Lauritz Sand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lauritz Sand
Født 1. oktober 1879
Norge Trondheim, Norway
Død 17. desember 1956 (77 år)
Norge Bærum, Norway
Troskap Nederland
Norge
Tjenestetid 1899–1906 (Nederland)
1940–45 (Norge)
Enhet Nederlands Indisch Leger
Norsk Motstandsbevegelse
Kommandoer XU
Utmerkelser St. Olavs Orden
Senere arbeid Topograf, forretningsmann i Nederlandsk Østindia

Lauritz Andreas Sand (født 1. oktober 1879 i Trondheim, død 1956) var en norsk offiser, forretningsmann og motstandsmann under andre verdenskrig. Han drev etterretningsarbeid, ble arrestert av tyskerne og ble utsatt for tortur av Gestapo i fangeleiren Grini utenfor Oslo. Det ble sagt at han var Norges mest torturerte mann.[1][2]

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Lauritz Sand var forretningsmann og tjenestegjorde i den nederlandske hæren i Nederlandsk Østindia. Han kom i 1938 tilbake til Norge etter mange år i utlandet.

Da Norge ble okkupert i 1940 engasjerte han seg i motstandsbevegelsen og var med å organisere etterretningstjenesten XU, som bl.a. samlet inn opplysninger om tyske militære bevegelser og installasjoner, og sendte disse videre til de allierte i Storbritannia, blant annet via Sverige.

Han ble tatt til fange 25. september 1941 og var internert frem til avslutningen av krigen 8. mai 1945. Straks etter at han ble internert brakk torturistene systematisk hans ben på nesten alle steder i kroppen og nektet ham legebehandling. Det eneste Gestapo klarte å få ut av ham var «nei» og han reddet dermed antakelig hundrevis av sine landsmenn.

Da Lauritz Sand døde av skadene i 1956 var det etter et langt opphold på sykehus.

En byste av Lauritz Sand ble avduket i 1952 ved Eiksmarka i nærheten av Grini. Hannah Ryggens teppe Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand eies av Trondheim katedralskole.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sand ble i 1945 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin «oppofrende virke under krigen.»[3] For innsatsen under krigen ble Sand også tildelt den amerikanske Frihetsmedaljen med gullpalme.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haug, Karsten: Lauritz Sand, Oslo: Aschehoug, 1958, s. 122.
  2. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45, Oslo: Cappelen, 1995, s. 367.
  3. ^ Lauritz Sand nbl.snl.no, besøkt 29. juli 2013.
  4. ^ «"Særlige fortjenester av de alliertes sak". Høytidelighet i den amerikanske ambassade onsdag», Aftenposten, morgennummeret 4. mars 1947, s. 3.
  5. ^ «Høyeste amerikanske utmerkelse til direktør Sand», Aftenposten, morgennummeret 6. mars 1947, s. 9.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]