Trikken i Trondheim

Trikken i Trondheim
	Trikk 93 i St. Olavs gate
	Basisdata
Transporttype	Trikk og forstadsbane
Sted	Trondheim
Åpnet	1901
	Drift
Eier	Boreal Bane på vegne av Trondheim kommune og Trøndelag fylke via AtB
Operatør	Boreal Bane,; Trondheim Trafikkselskap,; Trondheim Sporvei,; Graakalbanen,; Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei
Sporlengde	8.8 km (1990–)
Sporvidde	1000 mm
Elektrifisering	600 V, kjøreledning
Antall linjer	1 (1990–)
Antall stasjoner	19 (1990–)

Trikken i Trondheim ble åpnet i 1901 med 1000 mm sporvidde og hadde på det meste fem linjer. Den omfatter i dag kun linjen Gråkallbanen, som går mellom St. Olavs gate i Midtbyen og Lian på Byåsen via Ila og drives av Boreal Bane.

Dagens trikkenett[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gråkallbanen

Foreslåtte utvidelser[rediger | rediger kilde]

Et arbeidsnotat fra Byutredningen Trondheim i desember 2017 har sett nærmere på muligheten for utvidelse av trikkenettet. Konklusjonen deres er at man trenger et større trafikkgrunnlag enn Trondheim har i dag dersom man skal satse på trikk. Dette begrunner de med ei bybaneutredning fra 2010 som utredet muligheten for to nye trikkelinjer. Utredninga viste et potensial på 1000 passasjerer for hver trasékilometer per dag. Arbeidsnotatet påpeker så at den mest trafikkerte bussruta per 2017 (linje 5 Dragvoll - Sentrum - Byåsen) til sammenlikning knapt har 1000 passasjerer per trasékilometer, og at det følgelig ikke er høyt til at det vil lønne seg med trikk.^[1]

Det ser ikke bort ifra at det kan bli mer aktuelt med bybane i perioden 2030–2050. De påpeker da at en utvidelse til Valentinlyst - Leangen/Rotvoll - Brundalen - Overvik kan være en mulig løsning. De tar også opp muligheten for bygge trikk til Sluppen og videre mot Kroppan, Romolslia, Flatåsen, Saupstad, Heimdal og Kattem/Lund. Her legger de imidlertid til at stasjonene lengst sør vil komme i konkurranse med toget, og at det vil ta lang tid å nå fram til de sørligste stasjonene. Folk vil dermed velge andre alternativer. Av den grunn anbefaler de i så fall at man avslutter utvidelsen på Saupstad.^[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidligere trikkeselskaper i byen:

Tidligere trikkenett[rediger | rediger kilde]

Ladelinjen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ladelinjen

Trikken som gikk til mot Lade, var den første trikkelinja som ble bygget. Da det ble vedtatt å bygge sporveier i Trondheim, skulle den gå mellom «Ilevolden» (Ila) og Buran.^[3]

Elgeseterlinjen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Elgeseterlinjen

Ilalinjen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ilalinjen

Singsakerlinjen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Singsakerlinjen

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b «Foreløpig arbeidsnotat per 7. desember 2017. Kollektivgruppa» (PDF). desember 2017. s. 30-31, 52-53. Besøkt 30.05.2020. ^{[død lenke]}
^ Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år. Trondheim trafikkselskap. s. 24–25.
^ ^a ^b Jensen, Pål (1981). Trikken vår. Vedalia forlag. s. 33–34. ISBN 8299070201.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år. Trondheim trafikkselskap.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Tram transport in Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[:0-1] «Foreløpig arbeidsnotat per 7. desember 2017. Kollektivgruppa» (PDF). desember 2017. s. 30-31, 52-53. Besøkt 30.05.2020. ^{[død lenke]}

[2] Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år. Trondheim trafikkselskap. s. 24–25.

[:1-3] Jensen, Pål (1981). Trikken vår. Vedalia forlag. s. 33–34. ISBN 8299070201.

[1]

[2]

[3]