Nyingma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Samye, det eldste klosteret i Tibet, ble grunnlagt av nyingma.

Nyingma (THL og tibetansk pinyin; tibetansk: རྙིང་མ་; wylie: rnying ma; Lhasadialekt: [ɲiŋma]; tradisjonell kinesisk: 寧瑪派 og 紅教; forenklet kinesisk: 宁玛派 og 红教, pinyin: níngmǎpài og hóngjiào) eller ngangyur (tibetansk: སྔ་འགྱུར་རྙིང་མ།; wylie: snga 'gyur rnying ma; Lhasadialekt: [ŋaɲɟu]) er den eldste av de fire retninger innenfor tibetansk buddhisme. Tilhengere av denne retningen kalles nyingmapa.

Nyingma betyr «den gamle» og ngangyur betyr «den gamle skole» eller «skolen av de gamle oversettelser». Skolen er grunnlagt på de første oversettelser av buddhistiske skrifter fra sanskrit til gammeltibetansk fra det 8. århundre frem til tidlig i det 11. århundre. Det tibetanske alfabetet og tibetansk grammatikk ble skapt for dette formålet.

I det 11. århundre oppstod skolene kagyu og sakya, og i begynnelsen av det 15. århundre oppstod skolen gelug eller «gulhattene». Disse tre skolene er samlet kjent som «de nye tradisjonene» (sarma), fordi de foretok deres egne (og nye) oversettelser av enkelte av tantratekstene til klassisk tibetansk.

Mellom år 775 og 799 ble Samye bygd i det som i dag er prefekturet Shannan. Samye var Tibets første buddhistiske kloster (gompa). Det ble innviet i året 814 av den tibetanske kongen Trisong Detsen (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, 742–797), den indiske munken Śāntarakṣita (शान्तरक्षित, 725–788) og den tantriske mesteren Padmasambhāva (पद्मसम्भाव). De syv første tibetanske buddhistiske munker ble viet som munker i Samye. Klosteret var sentrum for et omfattende oversettelsesarbeide av indiske sūtraer og tantraer som var kjent i India på denne tiden, og som senere ble innlemmet i den tibetanske buddhistiske kanon. Nyingma har imidlertid sin egen tekstsamling – Nyingma Gyübum, bestående av tekster som for det meste er utelatt fra Kangyur og Tengyur.

Et særpreg med nyingma er terma eller «skjulte skatter». Dette er tekster som angivelig skal ha blitt gjemt bort for å beskyttes og bevares for senere tider. Den mest avanserte av denne esoteriske lære er dzogchen eller atiyoga. Nyingma inkorporerer også diverse lokale religioner og guder, og elementer av lokal sjamanisme (som har likhetspunkter med bøn). Nyingma omfatter flere distinkte overdragelseslinjer som alle sporer sin opprinnelse tilbake til Padmasambhāva. I Tibet finnes blant annet kathog, dzongar, byangter, dodrubchen, palyul og mindrolling. I Bhutan finnes en overdragelseslinje som stammer fra Pema Lingpa (པདྨ་གླིང་པ་, 1415–1521). Opprinnelig ble nyingma overlevert muntlig blant løse nettverk av legmenn. Klostre med munker og nonner, og en praksis med reinkarnerte åndelige lærere kom senere.[1]

I moderne tid har nyingma vært sentrert i den historiske regionen Kham i det østlige Tibet (som i dag delvis tilhører Folkerepublikken Kina), og har vært assosiert med den økumeniske bevegelsen Rimé (རིས་མེད་).

Historie[rediger | rediger kilde]

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Nyingma betrakter seg selv som en overdragelseslinje som ble opprettet av Samantabhadra (ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ, Güntu Sangpo). Skolen betrakter også Samantabhadra som den «primordiale buddha» (Adi Buddha), og som legemeliggjørelsen av dharmakāya, «sannhetens kropp» hos alle buddhaer.[2] Nyingma anser også Vajradhāra (en emanasjon av Samantabhadra) og andre buddhaer som forkynnere av mange av deres læresetninger. Samantabhadras visdom og medlidenhet utstråler spontant myriader av lærdommer, som alle er tilpasset evnene til forskjellige vesener. Han gir dem også «kunnskapsholdere» (vidyadharas), og den fremste av disse er Dorjé Chörap. Han gir den videre til vajrasattva og dakini Légi Wangmoché, som i sin tur utbrer dem blant menneskelige siddhaer.[3]


The first human teacher of the tradition was said to be Garab Dorje (b. 55 c.e.), who had visions of Vajrasattva. Padmasambhava is the most famous and revered figure of the early human teachers and there are many legends about him, making it difficult to separate history from myth. Other early teachers include Vimalamitra, Jambel Shé Nyen, Sri Simha, and Jñanasutra.[2] Most of these figures are associated with the Indian region of Oddiyana.

