfulle og vredesfylte guddommer i øvre og nedre Tantra.

Da blokktrykkingen var ferdig, skrev keiseren to lovprisninger, som var daterte 9. mars 1410: «Lovprisning til Kangyur utgitt av den store Mingkeiseren» og «lovprisning tildelt Kangyur av den store Mingkeiseren». Disse ble trykt på kinesisk og tibetansk på de første sidene av bindene. Ved begynnelsen av hver tekst var følgende ord:

SitatJeg er takknemlig overfor min keiserlige far og mor, som sjenket min fødsel og oppdro meg, og jeg søker etter en måte å gjengjelde deres godhet. Jeg sendte derfor folk til den vestlige regionen for å hente hjem tibetanske sūtraer, og jeg fikk dem trykket for utgivelse. Alle levende vesener i verden vil dra endeløse fordeler av det. Dåden det bringer oss kan ikke beskrives i ord. Jeg skrev fororde for å lovprise den, for at den skal vare evig.Sitat
Et av settene av Yongle Kangyur er oppbevart i Potalapalasset i Lhasa.

Registerbindet inneholder en kinesisk og en tibetansk katalog over tekster. Den tibetanske katalogen bærer tittelen «katalog over sūtraene til Buddha Tahagata, Sugata», og sier: «Katalogen er laget på grunnlag av den tibetanske mesteren Bu-stons [1290–1364] klassifisering av de fem større og de fem mindre greiner av kunnskap, og inneholder sūtraer, mahāyāna, hinayana og Tantra, såvel som oversetternes navn.»

Sakyaklosteret vest for Shigatse og Seraklosteret i Lhasa ble tildelt hvert sitt sett, og i 1996 var de fortsatt bevart, nesten komplette.[6] Settet i Sakyaklosteret ble tildelt lama Thegchen Chöje Künga Trashi (ཀུན་དགའ་བཀྲ་ཤིས་ཐེག་ཆེན་ཆོས་རྗེ, 1349–1429), overhodet av Lha khang-greinen av Sakya, av Mingkeiseren (omtalt under tempelnavnet Chéngzǔ 成祖) i 1411. Dette settet ble overført fra Sakyaklosteret til Potalapalasset i Lhasa under kulturrevolusjonen (1966–1976).[7]

Potalasettet er ikke komplett, og inneholder 106 i stedet for 108 bind. Heller ikke Serasettet er komplett, men inneholder 103 av 108 bind. De fraværende bindene i Serasettet ble skjenket av Mingkeiseren til Jamchen Chöjé Shakya Yeshe (བྱམས་ཆེན་ཆོས་རྗེ་ཤཱཀྱ་ཡེ་ཤེས་, 1354–1435), en disippel av Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419). Dette skjedde i 1419, samme år som hans lærer døde, og samme år som han grunnla Seraklosteret.[8]

Det har også eksistert et tredje sett i Labrangklosteret i Gansu.

Et fjerde sett som befant seg i et kloster på fjellet Wǔtáishān (五台山) i Shānxī i Kina i 1940, har sannsynligvis forsvunnet.[9] En enkelt folio befinner seg også i Special Collections Library ved University of Michigan.[5] Ved Harvard-Yenching Library, Harvard University, finnes det to ukomplette bind, som har vært en avsluttende del av denne utgaven.[10]

Wanli Kangyur (1606)[rediger | rediger kilde]

Den ande utgaven ble trykket i regjeringsperioden til Wanli-keiseren (萬曆, 1563–1620) under Mingdynastiet

Denne utgaven ble redigert under Wanli-keiseren (萬曆, 1563–1620), og er datert 1606.[3] Den er basert på Yongle Kangyur.[3] Utgaven består av 105 hovedbind, 1 registerbind og 42 bind med supplementer. Teksten ble trykket med svart blekk.[3]

Teksten har samme organisering som Yongle Kangyur.

