Farte

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Farte
Scania bybuss på rute M1 i Porsgrunn.
Foto: Øyvind Berg
Org.formFylkeskommunal enhet
BransjeKollektivtransport
Etablert1. juli 2015
Forgjenger(e)Vestviken Kollektivtrafikk
Eier(e)Telemark fylkeskommune (–2019)
Vestfold og Telemark fylkeskommune (2020–2023)
Telemark fylkeskommune (2024–)
MorselskapTelemark fylkeskommune (–2019)
Vestfold og Telemark fylkeskommune (2020–2023)
Telemark fylkeskommune (2024–)
HovedkontorSkien
LandNorge
Nettstedwww.farte.no
En Iveco Crossway Low Entry på rute P6 til Åfoss ved Brekka.
En Iveco Crossway Low Entry på rute P6 til Åfoss ved Brekka.
Foto: Aksel Syftestad Lister

Farte (markedsført som farte og farte.no) er en informasjonskanal for kollektivtrafikken i Telemark. Farte er eid av Telemark fylkeskommune som en fylkeskommunal enhet, og har som hovedoppgave å samordne kollektivtrafikk og skoleskyss i fylket. Enheten er kollektivtransportforvalter for Telemark. Mellom 1. januar 2006 og 1. juli 2015 var dette ansvaret satt ut til selskapet Vestviken Kollektivtrafikk.

Farte har avtaler med forskjellige buss- og fergeselskaper som utfører kollektivtransporten i Grenland og øvrige områder i Telemark. Busstrafikken utføres av Vy Buss over all ikke-kommersiell busstrafikk i det tidligere fylket.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kollektivtransportforvalteransvaret for Telemark som opprinnelig lå under fylkeskommunen ble 1. januar 2006 overført til selskapet Vestviken Kollektivtrafikk (VKT), som i tillegg omfattet de to fylkene Buskerud og Vestfold. Dette var en del av et femårig prøveprosjekt med et felles regionråd for de tre fylkene som startet 1. januar 2004.[1] I 2010 trakk Buskerud seg ut av VKT og etablerte Buskerud Kollektivtrafikk (senere Brakar). I juni 2014 valgte også fylkestinget i Telemark å trekke seg ut av VKT,[2] og den formelle overtakelsen av forvaltningsansvaret skjedde 1. juli 2015,[3] samtidig med innmelding i Kollektivtrafikkforeningen.[4] Vinteren 2015 ble navnet «Farte» lagt fram som et merkevarenavn for kollektivtrafikken i fylket etter en intern prosess i administrasjonen. Også «Telemark(s)trafikk» ble foreslått.[5] I november 2015 ble nettstedet farte.no lansert,[3] og de første bussene i gul Farte-dekor ble levert til anbudsstart i Grenland i juni 2016.

Bussanbud[rediger | rediger kilde]

Samtlige bussanbudskontrakter i Telemark har vært nettokontrakter, i motsetning til bruttokontrakter som er den mest vanlige kontraktsformen i bussanbud ellers i Norge. I en nettokontrakt mottar operatøren inntektene fra passasjerene og har selv stor påvirkning på rutestruktur og markedsføring. Operatøren vil derfor være tjent med å få flest mulig passasjerer. I en bruttokontrakt står oppdragsgiveren for alt som angår inntekter, rutestruktur og markedsføring, og operatøren mottar kun et fast beløp uavhengig av passasjertall.[6]

Skolerute Neslandsvatn–Lunde–Bø[rediger | rediger kilde]

Det første rutebussanbudet i fylket omhandlet en skolerute på strekningen Neslandsvatn–Drangedal–Lunde–Bø og ble første gang utlyst i 2001 for skoleåret 2001–02. Den lokale busseieren Rolf Nesland leverte det laveste anbudet, men anbudet ble likevel den 29. juni tildelt Drangedal Bilruter (DBR) som hadde kjøringa fra før av, noe som førte til omkamp om tildelingen.[7] Neslands anbud var opprinnelig 250 000 kr billigere enn DBR sitt, og fortsatt 50 000 lavere etter at DBR nedjusterte sin pris.[8] Fylkesadministrasjonen ble derfor beskyldt for å ha gitt DBR fortrolige opplysninger om Neslands anbud.[7] Nesland fikk 1. november medhold i Fylkesklagenemda, som blant annet påpekte at prisforskjellen var for stor til å ikke vektlegges.[9] Fylkesrådmannen anket avgjørelsen til Fylkesutvalget, som grunnet fylkesadministrasjonens inahbilitet ble behandlet i Vestfold.[10] 20. februar 2002 ble saken behandlet av Fylkesutvalget som med ti mot tre stemmer vedtok å la DBR beholde kontrakten, men omtalte samtidig fylkets saksbehandling som klønete og uryddig.[11] Sivilombudsmannens behandling av saken i september 2002 ga også DBR medhold.[12]