Terma og Tertön[rediger | rediger kilde]

Terma, eller "skjulte skatter" er en slags spesialitet i tibetansk buddhisme. Padmasambhava og hans nærmeste disipler, deriblant prinsess Yeshe Tsogyal, næreste dissipelen hans, skjulte tusenvis av tekster, ritualgjenstander og relikvier overalt i Tibet og omkringliggende land, for å bevare buddhismen i fremtiden. Padmasambhava forutså at den fremtidige tibetanske kongen Langdarma (regjeringstid 836-842) ville forsøke å utrydde buddhismen i Tibet fullstendig. Ved å skjule religiøse "skatter" forhindret Padmasambhava utryddelsen av buddhismen i Tibet, og på denne måten oppstodd blant annet to forskjellige slags tantriske overdragelser, hovedsakelig i Nyingma-tradisjonen. Den såkalte lange muntlige overdragelse fra mester til elev og den korte overdragelsen gjennom Terma. Terma ble i senere århundrer oppdaget av mestrene (Tertön) som hadde spesielle evner for å gjøre dette. Disse mestrene var ofte inkarnarnasjoner av Padmasambhavas 25 viktigste elever. Dermed oppstod over århundrene et variert system av overdragelseslinjer og læren i Nyingma-tradisjonen ble bestandig supplerert med aktuelle terma-overdragelser, som passet for sin tid.

Lærde personer[rediger | rediger kilde]

I Nyingma-tradisjonen fantes mange store lærde personer. Den viktigste blant dem var Longchen Rabjam (1308–1363). Han var en stor forfatter og organiserte alle oppdagede terma i samlingen kalt "De hundre tusen Nyingma-tantra" (tib. Nyingma Gyud Bum). De viktigste verkene hans er «de syv skattkamrene» (Dzö dun), "Tre sykler om avslapning" (Ngalso Korsum),"Tre sykler om naturlige frelse" (Rangdröl Korsum) og "Tre indre essenser" (Yangtig Namsum). Longchenpa systematiserte Dzogchen-overdragelsen, som opprinnelig stammet fra Garab Dorje, og etter Longchenpa er den kjent som "Hjerteessensen av den vide dimensjonen" (Longchen Nyingthik).

Nyingmas overhode[rediger | rediger kilde]

Historisk sett har det aldri eksistert noe overhode for Nyingma-tradisjonen. Nyingma-tradisjonen har vært altfor heterogen til at man har kunnet kåre et felles administrativt organ. Denne omstendigheten førte til at Nyingma nesten ikke var innblandet i politiske strider i Tibet. Innføringen av overhoder i de forskjellige store tradisjonene fikk betydning under etablering av den tibetanske regjeringen i eksil etter at Kina okkuperte Tibet. Hver store buddhistiske tradisjon Tibets er representert i denne regjeringen. Nyingma-overhodet er dermed ikke den slags høyeste lama som bærer alle viktige overdragelser i tradisjonen, men en politisk embete i eksilregjeringen. Dudjom Rinpoche, en svært viktig Nyingma-Mester tok over embetet fordi Dalai Lama ønsket at han skulle være det første overhodet. Etterfulgeren etter Dudjom Rinpoches død var Dilgo Khyentse Rinpoche. Dilgo Khyentse døde i 1992 og Penor Rinpoche, linjeholderen av Palyul-tradisjonen, har blitt valgt av alle linjeholdere i Nyingma til a bli den neste i rekken. Etter forslag fra Penor Rinpoche ble Mindroling Rinpoche for noen år siden valgt som overhode. Taklung Tsetrul Rinpoche, linjeholderen av Byangter-tradisjonen ble valgt i mars 2012 til det nåværende overhode i nyingma-tradisjonen.

Rime-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

I det 19.århundre ble Rime-bevegelsen stiftet. Det er en økumenisk bevegelse grunnlagt av Sakya-lamaen Jamyang Khyentse Wangpo, Kagyu-mesteren Jamgön Kongtrul Lodrö Thaye og Nyingma-mesteren Orgyen Chokyur Lingpa. Rime bevegelsen skulle samle alle sjeldne overdragelser fra Tibet og forhindre sektereriske splittelser. Bevegelsen samlet blant annet alle Terma-overdragelsene i samlingen kalt "Rinchen Terdzö", fordi alle tre lamaer selv var Tertöner.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nyingma-tradisjoner spredte seg historisk i Tibet, Bhutan, Nepal og Sikkim i India. Disse landene har svært stor betydning i tradisjonen på grunn av terma-funnsteder. I dag finnes det Nyingma-menigheter over hele verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sherpa, Lhakpa Norbu (2008). Through a Sherpa Window: Illustrated Guide to Sherpa Culture. Kathmandu, Nepal: Vajra Publications. ISBN 978-9937-506205. 
  2. ^ a b Powers, John; Introduction to Tibetan Buddhism, page 365
  3. ^ Powers, John; Introduction to Tibetan Buddhism, page 369

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dudjom Rinpoche, "The Nyingma School of Tibetan Buddhism – It's Fundamentals and History ", Wisdom publications, Somerville MA 1991, ISBN 0-86171-199-8
  • Tulku Thondup, "Hidden Teachings of Tibet – An Explanation of the Terma Tradition of the Nyingmaschool of Buddhism", Wisdom Publications, Boston 1989