Annet trondhjemske infanteriregiment
Annet trondhjemske infanteriregiment var en norsk militæravdeling som ble opprettet i 1718.
Opprettelsen skjedde ved at det opprinnelige Trondhjemske regiment ble delt i tre, første, Annet og tredje infanteriregiment. Første regiment hadde kompanier i Innherred og Nærøy; andre regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal; tredje regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen. Etter en ny inndeling i 1789 ble tredje regiment lagt ned, og kompanier i Orkdal, Støren, Børsa mm ble overført til annet regiment.[1]
Etter hærplanen av 1810 hadde hæren ni infanteriregiment: A) tre gevorbne infanteriregimenter som hver hadde 800 «gevorbne» (vervede) og 1200 «nasjonale» (utskrevne) menige: Søndenfieldske (Halden), Nordenfieldske (Fredrikstad) og Opplandske (Oslo). B) seks nasjonale infanteriregimenter som hver hadde 200 gevorbne – og 1800 nasjonale menige: Det Aggershuusiske Skarpskytterregiment (Kongsvinger), Det Tellemarkske Infanteriregiment (Stavern), Det Vesterlenske Infanteriregiment (Kristiansand), Det Bergenhuusiske Infanteriregiment (Bergen) og to Trondhjemske regiment.[2][3]
Under forberedelsene til Riksforsamlingen i 1814 oppnevnte regimentet, på samme måte som øvrige militæravdelinger, to medlemmer av Den grunnlovgivende forsamling: kaptein Jacob Erik Lange og sersjant Helmer Geitbuan.[4]
Som en følge av hærreformen av 3. juli 1817 ble regimentet lagt ned ved utgangen av 1817.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sunde, Hjalmar I. (1937-) (1984). Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie: med møre- og trøndersoldater fra muskett til rakett. Trondheim: Eget forlag. s. 253ff: «Oversiktsplan 1628-1940, etter Lars Kjærland». ISBN 8271640194.
- ^ Erik Dag Wilmar. Hvor forberedt var den norske hær på krig i 1814? : med fokus på organisasjon, utrustning og ledelse; Masteroppgave, Univ i Oslo 2011
- ^ Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) (1945). Den norske hær og 1814. Oslo: Forsvarsdepartementet. s. 134.
- ^ Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. s. 2.