Et sett som ble bragt til Tokyo i Japan, gikk tapt under det store jordskjelvet den 1. september 1923.[11]

Deler av et annet sett ble bragt til Berlin av den russiskfødte tyske professoren Eugen Pander (1854–1894).[12] Fra 1881 til 1889 bodde han i Peking. I 1889 ble han professor ved Pekinguniversitetet,[11] og samme år ble han overlevert 59 bind fra Yongle-, Wanli- og Jiajing Kangyur i et av de keiserlige klostrene i Peking.[13] Trolig var dette biblioteket til Yõnghétempelet (雍和宮, Yõnghéhōng) – «tempelet for evig fred», som ble stengt under kulturrevolusjonen.[14]

Samlingen består av bind 1–57 og bind 59–60, og omfatter dermed seksjonene Tantra, Prajñāpāramitā, Avatamsaka og Ratnakūța.[15] I tillegg inneholder samlingen tibetansk-mongolske ordbøker, verker av Tsongkhapa (1357–1419) – grunnleggeren av gelugpa eller «gulhattene», og verker av Lcang skya ho thog thu rol pa'i rdo rje (1717–1786).[3]

I 1889 ble samlingen overlevert til Ethnographische Sammlung i Berlin, og deretter til Königliche Bibliothek zu Berlin.[16] Under andre verdenskrig ble samlingen gjemt bort som en del av samlingen «Berlinka», og skjult i 505 bokser i borgen Fürstenstein i den tidligere prøyssiske provinsen Nedre Schlesien.[16] Senere ble samlingen flyttet til Cistercienserordenens kloster Grüssau i Grüssau (dagens Krzeszów), for å beskytte den mot den allierte bombingen.[16] Som en følge av Potsdamkonferansen i 1945 ble nedre Schlesien en del av Polen. I 1946 ble samlingen oppdaget av en gruppe forskere under ledelse av dr. Stanisław Sierotwiński, en delegat fra utdanningsministeriet ved biblioteket til det jagellonske universitet.[16] Samlingen har siden den gangen vært eid av den polske stat. Den ble holdt hemmelig inntil 1977, da lederen for kommunistpartiet i Polen, Edward Gierek, sjenket flere manuskripter i gave til DDRs leder Erich Honecker.[17] Gaven bestod bl.a. av originalmanuskriptet til Mozarts symfoni Tryllefløyten, originale notater til den niende symfonien Ode til gleden av Ludwig van Beethoven og originalmanuskriptet til Tysklands nasjonalsang, som også var en del av samlingen «Berlinka».[17] Eiendomsretten til samlingen har i mange år vært gjenstand for en disputt mellom Tyskland og Polen.

Berlin Kangyur (1680)[rediger | rediger kilde]

Dette er en håndskrevet utgave av Kangyur fra 1680. Utgaven består av 108 bind.[18]

Utgaven befant seg fra 1889 i Königliche Bibliothek i Berlin; etter at Preussen ble republikk i 1918 ble biblioteket omdøpt til Preußische Staatsbibliothek. Utgaven befant seg fra 1945 i Staatsbibliothek Preußischer Kulturbesitz i Vest-Berlin. Siden Tysklands gjenforening i 1990 har utgaven tilhørt Staatsbibliothek zu Berlin.[18]

Berlin Kangyur ble videreformidlet i januar 1889 av den keiserlige gesandt Max August Scipio von Brandt (1835–1920),[19] som ervervet den fra det lamaistiske klosteret Yong-ho-kung i Peking. Det er i utgangspunktet ingen indikasjoner på en mer presis bestemmelse av utgavens opprinnelsessted. Det faktum at Berlin Kangyur er et manuskript, indikerer at den er en avskrift av en eldre xylografisk utgave. Tekstens varierende stil og feil (på tross av dens overveiende vakre og tydelige språk) taler for den antagelse at det dreier seg om en sekundær håndskrift.[18]

Den tyske indologen og tibetologen Hermann Beckh (1875–1937) påpekte i 1914 at slike avskrifter vanligvis er gjort av originaler fra Tibet. Han begikk også den feiltagelse å hevde at utgaven enten var blitt produsert i kongedømmet Derge i regionen Kham eller i Narthangklosteret, 15 km vest for Shigatse. Begge disse stedene var kjent for sine trykkerier.[18]

