Jonang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Jonang (tibetansk: ཇོ་ནང, wylie: Jo-nang) er en skole i tibetansk buddhisme. Dens opprinnelse i Tibet kan spores tilbake til Yumo Mikyo Dorje i det 11. århundre, men den ble bedre kjent gjennom Dolpopa Sherab Gyaltsen (1292–1361), en munk som opprinnelig tilhørte Sakya. På slutten av 1600-tallet annekterte den 5. Dalai Lama Ngawang Lobsang Gyatso (1617–1682) skolens kloster, ga det til gelug-skolen og erklærte Jonang som kjettersk.

Jonang gjenopprettet sitt religiøse og politiske senter i områdene til Golokfolket, Nakhi og mongolene i Kham og Amdo, hvor den fikk sitt sete (gdan sa) ved Dzamthangklosteret og har fortsatt sin praksis uten avbrudd frem til våre dager. Omkring 5000 munker og nonner utøver idag sin praksis i utkanten av den historiske Gelug-innflytelse. Deres lære fikk større utbredelse på 1800-tallet da Rimebevegelsen oppfordret til studier av skoler utenfor Gelug-tradisjonen.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gruschke, Andreas (2002). «Der Jonang-Orden: Gründe für seinen Niedergang, Voraussetzungen für das Überdauern und aktuelle Lage». I Blezer, Henk; Zadoks, A. Tibet, Past and Present: Tibetan Studies 1. Proceedings of the Ninth Seminar of the International Association for Tibetan Studies, Leiden 2000. Brill. s. 183-214. ISBN 978-90-04-12775-3. 
  2. ^ Gruschke, Andreas (2001). The Cultural Monuments of Tibet's Outer Provinces: The Gansu and Sichuan Parts of Amdo, Vol 2. Bangkok: White Lotus Press. ISBN 978-9747534900.