Nichirenbuddhisme
| Nichirenbuddhisme 法華系仏教 Hokke-kei bukkyo | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Statue av Nichiren ved Myōhon-ji | |||||
| Grunnlegger(e) | Nichiren Daishonin (1222–1282) | ||||
| Type | Mahāyānabuddhisme (Lotussūtraen) | ||||
| Stiftet | 28. april 1253 | ||||
| Opprinnelse | Seichō-ji, Chiba-prefekturet, Japan | ||||
| Virkeområde | Verdensomspennende | ||||
Nichirenbuddhisme (japansk: 法華系仏教, Hokke-kei Bukkyo) er en gren av mahāyānabuddhismen, som baserer seg på tekstene til den japanske buddhistmunken og reformatoren Nichiren (1222–1282).
Nichirenbuddhismen er kjent for sitt fokus på Lotussūtraen som Buddhas ultimate lære, og på troen på at alle mennesker har en iboende buddhanatur og derfor er iboende kapable til å oppnå opplysning i deres nåværende form og deres nåværende livsløp. I den åndelige praksis inngår Daimoku – messingen av mantraet Namu Myōhō Renge Kyō eller tittelen på den nevnte sūtra, som blir ansett for å inneha «ekstraordinære krefter»,[1] gongyō («flittig praksis») eller messingen av utvalgte seksjoner av Lotussūtraen og dyrkelsen av mandalaet og andaktsbildet Gohonzon.
Retningen er kjent for sin motstand mot alle andre former for buddhisme, som ifølge Nichiren hadde forlatt den buddhistiske sannheten han hadde oppdaget. Nichirenbuddhismen omfatter et stort antall større skoler og under-skoler, så vel som flere av «Japans nye religioner» (shinshūkyō).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ed, Jacob Neusner, (2003). World religions in America : an introduction (3. ed utg.). Louisville, Ky. ;London: Westminster John Knox. s. 225. ISBN 978-0664224752.