Beckh gjennomgikk Narthang Kangyur i 102 bind fra 1732–1734,[20] så vel som St. Petersburg Kangyur fra 1629 og analysen av Kangyur som ble publisert av Sándor Kőrösi Csoma (1784–1842) i 1835. Beckh kom frem til at Berlin Kangyur ikke var en avskrift noen av disse, fordi strukturen og innholdets organisering var helt forskjellig fra de nevnte utgaver.[18] I analysen til Csoma oppgis det for eksempel 60 kapitler i vinayottaragrantha, mens Berlin Kangyur mangler dette kapittelet; Csoma oppgir at prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers består av 303 bampos, mens teksten i Berlin Kangyur består av 300 bampos, etc.[18]

Beckh begikk deretter den feiltagelse å tro at den originale trykte utgaven var blitt produsert i kongedømmet Derge.[18] Dette er ikke riktig, og Berlin Kangyur er ikke en avskrift av Derge Kangyur. I ettertid vet vi at Berlin Kangyur er en avskrift av Wanli Kangyur fra 1605. Avskriften ble foretatt i Peking, og stammer fra 1680.[21]

Lithang Kangyur (1608–1621)[rediger | rediger kilde]

Dette var den tredje trykte utgaven av Kangyur. Den kalles også Lijiang Kangyur. Navnet skyldes det forhold at trykkplatene etter endt bruk ble lagret i det tibetanske Lithangklosteret øst for Tibet, i Lithang i Gansu.

Kāngxī Kangyur (1684–1692)[rediger | rediger kilde]

Kāngxī Kangyur (康熙版, Kāngxī bǎn), også kalt Běijīng Kangyur (北京版, Běijīng bǎn), er den fjerde trykte utgaven.

Et annet manuskript som også er basert på Wanli Kanguyr, befinner seg i National Palace Museum i Taipei, Taiwan.

Cone Kangyur (1721–1731)[rediger | rediger kilde]

Narthang Kangyur (1730–1732)[rediger | rediger kilde]

Derge Kangyur (1733)[rediger | rediger kilde]

Qianlong Kangyur (1737)[rediger | rediger kilde]

Wara Kangyur (1737–1744)[rediger | rediger kilde]

Dette er en kopi av Derge Kangyur, som ble trykket i det østlige Tibet fra 1737 til 1744.

Urga Kangyur (1905–1908)[rediger | rediger kilde]

Lhasa Kangyur (1920–1934)[rediger | rediger kilde]

Innhold: Derge Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར · sde dge‘i bka'-'gyur)[rediger | rediger kilde]

Toh. Seksjon Sum Publisert Oversettelse pågår Ikke påbegynt
Vinaya (འདུལ་བ། · 'dul ba/) [22]
1–7 Vinaya (འདུལ་བ། · 'dul ba/) [22] 24 1 9 14
Sūtraer (མདོ། · mdo/) [23]
8–30 Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/) [24] 23 1 8 14
31–43 Theravādasūtraer (གསར་འགྱུར། · gsar 'gyur/) [25] 13 0 1 12
44 Buddhāvataṃsaka (ཕལ་ཆེན། · phal chen/) [26] 46 0 10 36
45–93 Ratnakūṭa (དཀོན་བརྩེགས། · dkon brtsegs/) [27] 49 9 25 15
94–359 Generell sūtraseksjon (མདོ་སྡེ། · mdo sde/) [28] 267 71 122 74
Tantraer (རྒྱུད། · rgyud/) [29]
Samling Tantraer (རྒྱུད་འབུམ། · rgyud 'bum/) Toh. 360–827 [30]
360–478 Anuttarayoga (བླ་མེད་རྒྱུད། · bla med rgyud/) [31] 120 7 10 103
479–493 Yogatantraer (རྣལ་འབྱོར་གྱི་རྒྱུད། · rnal ’byor gyi rgyud/) [32] 15 0 4 11
494–501 Tantraer om handlemåte [Caryātantra]
(སྤྱོད་པའི་རྒྱུད། · spyod pa’i rgyud/) [33]
8 1 0 7
502–808 Kriyātantra (བྱ་བའི་རྒྱུད། · bya ba'i rgyud/) [34] 316 17 42 257
809–827 Dedikasjon-aspirasjon
(བསྔོ་སྨོན་ཤིས་བརྗོད། · bsngo smon shis brjod/) [35]
19 1 0 18
828–844 Pratantra (རྙིང་རྒྱུད། · rnying rgyud/) [36] 25 0 3 22
845 Kālacakra­ṭīkā (དུས་འཁོར་འགྲེལ་བཤད། · dus 'khor 'grel bshad/) [37] 5 0 0 5
Dhāraṇī (གཟུངས། · gzungs/) [38]
846–1093 Dhāraṇī (གཟུངས། · gzungs/) [39] 250 11 21 218
1094–1108 Aspirasjon (བསྔོ་སྨོན། · bsngo smon/) [40] 15 1 2 12
Katalog [41]
4568 Kangyur Katalog (བཀའ་འགྱུར་དཀར་ཆག་ · bka' 'gyur dkar chag) [41] 5 0 1 4
Sum Kangyur (བཀའ་འགྱུར · bka'-'gyur) [42]
1200 120 258 822



Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་, sher phyin)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa Mongolsk
8 ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ། (འབུམ།)
shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγa-tu
śatasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
14–25 14–25 14–25 14–25 26–37
9 ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (ཉི་ཁྲི།)
Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu
pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
26–28 26–28 26–28 26–28 38–41
10 ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།)
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stoq pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur
aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
29–31 29–31 29–31 30–31 42–44
11 ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur
daśasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers
32 31–32 31–32 32 45
12 ཤེར་ཕྱིན་བརྒྱད་སྟོང་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu
aṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
33 33 33 29 46
13 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྡུད་པ་ཚིགས་སུ་བཅད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa sdud pa tshigs su bcad pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen quriyangγui silüg
prajñāpāramitāsaṃcayagāthā
Oppsummering av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
34 34 34 34 47
14 རབ་ཀྱི་རྩལ་གྱིས་རྣམ་པར་གནོན་པས་ཞུས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཕྱིན་པ་བསྟན་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rab kyi rtsal gyis rnam par gnon pas zhus pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bstan pa
qutuγ-tu masi kücün-iyer teyid böged daruγci-yin öcigsen bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen-i uqaγulqui
suvikrāntavikrāmiparipṛcchāprajñāpāramitānirdeśa
Spørsmålet fra Suvikrānta
34 34 34 34 47
15 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལྔ་བརྒྱ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa lnga brgya pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tabu jaγutu
pañcaśatikāprajñāpāramitā
Prajñāpāramitā sūtra i 500 vers
34 34 34 34 47
16 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu vcir-iyar oγtaluγci bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen neretü yeke kölgen sudur
āryavajracchedikā nāmaprajñāpāramitā mahāyānasūtra
Diamantsūtraen
34 34 34 34 47
17 ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་ཚུལ་བརྒྱ་ལྔ་བཅུ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa tshul brgya lnga bcu pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun tabin yosutu
āryaprajñāpāramitānayaśatapañcāśatikā
Prajñāpāramitā sūtra i 150 vers
34 34 34 34 9
18 བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལྔ་བཅུ་པ།
'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa lnga bcu pa
qutuγ-tu ilaju tegüs nögcigsen eke bilig baramid-un cinadu kijaγar-a kürügsen tabi-tu
āryabhagavatīprajñāpāramitāpañcaśatikā
Prajñāpāramitā sūtra i 50 vers
34 34 34 34 47
19 ཤེར་ཕྱིན་ཀཽ་ཤི་ཀ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kau shi ka zhes bya'o
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen kausika neretü
āryakauśikaprajñāpāramitānāma
Kauśikaprajñāpāramitā
34 34 34 34 13
20 ཤེར་ཕྱིན་སྒོ་ཉི་ཤུ་རྩ་ལྔ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa'i gzungs
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγ-a-tu tarni
prajñāpāramitāśahasradhāraṇī / pañcaviṃśatikāprajñāpāramitāmukha
Prajñāpāramitā sūtra i 25 vers
34 34 34 34 14
21 ཤེས་རབ་སྙིང་པོ།
bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po
ilaju tegüs nögcigsen eke bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jirüken
Āryabhagavatī prajñāpāramitāhrīdaya
Hjertesūtraen
34 34 34 34 12
22 ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa yi ge nyung du zhes bya ba'i theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen cögeken üsüg-tü neretü yeke kölgen sudur
āryasvalpākṣaraprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra
Prajñāpāramitā sūtra med noen få ord
34 34 34 34 12
23 ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་གཅིག་མ།
bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa de bzhin gshegs pa thams cad kyi yum yi ge gcig ma zhes bya ba
qamuγ tegüncilen iregsed-ün eke-bilig baramid-un γaγca üsüg-tü kemegdekü
ekākṣarīmātānāmasarvatathāgataprajñāpāramitā / bhagavatīprajñāpāramitāsarvatathāgatamātaikākṣarīnāma
Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse
34 34 34 34 47
24 ཤེར་ཕྱིན་བདུན་བརྒྱ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin bdun brgya pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen doluγan jaγu-tu kemekü yeke kölgen sudur
āryasaptaśatikānāmaprajñāpāramitāmahāyānasūtra
Prajñāpāramitā sūtra i 700 vers
34 34 34 34 47
25 ཤེར་ཕྱིན་མཚན་བརྒྱ་རྩ་བརྒྱད་པ
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i mtshan brgya rtsa brgyad pa zhes bya ba
qutuγ-tu bilig baramid-un jaγun naiman ner-e
āryaprajñāpāramitānāmāṣṭaśataka
De 108 navn på Prajñāpāramitā
34 34 34 34 13
26 ཤེར་ཕྱིན་ཉི་མའི་སྙིང་པོ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa nyi ma'i mdo theg pa chen po
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen naran-u jirüken yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāsūryagarbhamahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Sūryagarbha
34 34 34 34 47
27 ཤེར་ཕྱིན་ཟླ་བའི་སྙིང་པོ།
'phags pa zla ba'i snying po shes rab kyi pha rol tu phyin pa theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu saran-u jirüken bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen yeke kölgen sudur
āryacandragarbhaprajñāpāramitāmahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Candragarbha
34 34 34 34 47
28 ཤེར་ཕྱིན་ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kun tu bzang po theg pa chen po'i mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen samanda-badr-a-yin yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāsamantabhadramahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Samanthabhadra
34 34 34 34 47
29 ཤེར་ཕྱིན་ལག་ན་རྡོ་རྗེ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa lag na rdo rje'i mdo theg pa chen po
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen γar-taγan vcir-tu yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāvajrapāṇimahāyānasūtra
Prajñāpāramitā for Vajrapāṇi
34 34 34 34 47
30 ཤེར་ཕྱིན་རྡོ་རྗེ་རྒྱལ་མཚན་གྱི་མདོ
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje rgyal mtshan gyi mdo theg pa chen po
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen vcir tuγ-un yeke kölgen sudur
āryaprajñāpāramitāvajraketumahāyānsūtra
Prajñāpāramitā for Vajraketu
34 34 34 34 47
31 ཆོས་འཁོར་རབ་ཏུ་བསྐོར་བའི་མདོ།
chos kyi 'khor lo rab tu bskor ba'i mdo
nom-un kürdün-i sayitur orciγulqui sudur
dharmacakrapravartanasūtra
Sūtra om å dreie dharmas hjul
76 34 34 34 47
32 སྐྱེས་པ་རབས་ཀྱི་གླེང་གཞི།
skyes pa rabs kyi gleng gzhi
cadig-i terigülen ögüleküi
jātakanidāna
Sūtra om Buddhas tidligere liv
76 34 34 34 47
33 ལྕང་ལོ་ཅན་གྱི་ཕོ་བྲང་གི་མདོ།
lcang lo can gyi pho brang gi mdo
adaγavandi-yin ordu qarsi-yin sudur
āṭānāṭiya sūtra
Sūtra av Āṭānāṭīya
76 34 34 34 47
34 འདུས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།
'dus pa chen po'i mdo
yeke quriyangγu-yin sudur
mahāsamaya sūtra
Sūtra om den store forsamling
76 34 34 34 47
35 བྱམས་པའི་མདོ།
byams pa'i mdo
mayidari-yin sudur
maitrī sūtra
Sūtra om kjærlig vennlighet
34 34 34 34 47
36 བྱམས་པ་བསྒོམ་པའི་མདོ།
byams pa bsgom pa'i mdo
mayidari bisilγaqu-yin sudur
maitribhāvanāsūtra
Sūtra om meditasjon på kjærlig vennlighet
76 34 34 34 47
37 བསླབ་པ་ལྔའི་ཕན་ཡོན་གྱི་མདོ།
bslab pa lnga'i phan yon bstan pa'i mdo
tabun surtaγun-u aci tusa-yin sudur
pañcaśikṣānuśaṃsa sūtra
Sūtra om utbytte av de fem forskrifter
76 34 34 34 47
38 རིའི་ཀུན་དགའ་བོའི་མདོ།
tshe dang ldan pa ri'i kun dga' bo'i mdo
aγula-daki ananda-yin sudur
giryānanda sūtra
Sūtra av Giryānanda
76 34 34 34 47
39 ཀླུའི་རྒྱལ་པོ་དགའ་བོ་ཉེར་དགའ་འདུལ་བའི་མདོ།
klu'i rgyal po dga' bo dang nye dga' btul ba'i mdo
bayasqulang ciqula bayasqulanγ-tu luus-un qan-i nomuγadqaγci sudur
nandopanandanāgarājadamanasūtra
Sūtra om temmingen av Nāgakongen Nandopananda
76 34 34 34 47
40 འོད་སྲུང་ཆེན་པོའི་མདོ།
gnas bstan 'od srung chen po'i mdo
ma-ha-γasib-un sudur
mahākāśyapasūtra
Sūtra om Mahākāśyapa
76 34 34 34 47

