Sanntidsinformasjon (kollektivtrafikk)

Sanntidsinformasjon i kollektivtrafikken er en samlebetegnelse for informasjonssystemer som fortløpende beregner presise avgangs- og ankomsttider, og formidler dem til reisende.

Systemene kombinerer transportmidlers posisjon, tidspunkt og ruteinformasjon for å regne ut realistiske tider langs en rute. Dette skjer løpende idet transportmidlene er underveis. Informasjonen formidles umiddelbart til publikum via elektroniske tavler og apper i sanntid.

I motsetning til rutetabeller som beskriver planlagte situasjoner i fremtiden, gir sanntid et bilde av aktuell situasjon i nåtiden.

Innhenting av posisjonsdata

Et transportmiddel i bevegelse kan fremskaffe posisjonsdata på flere måter:

GPS virker best i åpent lende, og er derfor mye brukt i busser, båter og trikker.
Et odometer kan brukes som et supplement eller hvis satellitter ikke kan nås, for eksempel når kjøretøy beveger seg i tunneler eller mellom høye bygninger. Selv om odometeret kun rapporterer tilbakelagt distanse, vil posisjon kunne fastslås ved å bruke tilleggsdata om sist kjente posisjon samt ruteinformasjon.
Passering av gitte linjer i terrenget kan brukes av båter for å gi informasjon om tilbakelagt distanse, og på den måten avgi informasjon som tilsvarer et odometer.
Blokksystemer er vanlig for skinnegående trafikk som tunnelbane og tog. Disse sender signaler idet aktuelle vogner passerer. Avstanden mellom blokkene kan variere fra ca. 300 meter til flere kilometer. Metoden minner om kilometrering, men registrerer altså tilbakelagt distanse automatisk. Siden trafikken følger en fast rute er dette tilstrekkelig for å avgjøre posisjon.
Mekaniske systemer basert på kabellengde er i bruk ved Fløibanen og Gaustabanen.

Dataene sendes vanligvis tilbake til sanntidssystemet over mobilnettet.

Posisjonsdataene sendes ved gitte intervaller, basert på tid, tilbakelagt distanse eller hendelser. En hendelse kan for eksempel være at en buss eller en trikk åpner dørene ved et stoppested.

Innholdet i sanntidsinformasjon

Informasjonen om en avgang kan inneholde mer enn ny estimert ankomst og avgang. Her er noen eksempler.

Antall vogner eller sett for T-bane og tog
Retningen på toget; hvilket førerrom som går først
Lavgulv eller høyt gulv
Fasiliteter i den enkelte vogn, som rullestol eller 1. klasse
Informasjon fra automatisk passasjertelling om hvor full vognen er
Stengte vogner eller sett
Avviksinformasjon om avgangen, som ekstra stoppested eller erstatningstrafikk
Kjøretøyets nåværende posisjon eller at det ikke har startet fra utgangspunktet
Faktisk ankomst og avgangsinformasjon til bruk i punktlighetsstatistikk

Prognoser

Ut fra oppdateringer om kjøretøys siste passerte blokk eller posisjon utarbeides det en prognose for ankomst og aller helst avgang fra alle videre stoppested på ruten. Alle sanntidssystem er avhengig av en ruteplan som sier noe om antall minutter det tar å kjøre mellom to stoppested eller brygger. Nøyaktigheten i prognosen er avhengig av hvor presis antatt kjøretid er i forhold til faktisk kjøretid. Hvis det tar lenger tid å kjøre mellom to stoppested enn det som ligger i ruteplan vil heller ikke sanntidsprognosen bli korrekt. Det største problemet er å lage en prognose som har stått stille i X minutter hvor en ikke har noen data om når det gjelder å starte igjen. Trafikanten/Ruter har funksjonalitet for å vise "Kø" når kjøretøyet har stått stille i X minutter mens Jernbaneverket viser togets posisjon på nye anvisere når toget er mer enn 3 min og 59 sekunder forsinket.

Når kjøretøyet og særlig toget beveger seg i jevn fart er det enklere å utarbeide automatiske prognoser. Jernbaneverkets system fjerner da all reguleringstid på stasjoner da toget vil sløyfe alle opphold på stasjoner når det er forsinket. I tillegg opereres det, men en innkjøringsprognose, en vil kunne klare å kjøre inn ca 10 prosent i forhold til rutetabellen.

Sanntidssystem i Norge

Skinnegående trafikk

Togtrafikk: Jernbaneverkets system basert på data fra ATC-systemet levert av LPT
Oslo: T-banen i Oslo levert av tyske INIT
Sør-Trøndelag: Gråkallbanen
Hordaland: Bybanen i Bergen, levert av Thales

Båttrafikk

Buskerud, Oslo og Akershus: Ruters system for båter på Oslofjorden levert av INIT
Møre og Romsdal: Båtruter levert av Oddstøl

Busstrafikk

Agder, Kristiansand: Agder Kollektivtrafikk bruker ITS4Mobility levert av Consat AB
Buskerud, Oslo og Akershus: Ruters system Sanntidsinformasjonsystem (SIS) driftsansvarlig Trafikanten. Leverandør er INIT
Østfold: Østfold kollektivtrafikk, sanntid på alle busser levert av Fara^[1]. Kan vises i Entur
Sør-Trøndelag: AtB systems er levert av Swarco^[2]
Møre og Romsdal: Kystekspressen Kristiansund-Trondheim
Hedmark: Hedmark Trafikk har et system basert på billettmaskiner levert av Fara.
Oppland: Opplandstrafikk har et system basert på billettmaskiner levert av Fara.
Rogaland: Kolumbus har et system levert av Swarco
Hordaland: Skyss, sanntid under innføring i bergensområdet, system levert av Consat
Troms: Troms Fylkestrafikk,Har et system basert på sanntid og billettmaskiner fra Fara.^{[trenger referanse]}

Visning av sanntidsinformasjon

Anvisere for tog

Sliten anviser med fastbrent tekst på Værnes stasjon
Blekkanviser som visers buss for tog som tekstmelding
Visning av forsinket avgang til Lillestrøm med melding om hvilket meldepunkt som er sist passert
Et trevogns 69-sett vises som forsinket.

