Miljøpakke Trondheim

Miljøpakken er et samarbeid om grønnere mobilitet mellom kommunene Trondheim, Stjørdal, Malvik og Melhus, samt Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Trøndelag.

Utgangspunktet da Miljøpakken ble vedtatt i 2009 var at CO2 utslipp skulle reduseres med 20% innen 2018 samt øke andelen som benyttet seg av miljøvennlig transport. For å klare dette skulle det iverksettes ulike prosjekter innen byutvikling, miljø og trafikkforhold. Miljøpakken ble forlenget i 2013, 2018 og nå senest i juni 2023, og omfatter nå Trondheim, Stjørdal, Melhus og Malvik i tillegg til Skaun og Orkland. Styringsmålet er blitt til nullvekst i personbiltrafikken innen 2029 sammenlignet med 2019-nivå.

Økonomi og politisk styring[rediger | rediger kilde]

Miljøpakken i Trondheim får midler fra ulike kilder som går inn i en felles pott som igjen fordeles til ulike prosjekter. Totalt skal miljøpakken tilføres 27 milliarder fra 2010 til 2029. Den største tilførselen til miljøpakken kommer fra staten både som tilskudd og som belønningsmidler for kommuner som får ned bilbruken og økt antall kollektivreiser. Totalt 14,1 millioner kommer fra statlig tilskudd. Gjennom byvekstavtalen har Miljøpakken forpliktet seg til å klare nullvekstmålet, det vil si at personbiltrafikken ikke skal øke selv om byen vokser.

Som følge av innføringen av miljøpakken gjenoppstod bomringen i Trondheim som et virkemiddel for å få ned bilkjøringen i byen spesielt i rushtiden. Bompenger skal i perioden stå for 10,1 milliarder og er også en viktig forutsetning fra staten for at de skal bidra med midler inn i miljøpakken.

Det var også lenge planer om å innføre veiprising som et ledd i avgiftsinnkreving for bilkjøring ved å legge på en drivstoffavgift i fylket. Planene ble til slutt skrotet da Trondheim Kommune ikke fikk de andre kommunene i miljøpakken med på ordningen.

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Hittil er 10 av 27 milliarder brukt på ulike tiltak som veg, kollektiv, sykkel, trafikksikkerhet og miljø i Trondheim. Dette inkluderte anskaffelse av nye og mer miljøvennlige busser og hele bussparken skal gå på miljøvennlig drivstoff. I tillegg moderniseres holdeplasser, terminaler og trasser for å øke tilgjengelig veikapasitet for kollektiv og gjøre reisen mer attraktiv for innbyggerne.

Frem til 2021 har miljøpakken tilført 1,4 milliarder kroner i driftstilskudd til AtB for å styrke kollektivtilbudet. Fremover vil det vi bli gitt ca 280 millioner hvert år til driften.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Sykkel- og gangveiutvidelse: For å fremme sykling og gange som bærekraftige transportalternativer, blir det gjennomført omfattende arbeid med å bygge nye sykkelstier og gangveier i hele byen. Dette inkluderte tilrettelegging for sykkelruter og fotgjengerområder som gjør det enklere og tryggere for folk å velge sykkel eller gange som transportmiddel.

Miljøpakken har bidratt til at mange veiprosjekter har blitt realisert de siste årene. Prosjektene skal sikre bedre fremkommelighet og kortere reisetid i kommunene. Nydalsbrua er siste tilskudd i prosjektene og skal etter planen åpnes for trafikk i oktober 2023.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Miljøpakken i Trondheim har oppnådd betydelige og målbare resultater siden oppstarten i 2006, men har også opplevd utfordringer som må adresseres.

CO2 utslippene er på vei ned i alle deltakerne kommuner, men ligger likevel bak skjema. Utslippskuttene må derfor øke takten for at målene skal bli nådd.

De siste årene har vist at antall miljøvennlige reiser har gått ned, men bilkjøring er økende. Pandemien i 2020 førte til endrede reisevaner som enda ikke er tilbake til normalen. Økt elbilandel har også ført til at mange kjørte gratis gjennom bomringen frem til dette også ble avgiftsbelagt i 2023.

Ett av hovedmålene for Miljøpakken var å redusere luftforurensningen i byen. Dette målet er blitt nådd gjennom en kombinasjon av tiltak, inkludert innføringen av miljøvennlige transportalternativer som elbusser og redusert biltrafikk i sentrum. Som et resultat har Trondheim opplevd en markant forbedring i luftkvaliteten, noe som har positiv innvirkning på helsen til byens innbyggere.

Sykkel- og gangveiutvidelse: Byggingen av flere sykkelstier og gangveier har oppmuntret flere innbyggere til å sykle og gå, spesielt for korte pendler og fritidsaktiviteter.

Miljøvennlig teknologi: Introduksjonen av miljøvennlig teknologi, som elbusser og ladeinfrastruktur for elbiler, har redusert utslippene fra kjøretøy i byen og bidratt til å oppnå målene om lavere karbonavtrykk.