Hospitalsløkkan vognhall

Hospitalsløkkan vognhall
	Beliggenhet
Adresse	Hospitalsløkkan 20B og C
Land	Norge
Strøk	Hospitalsløkkan
Område	Midtbyen
Sted	Trondheim
	Historiske fakta
Formål	Vognhall
Arkitekt	Alf Hofflund og Gabriel Kielland
Etablert	1901
Ferdigstilt	1901
	Kart
	; Hospitalsløkkan vognhall; 63°25′51″N 10°22′48″Ø
	Posisjonskart Hospitalsløkkan vognhall (Trøndelag)
	Hospitalsløkkan vognhall på Commons

Hospitalsløkkan vognhall, også kjent som Hospitalsløkkan verksted, er en tidligere vognhall og verksted ved Hospitalsløkkan i Trondheim, som er byens eldste bevarte vognhall. Vognhallen ble oppført i 1901 og ble siden benyttet til kontorlokaler før den i nyere tid ble bygget om til boliger.

Historie

Plassering for byens første vognhall for trikken i Trondheim stod opprinnelig mellom flere områder. Blant annet var Gassverktomta og Museumsplass på Kalvskinnet og Eli plass ved Lademoen skole noen av flere alternativer.^[1] Valget falt til slutt på eiendommen ved Hospitalsløkkan 20 vest for Vestre folkebad, som var eid av Trondhjems Hospital og som ble solgt for 44 000 kroner. Byggekomiteen valgte denne eiendommen på grunnlag av nærhet til sporveisnettet og fordi man kunne samle virksomhetene, inkludert en omformerstasjon, på ett felles område.^[2]

Bygningen ble oppført i 1901 for Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei etter tegninger av Alf Hofflund og Gabriel Kielland. Den hadde ved åpningen et areal på 750 m² og plass til 16 sporvogner. Vognhallen var tilknyttet trikkenettet Ila–Buran i Kongens gate via Lillegata.^[3] Vognhallen ble benyttet som verksted fra 1914 etter at kapasitetsproblemer gjorde at Voldsminde vognhall ble oppført ved Mellomveien på Lademoen.^[4] Etter at Dalsenget vognhall sto ferdig oppført i 1923, ble vognhallen ved Hospitalsløkkan overdratt til elektrisitetsverket og bygget om til kontor- og administrasjonsbygning.^[5]^[6]

På begynnelsen av 1990-årene fungerte bygget som kontor- og servicelokaler for Byåsen distrikt, som var en av kommunens bydelsadministrasjoner.^[7] I 2004 ble vognhallen solgt til private og bygget om til 36 leiligheter, hvor det i 2011 ble tilført nye takutbygg.^[8]

På naboeiendommen til vognhallen ble det i 1901 oppført en omformerstasjon og kontorbygning for Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei. Denne bygningen ble oppført i samme byggestil og med samme arkitekter. Omformerstasjonen ble tilført strøm fra Øvre Leirfoss kraftverk, som for øvrig ble oppført samme år og i tilsvarende byggestil etter tegninger av Gabriel Kielland.^[9] Strømmen ble ført fra kraftverket i luftlinje til Valøya overføringsstasjon og videre i bakken til Hospitalsløkkan med en spenning på 7 000 volt.^[10] Bygningen i Hospitalsløkkan 20A var i bruk som omformerstasjon frem til 2004, mens kontorlokalene ble benyttet av ulike kommunale og statlige aktører fra 1979. Bygningen ble solgt til billedkunstneren Håkon Gullvåg i 2004, som bruker den som atelier.^[11]

Bildegalleri

Vognhallen (Tidlig 1900-tallet)
Interiørbilde fra vognhallen (ca. 1910)
Interiørbilde fra vognhallen (ukjent årstall)
Omformerstasjonen (ukjent årstall)
Interiørbilde fra omformerstasjonen (1908)
Brann i andre etasje av omformerstasjonen (1942)
Vognhall og omformerstasjon (2006)

Referanser

^ Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år. Trondheim trafikkselskap. s. 23.
^ Kjenstad, Rune (2004). s. 30
^ Støren, Wilhelm (1983). s. 356
^ Kjenstad, Rune (2004). s. 61
^ Christiansen, Per (2009). s. 95
^ Kjenstad, Rune (2004). s. 77
^ Bratberg, Terje (2008). s. 618
^ Adressa.no – De nye leilighetene var fulle av fukt og sopp (Av Børge Sved. Publisert 25. august 2012, besøkt 11. februar 2023)
^ Christiansen, Per (2009). s. 94
^ Kvaal, Stig og Wale, Astrid (2000). En spenningshistorie: Trondheim Energiverk gjennom et århundre. Trondheim energiverk. s. 41. ISBN 8299574900.
^ NRK.no – E-verkets omformerstasjon og Sporveiens vognhall (Av Per Kristian Johansen Hasselberg. Publisert 9. september 2014, besøkt 11. februar 2023)

Litteratur

Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617–618. ISBN 978-82-573-1762-1.
Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 94–95. ISBN 978-82-519247-5-7.
Kjenstad, Rune (2004). Trikken i Trondheim 100 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-1895-2.
Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 356–357. ISBN 82-7028-471-8.

[1] Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år. Trondheim trafikkselskap. s. 23.

[2] Kjenstad, Rune (2004). s. 30

[3] Støren, Wilhelm (1983). s. 356

[4] Kjenstad, Rune (2004). s. 61

[5] Christiansen, Per (2009). s. 95

[6] Kjenstad, Rune (2004). s. 77

[7] Bratberg, Terje (2008). s. 618

[8] Adressa.no – De nye leilighetene var fulle av fukt og sopp (Av Børge Sved. Publisert 25. august 2012, besøkt 11. februar 2023)

[9] Christiansen, Per (2009). s. 94

[10] Kvaal, Stig og Wale, Astrid (2000). En spenningshistorie: Trondheim Energiverk gjennom et århundre. Trondheim energiverk. s. 41. ISBN 8299574900.

[11] NRK.no – E-verkets omformerstasjon og Sporveiens vognhall (Av Per Kristian Johansen Hasselberg. Publisert 9. september 2014, besøkt 11. februar 2023)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]