Da kontrakten, som gjalt for ett år med opsjon på ett år til, ble utlyst igjen i 2002 var Drangedal Bilruter eneste tilbyder, og vant dermed kontrakten.[13] Nesland valgte å ikke levere inn anbud med bakgrunn i at foutsetningene var endret og favoriserte andre tilbydere.[12] Tilsynelatende ble ikke ruta anbudsutlyst igjen etter denne perioden, og vil da ha falt tilbake til DBRs øvrige kontrakt.

En Volvo 8700 på Skien Terminal Landmannstorget. Disse ble kjøpt inn for skolebusskjøring.
En Volvo 8700 på Skien Terminal Landmannstorget. Disse ble kjøpt inn for skolebusskjøring.
Foto: Aksel Syftestad Lister

1. anbudsrunde i Grenland (2005–2010)[rediger | rediger kilde]

Ruteområdet Grenland dekker kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, og var etter diverse sammenslåinger av busselskaper opp gjennom årene delt mellom Nettbuss Sør og Telemark Bilruter. Det ble første gang lagt ut på anbud med anbudsåpning 30. juni 2004, hvor det ble levert inn tre anbud; fra Connex Buss, fra Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler (SBC) og fra det nyoppstartede anbudsselskapet Telemark Kollektivtrafikk (TKT), som var eid av de to selskapene som kjørte trafikken fra før av. Anbudsutlysningen la større vekt på ruteproduksjon enn på pris, og TKT sitt anbud som var det som la opp til størst ruteproduksjon ble innstilt som vinner. Men anbudet måtte avvises fordi det ikke var levert i en lukket konvolutt, og snart ble også de to andre anbudene avvist på grunn av formelle feil.[14][15] Ved andre anbudsåpning 4. oktober var det kun SBC og TKT som hadde levert, og det ble igjen TKT sitt som ble valgt.[16] Mens TKT sitt anbud var det dyreste med 38,5 millioner kroner mot SBCs 35,7 millioner, la det opp til en 11 % større ruteproduksjon. TKTs anbud la opp til kvartersruter mellom Skien og Stathelle, mens SBCs anbud på sin side la opp til et dårligere rutetilbud i de mindre bynære områdene.[15] I forbindelse med TKTs dyrere anbud ble kjøpsrammene utvidet fra 37 til 39,5 millioner kroner.[17] SBC godtok ikke at et dyrere anbud skulle vinne, og anket i november tildelingen til TKT.[18] Klagen fra SBC ble for andre gang avvist av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i januar 2005.[19][20] Anbudsrutene hadde oppstart 27. juni 2005 med TKTs nye ruteopplegg. De tre viktigste stamrutene med kvartersfrekvens på dagtid og halvtimes- eller timesfrekvens resten av dagen ble kalt Metrobuss, det vil si rutenummer M1, M2 og M3. Fire viktige ruter med timesfrekvens ble kalt Pendelbuss, altså P4, P5, P6 og P7. I tillegg ble billettprisene endret sånn at hele Grenland fikk én enhetstakst med en pris på 20 kroner for voksenbillett.[21] Mens sjåfører og annet personell var ansatt i TKT, var bussene eid av de to eierselskapene med en fordeling tilsvarende eierandelen i TKT.