Avataṃsaka (ཕལ་ཆེན་, phal chen)[rediger | rediger kilde]

# Tittel Narthang Derge Urga Lhasa Mongolsk
44 ཕལ་པོ་ཆེའི་མདོ། (ཕལ་ཆེན།)
'phags pa sangs rgyas 'phal po che zhes bya ba shin tu rgyas pa chen po'i mdo
olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur
buddhāvataṃsaka nāmamahāvaipulyasūtra
Avataṃsakasutraen
41–46 35–38 35–38 41–46 54–59

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dorje 2010, side 12
  2. ^ a b Silk 1996, side 153
  3. ^ a b c d e f Helman-wazny 2009, side 2
  4. ^ Helman-wazny 2009, side 14-15
  5. ^ a b c Silk 1996
  6. ^ Silk 1996, side 153-156
  7. ^ Silk 1996, side 156
  8. ^ Silk 1996, side 157
  9. ^ Silk 1996, side 154
  10. ^ Hall 1979
  11. ^ a b Helman-wazny 2009, side 20
  12. ^ Helman-wazny 2009, side 3
  13. ^ Eimer 2000, side 29
  14. ^ Helman-wazny 2009, side 3-4
  15. ^ Helman-wazny 2009, side 8-13
  16. ^ a b c d Helman-wazny 2009, side 5
  17. ^ a b Helman-wazny 2009, side 5-6
  18. ^ a b c d e f g Beckh 1914, side v
  19. ^ Report Title, aoi.uzh.ch, s. 15-16
  20. ^ DLRL, bka' 'gyur (snar thang)
  21. ^ Agnieszka Helman-Ważny: The Tibetan Kanjur: Regional Patterns and Preliminary Paper Typology of Manuscripts and Xylographs, manuscript-cultures.uni-hamburg.de, Hamburg
  22. ^ a b Discipline འདུལ་བ། · 'dul ba/ Vinaya, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  23. ^ Discourses མདོ། · mdo/ Sūtra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  24. ^ Perfection of Wisdom ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/ Prajñāpāramitā, read.84000.co, besøkt 22. juni 2020
  25. ^ Thirteen late translated sūtras གསར་འགྱུར། · gsar 'gyur/, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  26. ^ Ornaments of the Buddhas. ཕལ་ཆེན། · phal chen/ Buddhāvataṃsaka, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  27. ^ Heap of Jewels དཀོན་བརྩེགས། · dkon brtsegs/Ratnakūṭa, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  28. ^ General Sūtra Section མདོ་སྡེ། · mdo sde/, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  29. ^ Tantra རྒྱུད། · rgyud/ Tantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  30. ^ Tantra Collection རྒྱུད་འབུམ། · rgyud 'bum/ Tantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  31. ^ Unexcelled Yoga tantras བླ་མེད་རྒྱུད། · bla med rgyud/ Anuttarayoga / Yoganiruttaratantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  32. ^ Yoga tantras རྣལ་འབྱོར་གྱི་རྒྱུད། · rnal ’byor gyi rgyud/Yogatantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  