Stabekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′30,722″N 10°36′16,160″Ø

Denne artikkelen handler om stedet Stabekk, for idrettsklubben se Stabæk Idrettsforening
Stabekk
Stabekk
Handlegata på nedre Stabekk
LandNorge Norge
FylkeAkershus
KommuneBærum
Postnummer1368

Stabekk stasjon fra 1902, arkitekt Paul Armin Due. Østre Stabekk gård er den gule trebygningen til venstre. Forretningsbygg fra 1933 i midten
Hovedbygningen på Østre Stabekk gård
Øvre Stabekk med kinobygget til venstre

Stabekk (Stedbæk 1625–1875, Stabæk 1875–1925[trenger referanse]) er et strøk i Bærum kommune vest for Oslo. Det er hovedsakelig et boligområde og hadde i 2005 6 261 innbyggere.

Området avgrenses i dag hovedsakelig av Europavei 18 i sør, Lysaker i sørøst, Jar i øst, Bekkestua i nord og jordene til Store Stabekk gård og Ballerud golfbane i vest. Historisk sett er Bekkestua en del av Stabekk da dette senteret er bygget ut på tomtene til Øvre Stabekk gård: Bekkestua ble derfor tidligere omtalt som Øvre Stabekk og dagens navn skriver seg fra anleggelse av stoppested for Bærumsbanen i 1924.

Navnet kommer av stadir, stille, og er antatt å bety den krokete, stilleflytende bekken.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Stabekk er første gang nevnt i 1398, under navnet Stadbæk etter en liten bekk som kan ha rent omtrent der hvor jernbanen går idag. Stabekk gård var klostergods under Hovedøya, etter reformasjonen krongods. I 1647 blir bonden på Store Stabekk gård oppgitt å være Hans Stabech.

Stabekk ligger på markene til de fire tidligere gårdene Store Stabekk, Østre Stabekk, Øvre Stabekk (senere Ringstabekk etter eieren Jens Ring) og Skallum. Særlig gårdsbebyggelsen og deler av kulturlandskapet til Store Stabekk i Gamle Drammensvei og Skallum er fortsatt intakt. Bygninger tilhørende Østre Stabekk ligger ved siden av jernbanestasjonen og bak forretningsbebyggelsen fra 1933.

Området ble i hovedsak bygget ut i forbindelse med anleggelse av Drammenbanen i 187072, ved at jernbanen kjøpte opp tomter fra de omkringliggende gårdene til banetraseen og senere utparsellerte disse til jernbanens ansatte når trasevalget var klart. Særlig tomtene langt fra stoppestedene var billige. Jernbanen skapte muligheter for boligbygging i området da det på denne måten ble knyttet kommunikasjonsmessig nærmere til Oslo. Det var først et enkelt stoppested med ekspedisjonsbygning før dagens stasjonsbygning ble åpnet i 1902. Jernbanen førte også etter hvert til en senterbebyggelse med butikker, postkontor, lege, tannlege osv.

Selv om senterbebyggelsen kom på 1930-tallet, var det særlig i tiden etter andre verdenskrig at området for alvor ble bygget ut som en forstadsbebyggelse til Oslo og fikk det preget det har i dag. Før krigen var det et landlig område hvor byens befolkning leide seg inn om sommeren som feriested.

Stabækhøi hotell ble åpnet av Agust P. Stabæk og ble drevet i årene 1886-1917. Da kjøpte Ole J. Renberg Stabækhøi og begynte pensjonatskole for gutter. Han fikk oppført et undervisningsbygg og en bygård som nå er fredet og godt bevart. Han fikk også oppført en gymnastikksal i 1918 som siden ble bygget om til kino. Alle fire bygg ble tegnet av Arnstein og Eilif Arneberg.

Dagens bebyggelse på Stabekk[rediger | rediger kilde]

Handleområdet i Stabekk er delt mellom Øvre Stabekk og Nedre Stabekk, delt av en bakke. Begge områdene har en rekke butikker og på Nedre Stabekk er også Stabekk stasjonDrammenbanen. Stabekk har et stort kinobygg fra 1918, påbygget i 1926, en kunstfrossen bandybane, en barneskole og videregående skole, samt en tennisklubb.

Det har vært bensinstasjon på nedre Stabekk siden 1930 og før det var det et bensindepot fra 1925.

Bygningen hvor det nå er gatekjøkken var opprinnelig en kiosk under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 og sto i Frognerparken, men ble flyttet til Stabekk i 1926. Bygget har fått et mindre påbygg, men har beholdt sin karakteristiske kuppel.

På Nedre Stabekk ligger Mariakirken som er sognekirken for Asker og Bærum katolske menighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]