2. anbudsrunde i Grenland (2010–2016)[rediger | rediger kilde]

I juli 2009 ble andre anbudsrunde for Grenland utlyst, og da var også enkelte ruter i Kragerø tatt med. Dette gjalt ruter som ble kjørt av Nettbuss Sør, mens Kragerø-rutene som ble kjørt av Drangedal Bilruter og Kragerø Fjordbåtselskap ikke var med. I tillegg til TKT leverte også Norgesbuss og Unibuss inn anbud, men TKT vant igjen og fikk fortsette trafikken under det nye anbudet med oppstart 28. juni 2010.[22][23] Våren 2011 ble det gjort en byttehandel der Telemark Bilruter overtok alle aksjene i Telemark Ekspressbusstrafikk AS (som blant annet driver Grenlandsekspressen), mens Nettbuss Sør overtok alle aksjene i TKT. TKT ble dermed innfusjonert i Nettbuss Sør 1. juni 2011, som også overtok alle bussene.[24] 1. juli 2012 ble rutene i Kragerø og Vest-Bamble overført til Drangedal Bilruters ruteområde.[25] Etter anbudsstarten i 2010 gikk antall busspassasjerer i Grenland ned, blant annet fordi rute M1 gikk ned fra timinuttersruter til kvartersruter.[26] I januar 2014 ble det utvidet til timinuttersruter på metrolinjene igjen som en del av «Bypakke Grenland».[27]

1. anbudsrunde i øvrige Telemark (2011–2019)[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget i Telemark vedtok både i mai[28] og juni[29] 2010 å holde busstrafikken utenfor Grenland utenom anbudordningen, men på grunn av EØS-regler ble man likevel nødt til å legge de forskjellige ruteområdene unntatt Kragerø Fjordbåtselskap sitt ut på anbud. Anbudspakkene som ble lagt ut 21. oktober 2010 var delt opp etter de eksisterende operatørenes ruteområder, sånn at de fikk mulighet til å gi tilbud på den trafikken de allerede kjørte.[30] 4. februar 2011 ble det kunngjort at alle operatørene vant sine respektive ruteområder. Trafikkstart for kontraktene var 28. juni 2011, med seks års varighet fram til sommeren 2017, men med opsjon på ytterligere to år.[31]

Rutepakke 1 – Tinn omfattet all busstrafikk i Tinn kommune inkludert Rjukanekspressen, med unntak av strekningen mellom Skinnarbu og Rjukan som tilhører ruteområde Vest-Telemark. Tinn Billag hadde denne trafikken, og fikk også beholde den etter anbudet.

Rutepakke 2 – Notodden omfattet kommunene Notodden og Hjartdal, i tillegg til ruter til både Bø og Seljord. Det var Nettbuss Drammen som, etter å ha overtatt det tidligere Øst-Telemark Automobilselskap, hadde trafikken før anbudet, og også de fikk fortsette som før.[32]

Rutepakke 3 – Nome omfattet Nome kommune, og var en rest av Nettbuss Sør (tidligere Nettbuss Grenland) sitt ruteområde som ikke ble satt ut på anbud i 2010, og var derfor blitt overført til Nettbuss Drammen samtidig med anbudsstart i Grenland det året. På grunn av ruteområdets begrensede størrelse og ingen spesifikk tilhørighet til de øvrige gjenværende busselskapene ble det i anbudsutlysningen stilt krav til at de som leverte tilbud på de geografisk tilstøtende rutepakkene for Notodden og Vest-Telemark også måtte ta med denne rutepakka. Rutepakka ble vunnet av Nettbuss Drammen, som også vant Notodden.[32]

Rutepakke 4 – Vest-Telemark omfattet alle kommunene i Vest-Telemark; det vil si Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje, i tillegg til Bø. Pakken omfattet også ruter til Rjukan og mot Åmli. Telemark Bilruter (TBR) gjenvant sin trafikk i ruteområdet.[33] I Fyresdal fantes det fram til anbudet i tillegg to enkeltstående busselskaper som med hver sin buss drev postførende skoleruter til henholdsvis Birtedalen og Hegglandsgrend–Åslandsgrend–Kleivgrend. Birtedalen Rutebil, med historie tilbake til 1935, ble drevet av Hans Kristian Sølyst, som valgte å overdra hele virksomheten og bussen til TBR fra 1. august 2011.[34] Viel Rui, som drev Bilruta Kleivgrend/Åsland/Hegglandsgrend, valgte å fortsette som undertransportør til TBR og kjørte ruta til Birtedalen fram til 2014, da hun overlot oppdraget til en annen.

