Bussmetro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bussmetro i Curtiba i Brasil

Bussmetro (også kjent som bus rapid transit (BRT) eller superbuss[1]) er et system hvor bussene går med hyppige avganger og har en fast frekvens i samsvar med hverandre. Det er et alternativ for valg av kollektivtransport. Hensikten med bussmetro er at det skal fungere som et fremkomstmiddel som skal redusere den ordinære biltrafikken, og øke bussbruken. På den måten kan byer unngå kø og knuter i trafikken. Per 2015 er bussmetro tatt i bruk i mer enn 150 byer over hele verden.[2]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er bussmetro tatt i bruk i flere storbyer som Kristiansand, Bergen og Trondheim. Kristiansand var den første norske byen som lanserte bussmetro[3] i 2003.[4]

Sett fra passasjerenes side[rediger | rediger kilde]

Faste avgangstider[rediger | rediger kilde]

Med bussmetro har bussavgangene en fast frekvens, for eksempel hvert kvarter. Hensikten er at det skal være enkelt og forutsigbart for brukerne.[5] Med hyppige avganger skal ikke passasjerene behøve å vente lenge før det kommer en buss. De kan gå til holdeplasser uten å sjekke rutetabellen.

Løpende informasjon om forsinkelser[rediger | rediger kilde]

På de største holdeplassene befinner det seg vanligvis en digital skjerm som styres av et sanntidssystem. Denne viser passasjerene nøyaktig tidspunkt for når neste buss skal ankomme holdeplassen. Tidspunktet endres etterhvert som det oppstår forsinkelser i trafikkbildet.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Hensikten med bussmetro er at det skal være et mer praktisk og miljøvennlig alternativ. Mer praktisk fordi det er mange avganger fra holdeplassene, noe som fører til kortere ventetid. Det vil derfor gi en tidsbesparende effekt med bruk av buss. Mer miljøvennlig fordi det skal bidra til redusert biltrafikk, samt at bussene skal være miljøvennlige.

Info til sjåførene[rediger | rediger kilde]

Organiseringen av bussmetroen skjer ved hjelp av et sanntidssystem, der bussene er utstyrt med GPS satellittnavigasjon. Sjåførene skal styres inn i riktig frekvens i forhold til bussene foran og etter.[3] Frekvensen vil variere fra 5-20 minutter i rushtrafikken, og 30 minutter ellers, avhengig av byens størrelse.

Egne bussveger[rediger | rediger kilde]

Når bussmetro blir lansert i en by bedres infrastrukturen, noe som fører til bedre og økt framkommelighet.[6] Noen byer har egne felt for kollektivtrafikk for å bedre bussenes framkommelighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nå heter det ikke lenger superbuss». Adresseavisen. 9. juni 2017. 
  2. ^ «Vil heller ha metrobuss enn bybane». NRK. 9. januar 2015. Besøkt 31. oktober 2015. 
  3. ^ a b «Kristiansand får bussmetro». Teknisk Ukeblad. 1. august 2002. Besøkt 31. oktober 2015. 
  4. ^ «Bussmetro for marsboere?». NRK. 5. oktober 2011. Besøkt 31. oktober 2015. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 29. oktober 2015. 
  6. ^ http://fredrikstadavisa.no/2015/08/17/ostfoldtrafikken-bussmetro-i-moss-i-gang/