33. ^ Conduct tantras སྤྱོད་པའི་རྒྱུད། · spyod pa’i rgyud/ Caryātantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  34. ^ Action tantras བྱ་བའི་རྒྱུད། · bya ba'i rgyud/ Kriyātantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  35. ^ Dedication-aspiration བསྔོ་སྨོན་ཤིས་བརྗོད། · bsngo smon shis brjod/ Praṇidhāna, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  36. ^ Old Tantras རྙིང་རྒྱུད། · rnying rgyud/ Pratantra, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  37. ^ Wheel of Time Commentary དུས་འཁོར་འགྲེལ་བཤད། · dus 'khor 'grel bshad/ Kālacakra­ṭīkā, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  38. ^ Incantations གཟུངས། · gzungs/ Dhāraṇī, read.84000.co, besøkt 9. august 2020
  39. ^ Compendium of Incantations གཟུངས་འདུས། · gzungs 'dus/ Dhāraṇī, read.84000.co, besøkt 10. august 2020
  40. ^ Aspiration བསྔོ་སྨོན། · bsngo smon/ Praṇidhāna, read.84000.co, besøkt 10. august 2020
  41. ^ a b Kangyur Catalogue བཀའ་འགྱུར་དཀར་ཆག་ · bka' 'gyur dkar chag, read.84000.co, besøkt 10. august 2020
  42. ^ The Kangyur བཀའ་འགྱུར།, read.84000.co, besøkt 10. august 2020

Litteratur[rediger | rediger kilde]



  • Buddhist Digital Resource Library (2017). bka' 'gyur (lha sa), TBRC Resource ID W26071. Buddhist Digital Resource Library, 2017. 
  • Buddhist Digital Resource Library (2017). bka' 'gyur (snar thang), TBRC Resource ID W26071. Buddhist Digital Resource Library, 2017. 
  • Dorje, Gyurme; Tsering, Tashi; Stoddard, Heather; Alexander, Andre (2010). Jokhang: Tibets most sacred Buddhist Temple. Thames and Hudson, London, 1. mai 2010. ISBN 0-500-976-929. ISBN 978-0-50097-692-0. 
  • Eimer, Helmut (2000). «Spurensicherung: Das verschollene Berliner Fragment des Wanli-Kanjur». Zentralasiatische Studien, no. 30, 2000, side 27-51. 
  • Hall, Bruce Cameron (1979). «A Descriptive List of the Tibetan (Tib.) Collection in the Rare Books of the Harvard-Yenching Library». Et ikke publisert notat revidert i 1980 som en PhD tese ved Sanskrit Department ved Harvard University, Cambridge, 1979. 
  • Helman-wazny, Agnieszka (2009). «Recovering a lost literary heritage. Preliminary research on the Wanli Kanjur from Berlin». Journal of the Internasjonal Association of Tibetan Studies, no. 5 (december 2009), side 1–27. 
  • Silk, Jonathan Aron (1996). «Notes on the History of the Yongle Kanjur». I Hahn, Michael (red); Hartmann, Jens-Uwe (red); Steiner, Roland (red). Suhṛllekhāḥ: Festgabe für Helmut Eimer, side 153-200. Swisttal-Odendorf: Indica et Tibetica, 1996.