Rutepakke 5 – Drangedal omfattet Drangedal kommune og ruter derfra til Treungen, Kragerø og Grenland. Drangedal Bilruter hadde denne trafikken og fikk også fortsette etter å ha vunnet rutepakka.[35] 1. juli 2012 ble trafikken i Kragerø og Vest-Bamble overført fra Nettbuss Sør sin trafikk i Grenland til Drangedal Bilruter, og med det ble all busstrafikken i Vestmar av betydning samlet hos én operatør.[25] Kragerø Fjordbåtselskap hadde også noe busstrafikk på Stabbestad og Skåtøy som var så liten at den unngikk kravet om anbud, men den ble likevel overført til Drangedal Bilruter sitt ruteområde 25. mars 2013 i forbindelse med at fjordbåtselskapet ble omstrukturert.[36]

Samtlige kontrakter ble forlenget med to år fram til 1. juli 2019.[37]

3. anbudsrunde i Grenland (2016–)[rediger | rediger kilde]

I juni 2015 ble tredje anbudsrunde utlyst, og denne gangen ble det satt krav til at en stor andel av bussene skulle gå på biogass, i tillegg til at det var første anbud i Telemark der det ble satt krav til at bussene skulle ha en farge bestemt av fylket, ikke operatørselskapets egen farge. Ved anbudsåpning i august hadde det kommet inn tilbud fra tre selskaper; Nettbuss Sør, Norgesbuss og Telemark Frakt, og det var igjen Nettbuss som vant anbudet. Telemark Frakt AS var et for anledningen nyetablert anbudsselskap eid likeverdig av de tre andre busselskapene i Telemark; Drangedal Bilruter, Telemark Bilruter og Tinn Billag. I løpet av perioden fram til trafikkstart 28. juni 2016 ble Nettbuss Sør fusjonert inn i morselskapet Nettbuss, som tok i bruk de første gassbussene i Telemark.[38] Fra januar 2018 ble rutetilbudet i Grenland ytterligere utvidet med blant annet utvidet timinuttersfrekvens på kvelden og bedre tilbud i helgene i Siljan.[39] Gjeldende kontrakt varer fram til juni 2023 med opsjon på inntil to år.[37]

2. anbudsrunde i øvrige Telemark (2019–)[rediger | rediger kilde]

I september 2017 ble det vedtatt å fortsette med nettokontrakter også for andre anbudsperiode.[40] Utlysningen for andre anbudsrunde kom i mai 2018,[41] og rutepakkene var i all hovedsak like de i forrige anbud. Den store forskjellen var at rutepakka for Nome var slått sammen med Notodden, etter som Nettbuss hadde begge. Ved anbudsåpning 9. august kom det inn tilbud fra til sammen seks selskaper. I tillegg til de fire selskapene som allerede hadde de forskjellige rutepakkene, kom det også inn tilbud fra Setesdal Bilruter og Sørlandsruta (Torghatten-konsernet) på enkelte rutepakker. På samtlige av rutepakkene hadde Nettbuss det laveste tilbudet, og ble tildelt alle sammen.[42] Det betyr at fra 1. juli 2019 har selskapet, som i mellomtiden har skiftet navn til Vy Buss, all ikke-kommersiell rutetrafikk med buss i Telemark.

Jernbaneanbud[rediger | rediger kilde]

Under Bondevik II-regjeringen på starten av 2000-tallet ønsket Telemark å anbudsutsette den persontogtrafikken i fylket som NSB ønsket å legge ned. Dette omfattet trafikken på Bratsbergbanen og skoletoget mellom Neslandsvatn og Nordagutu. Tilbudet var tenkt å markedsføres under navnet «Telemarktoget».[43]

Høsten 2002 overlot regjeringen ansvaret for persontrafikken på Bratsbergbanen til Telemark fylkeskommune med virkning fra 1. august 2004, for at det skulle være mulig for fylket å legge trafikken der ut på anbud.[44] Ved anbudsutlysningen i 2003 la franskeide Connex Tog inn et bud på 13,7 millioner kroner årlig, men budet ble forkastet da det ikke var innenfor rammen på 11 millioner.[45][46] NSB hadde avstått fra å by, da de mente kontraktsformen ikke var egnet for oppdraget, og fordi anbudet la opp til en driftsform som på det tidspunktet ikke kunne gjøres i henhold til forskriftene.[43] Da anbudet ikke førte frem gikk NSB likevel med på å fortsette trafikken som tidligere.[47]

