Lauritz Sand
| Opprydning: uencyclopedisk beskrivelse Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Lauritz Sand | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. januar 1879 |
||
| Død | 17. desember 1956 (77 år) |
||
| Troskap | Nederland Norge |
||
| Tjenestetid | 1899–1906 (Nederland) 1940–45 (Norge) |
||
| Enhet | Nederlands Indisch Leger Norsk Motstandsbevegelse |
||
| Kommandoer | XU | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
| Senere arbeid | Topograf, forretningsmann i Nederlandsk Østindia | ||
Lauritz Andreas Sand (født 1. september 1879, død 1956) var kanskje en av Norges mest kjente krigsveteraner under okkupasjonen av Norge i andre verdenskrig. Han gjennomgikk den mest uhyggelige tortur utført av Gestapo i fangeleiren Grini utenfor Oslo. Det ble sagt at han var Norges mest torturerte mann.
Lauritz Sand var tidligere forretningsmann av yrke og dessuten offiser i den nederlandske hæren. Han kom i 1938 tilbake til Norge etter mange år og reiser i utlandet. Da Norge ble okkupert i 1940 engasjerte han seg sterkt i motstandsbevegelsen og var med å organisere etterretningstjenesten XU som bl.a. samlet inn opplysninger om tyske militære bevegelser og installasjoner, og sendte disse videre til de allierte i England, blant annet via Sverige.
Han ble tatt til fange 25. september 1941 og var internert frem til avslutningen av krigen 8. mai 1945. Straks etter at han ble internert brakk torturistene systematisk hans ben på nesten alle steder i kroppen og nektet ham legebehandling.
Det eneste Gestapo klarte å få ut av ham var «nei» og han reddet dermed antakelig hundrevis av sine landsmenn.
Da Lauritz Sand døde av skadene i 1956 var det etter et langt opphold på sykehus.
En byste av Lauritz Sand ble avduket i 1952 ved Eiksmarka i nærheten av Grini. Hannah Ryggens teppe Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand eies av Trondheim katedralskole.
Kilder[rediger]
- Kristian Ottosen & Arne Knudsen. Nordmenn i Fangenskap 1940-1945. Universitetsforlaget, 2004. ISBN 82-15-00288-9.
- Lauritz Sand i Norsk biografisk leksikon