Palatinerhøyden
Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen. Den er 40 meter høy[1] og grenser til både Forum Romanum, Circus Maximus og Colosseum. Høyden er oppkalt etter Pales,[2] i romersk mytologi gudinne over saugjeterne, og videre er «Palatin» det etymologiske opphavet til ordet «palass».[3]
Mytologi[rediger | rediger kilde]
Ifølge romersk mytologi var det på Palatinerhøyden at Romulus og Remus ble funnet av ulvemora som holdt dem i live. Ifølge dette sagnet fant gjeteren Faustulus spedbarna, og sammen med kona si, Acca Larentia, oppfostret han dem. Da de ble eldre, var det her Romulus valgte å bygge Roma.
Historie[rediger | rediger kilde]
Roma har sitt opphav på Palatinerhøyden, og nylige utgravninger har vist at det har bodd folk her fra siden om lag år 1000 f.Kr.
Mange rike romere i Den romerske republikken (510 f.Kr. – om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til Augustus (63 f.Kr. – 14 e.Kr.), Tiberius (42 f.Kr. – 37 e.Kr.) og Domitian (51 – 96) er fortsatt synlige. Augustus bygde også et tempel til Apollo her, ved siden av huset sitt.
Palatinerhøyden var også stedet der festivalen Lupercalia ble holdt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Palatine Hill» i Encyclopædia Britannica.
- ^ Bang-Hansen, Pål (2004): Roma, Oslo: Damm, ISBN 82-496-0697-3, s. 62
- ^ «palatine (adj.)», Online Etymology Dictionary
|
|||||
|