Det ble ikke gjort noen flere forsøk på å anbudsutsette trafikken. Ansvaret for Bratsbergbanen ble overført tilbake til staten ved ruteskiftet 12. desember 2010.[48][49]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Felles bestillerenhet for kollektivtransport og skoleskyss». Regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold. 1. februar 2005. Arkivert fra originalen 1. mai 2005. 
  2. ^ «Telemark bryter ut av Vestviken». Transportforum (NHO Transport). 29. oktober 2014. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  3. ^ a b «Velkommen til farte.no». Farte. 13. november 2015. Arkivert fra originalen 15. mars 2016. Besøkt 10. januar 2018. 
  4. ^ «Politiske møter - 47/15 - Medlemskap i kollektivtrafikkforeninga». Telemark fylkeskommune. 1. juni 2015. Besøkt 10. januar 2018. 
  5. ^ «Politiske møter - 7/15 - Orientering om arbeid med felles mobilbillett og nettbutikk for kollektivtransport i Telemark». Telemark fylkeskommune. 2. februar 2015. Besøkt 10. januar 2018. 
  6. ^ «Raud-grønt fleirtal sikrar bilrutene». Vest-Telemark blad. 25. mars 2010. s. 6–7. 
  7. ^ a b «Busskonsesjon i Drangedal til domsstolen?». NRK Telemark. 1. november 2001. Besøkt 30. november 2017. 
  8. ^ «Fylkeskommunen beskyldes for urent spill». NRK Telemark. 21. september 2001. Besøkt 30. november 2017. 
  9. ^ «Fylkesklagenemnda ga Nesland medhold». NRK Telemark. 1. november 2001. Besøkt 30. november 2017. 
  10. ^ «Sterk kritikk av Espeli». NRK Telemark. 14. januar 2002. Besøkt 30. november 2017. 
  11. ^ «Drangedal Bilruter vant». NRK Telemark. 20. februar 2002. Besøkt 30. november 2017. 
  12. ^ a b «Nesland tapte hos Sivilombudsmannen». NRK Telemark. 27. september 2002. Besøkt 30. november 2017. 
  13. ^ «Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport (TØI-rapport 819/2006)». Transportøkonomisk institutt. januar 2006. 
  14. ^ «Avviser anbud på bussruter». NRK Telemark. 23. juli 2004. Besøkt 5. oktober 2017. 
  15. ^ a b «Tilbudsanbud i Grenland 2004». bussanbud.no. Asplan Viak. 25. oktober 2005. Besøkt 4. oktober 2017. 
  16. ^ «Lokalt busselskap best». NRK Telemark. 21. oktober 2004. Besøkt 5. oktober 2017. 
  17. ^ «Telemark-selskap fikk anbudet for Grenland». Regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold. 3. november 2004. Arkivert fra originalen 28. februar 2005. 
  18. ^ «Schøyens Bilcentraler anker». NRK Telemark. 15. november 2004. Besøkt 5. oktober 2017. 
  19. ^ «Ny runde for bussen». NRK Telemark. 3. januar 2005. Besøkt 5. oktober 2017. 
  20. ^ «KOFA avviste klage på anbudsbehandling». Regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold. 11. januar 2005. Arkivert fra originalen 25. mai 2005. 
  21. ^ «TKT-nytt – Nr. 1, 2005» (PDF). Telemark Kollektivtrafikk. Arkivert fra originalen (PDF) 8. september 2006. Besøkt 3. mai 2019. 
  22. ^ «Kunngjøring om konkurranse». Vestviken Kollektivtrafikk via Doffin. 10. juli 2009. Besøkt 30. november 2017. 
  23. ^ «Fortsetter å kjøre buss i Grenland». Telemarksavisa. 21. oktober 2009. Besøkt 30. november 2017. 
