Hwaeom jong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hwaeom jong (hangul: 화엄종, hanja: 華嚴, McCune-Reischauer: Hwaŏm chong) er den koreanske avleggeren av den kinesiske mahāyāna-skolen Huāyán zōng.

Skolen ble grunnlagt i Korea av Ŭisang i året 671. Som en av de mest kjente buddhistiske munker i Silla-perioden, og en kjent tempelbygger, reiste han til Kina og studerte ved Zhongnan-fjellet som en elev av Zhìyăn og Fǎzàng.

Skolens største og mest langvarige innflytelse skulle bli sett i Korea. Etter å ha vendt tilbake til Korea i år 671, arbeidet Ŭisang energisk med å etablere skolen på den koreanske halvøyen. Under dette arbeidet fikk han mye hjelp av sin venn Wŏnhyo, som var en av den koreanske buddhismens ledende tenker, skribent og kommentator. Wŏnhyo bygde på de filosofiske tesene i Hwaeom jong, da han utviklet sin egen lære om «synkronistisk buddhisme» (hangul: Tong p’ulgyo (통불교), hanja: Tōng fójiào, 通佛教).

Hwaeom jong forble den dominerende buddhistiske retningen i Korea frem til slutten av Kongedømmet Goryeo, da den ble slått sammen med Sŏn-skolen som er den koreanske avleggeren av Zen. Innenfor rammene av Sŏn, har Hwaeom jong fortsatt å spille en sterk rolle helt opp til det 21. århundre.