Jernbaneverkets skjermer over spor kalles anvisere og finnes i flere generasjoner:

Katodestrålerør er fortsatt i bruk på noen få stasjoner, et eksempel er Værnes stasjon
Blekkanvisere som kun kan vise tekst
LCD-anvisere som kan vise grafikk

Anvisere på Oslo S og Nationaltheatret er av siste generasjon og her vises også:

Togsammensetning fra Flytoget og NSB for togsett, men ikke for lokomotiv og vogner
Togets posisjon ved mer enn 3.59 minutters forsinkelse
Ny avgangs- og ankomsttid på rød bakgrunn ved mer enn 3.59 minutters forsinkelse

Fra juni 2013 utvides denne visningen til alle 46 stasjoner som har LCD-anvisere over spor. NSB og NSB Gjøvikbanen leverer togsammensetning i sanntid basert på føreres pålogging i GSM-R mens Flytoget leverer togsammensetning basert på manuell innlegging i Jernbaneverkets sanntidssystem.

Jernbaneverkets system har vært testet på Nationaltheatret stasjon med flere forskjellige visninger. På Nationaltheatret spor 1 og 2 har en benytte sektormerking A-E hengende fra taket satt opp i et tidligere prosjekt mens en på spor 3 og 4 har testet 30 meters sektorer i plattformen:

Sektormerking sett inne fra et NSB 72-sett.
Sektormerking spor 4
Sektormerking med 1 meters mellomrom spor 4

LED-skilt

Informasjonen vises vanligvis på skjermer på de mest trafikkerte stoppestedene.

Websider

Trafikanten var den første til å lansere sanntid på websider etter at sanntidssystemet for buss og trikk ble innført i 2004. Sanntid er nå tilgjengelig via en rekke websider, de mest dekkende er:

Ruters websider gir avgangstid fra stoppested for tog i østlandsområdet, buss i Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, trikk og T-bane i Oslo og Akershus samt for båt i Buskerud, Akershus og Oslo. Informasjonen gis som klokkeslett og nedtelling og viser ikke hvor mange forsinket avgangen er: http://ruter.no og https://web.archive.org/web/20130413184020/http://m.ruter.no/
Jernbaneverkets websider med estimat for alle stasjoner og holdeplasser underveis http://www.jernbaneverket.no og https://web.archive.org/web/20130423051140/http://m.jernbaneverket.no/

Mobilapplikasjoner

I Oslo er denne informasjonen i tillegg tilgjengelig på SMS, WAP, via en mobilapplikasjoner til iPhone og Android samt via Trafikantens nettsider.

Standarder

I Norge brukes Service Interface for Real Time Information som standard for utveksling av sanntidsdata. Følgende delstandarder er bruk:

Jernbanverket tilbyr SIRI Production Timetable (ET) og Estimated Timetable (ET). PT overføres hver natt og gir planlagt produksjon for 1-3 dager mens ET inneholder forsinkelser/endringer i forhold til PT. Trafikanten/Ruter bygger Stop Monitoring (SM) basert på PT og ET.
De fleste andre system tilbyr bare Stop Monitoring (SM) som er det en benytter i skjermer på stoppesteder for å vise alle avganger i alle retninger.

Åpne Data

Jernbaneverket tilbyr åpne data basert på SIRI-standarden basert på det til en hver tid oppdatert informasjon om alle tog i deres datasystemer^[3]
Trafikanten/Ruter tilbyr åpne data basert på SIRI ET/JSON
Norsk Reiseinformasjon tilbyr reiseplanleggerdata som webservice^[4]

Referanser

^ «Sanntid - Østfold kollektivtrafikk». Arkivert fra originalen 29. januar 2018. Besøkt 28.1.2018. «Sanntid for buss og ferger i Østfold»
^ «Sanntidsinformasjon og signalprioritering til Sør-Trøndelag i 2010». Arkivert fra originalen 26. mars 2012. Besøkt 7. mai 2013.
^ Informasjon om åpne data fra Jernbanverket Arkivert 30. april 2013 hos Wayback Machine.
^ «Åpne data fra nasjonal rutedatabase». Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 7. mai 2013.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] «Sanntid - Østfold kollektivtrafikk». Arkivert fra originalen 29. januar 2018. Besøkt 28.1.2018. «Sanntid for buss og ferger i Østfold»

[2] «Sanntidsinformasjon og signalprioritering til Sør-Trøndelag i 2010». Arkivert fra originalen 26. mars 2012. Besøkt 7. mai 2013.

[3] Informasjon om åpne data fra Jernbanverket Arkivert 30. april 2013 hos Wayback Machine.

[4] «Åpne data fra nasjonal rutedatabase». Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 7. mai 2013.

[1]

[2]

[3]

[4]