  24. ^ «TKT blir Nettbuss». Telemark Kollektivtrafikk. 23. mai 2011. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. 
  25. ^ a b «Årsrapport 2012» (PDF). Telemark fylkeskommune. s. 29. [død lenke]
  26. ^ «– Halvhjerta kollektivsatsing». Porsgrunns Dagblad. 23. september 2010. Besøkt 30. november 2017. 
  27. ^ «Folk i Grenland er dårligst i landet til å ta buss». Varden. 16. juli 2014. Arkivert fra originalen 6. februar 2019. Besøkt 30. november 2017. 
  28. ^ «Bilrutene må ikkje ut på anbud». Vest-Telemark blad. 4. mai 2010. s. 2. 
  29. ^ «Bilrutene klar for tingingar». Vest-Telemark blad. 26. juni 2010. s. 6. 
  30. ^ «Lokal rutetransport og skoleskyss i Telemark». Vestviken Kollektivtrafikk. 21. oktober 2010. Arkivert fra originalen 6. juni 2011. 
  31. ^ «Avtale Telemark 2011». Vestviken Kollektivtrafikk. 4. februar 2011. Arkivert fra originalen 27. april 2011. 
  32. ^ a b «Nettbuss Drammen AS fikk avtale om kollektivtrafikktjeneste i Telemark». Nettbuss. Arkivert fra originalen 6. september 2011. 
  33. ^ «Bilrutene vann buss- og skulekøyringa til 2017». Vest-Telemark blad. 5. februar 2011. s. 8. 
  34. ^ «Bussjåførar i farta». Vest-Telemark blad. 28. juni 2011. s. 2. 
  35. ^ «Ny kontrakt og flere nye busser». Kragerø Blad Vestmar. 7. februar 2011. Besøkt 1. desember 2017. 
  36. ^ «11,6 mill. i minus på to år». Kragerø Blad Vestmar. 13. april 2013. Besøkt 24. januar 2016. 
  37. ^ a b «Markedsoversikten H17 - bussoperatører i fylkeskommunal regi» (PDF). Kollektivtrafikkforeningen. 30. november 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 6. januar 2018. Besøkt 3. mai 2019. 
  38. ^ «Kunngjøring om konkurranse». Telemark fylkeskommune via Doffin. 1. juni 2015. Besøkt 1. desember 2017. 
  39. ^ «Nytt og utvidet busstilbud fra januar 2018». Telemark fylkeskommune. 19. september 2017. Besøkt 5. oktober 2017. [død lenke]
  40. ^ «Politiske møter - 36/17 - Busskontrakter utanfor Grenland - bruttokontrakter vs nettokontrakter». Telemark fylkeskommune. 18. september 2017. Besøkt 10. januar 2018. 
  41. ^ «Kunngjøring om konkurranse». Telemark fylkeskommune via Doffin. 2. mai 2018. Besøkt 3. mai 2019. 
  42. ^ «Bussanbud Telemark 2019 – Evalueringsrapport». Telemark fylkeskommune. 23. august 2018. Besøkt 3. mai 2019. 
  43. ^ a b «Sier nei til Bratsbergbanen». Vingehjulet (NSB). mars 2003. s. 5. 
  44. ^ «Pressemelding nr.: 105/2002 Kollektivtilbudet Notodden – Porsgrunn: Telemark fylkeskommune overtar ansvaret». Samferdselsdepartementet. 24. september 2002. Besøkt 8. januar 2018. 
  45. ^ «Vil overta Bratsbergbanen». NRK Telemark. 7. mars 2003. Besøkt 8. januar 2018. 
  46. ^ «Fiasko for togpilot-prosjekt». NRK Telemark. 30. juli 2003. Besøkt 8. januar 2018. 
  47. ^ «Bratsbergbanen reddet». NRK Telemark. 12. august 2003. Besøkt 8. januar 2018. 
  48. ^ «Prop. 127 S (2009-2010): Ein del saker på Samferdselsdepartementet sitt område – 4.2 Lokaltogtrafikken på Bratsbergbanen». Samferdselsdepartementet. 11. mai 2010. Besøkt 8. januar 2018. 
  49. ^ «Bratsbergbanen ikke lenger gratis». NRK Telemark. 10. desember 2010. Besøkt 8. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Farte&oldid=24171957»