Nichiren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Nichiren utenfor Honnoji

Nichiren (japansk: 日蓮, født 16. februar 1222 i landsbyen Kominato i Nagasedistriktet i Awaprovinsen, død 13. oktober 1282) var en japansk religiøs reformator og buddhist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nichirens far, en fisker, het Mikuni-no-Tayu Shigetada, også kjent som Nukina Shigetada Jiro (død 1258), og hans mor var Umegiku-nyo (død 1267). Ved fødselen gav foreldrene ham navnet Zennichimaro (善日麿 - strålende sol).[1]

Som elleveåring kom han i lære som munk i Seicho-ji (Seicho-templet) nær fjellet Kiyosumi ved Awa. Den gang var der ingen egentlige skoler, og templene fungerte som utdannelsessentre.

I begynnelsen var Seicho-ji tilknyttet Tendaiskolen som videregav Lotussutraens høyeste lære. Senere ble den påvirket av først Shingonskolen (Sanne Ord) med dens mystiske ritualer, og senere Rene Land-skolen som videregav troen på Amida Buddha. Under Zennichimaros studier på Seicho-ji hersket der derfor meget forvirring innenfor buddhismen om hvilke lærer som var sanne og korrekte i forhold til tiden og folks kapasitet.

Lære[rediger | rediger kilde]

Han forkynte at Lotussutraen var den høyeste og ultimate lære, som Buddha forkynte mot slutten av sitt liv. Den var ifølge Nichiren essensen av Buddhas lære om karma og det eneste middel til å oppnå opplysning og nirvana i Lovens siste dager eller Mappo.

Nichiren betraktet seg selv som inkarnasjonen av bodhisattva Viśiṣṭacāritra, som omtales i tre kapitler av denne teksten. Den sentrale loven i Lotussutraen var ifølge Nichiren messingen av Daimoku eller mantraene Nam(u) Myōhō Renge Kyō, som inneholder tittelen på teksten.

Nichiren var kontroversiell hele sitt liv. Han begynte som munk ved skolen Tendai-shū, men brøt med denne i 1253 og skapte sin egen retning. To ganger ble han sendt i eksil eller landsforvisning av Kamakura-shōgunatet, og i 1274 forlot han frivillig byen og vandret opp til fjellet Minobu. I juli 1260 leverte han en kortfattet traktet til shōgunatet med tittelen Risshō Ankoku Ron – «Etableringen av den sanne lære for å gjøre landet fredfylt.» Traktaten er idag en del av Japans nasjonalskatter.

Nichirens lære ble opphav til Nichirenbuddhismen. Den er en av to store retninger innen japansk buddhisme som oppstod under Kamakuraperioden. Den andre store retningen er Jōdo-shū, eller den japanske avleggeren av det rene land, som ble etablert av Hōnen i 1175.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert S. Ellwood, Introducing Japanese religion,Routledge, ISBN 0415774268