Champlainsjøen
| Champlainsjøen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  USA | ||
| Oppkalt etter | Samuel de Champlain | ||
| Areal | 1 269 km² | ||
| Høyde o.h. | 30 meter | ||
 Champlainsjøen 44°32′N 73°20′V | |||
Champlainsjøen (fransk: lac Champlain, engelsk: Lake Champlain, abenaki: Pitawbagok, mohawk: Kaniatarakwà:ronte) er en 1270 km2 stor innsjø i Nord-Amerika som for det meste ligger innenfor grensene til de amerikanske statene Vermont og New York og går 10 km over grensen til Quebec i Canada.[1][2][3] Største bredde er 23 km, lengde 172 km og øyene i innsjøen har et areal på 147 km2. Innsjøen har avløp til St. Lawrence elven i Canada.[4]
Innsjøen ble oppkalt etter den franske oppdageren Samuel de Champlain som kom over den i 1609.[5] Under den amerikanske uavhengighetskrigen var det kamper mellom britiske og amerikanske styrker på innsjøen i 1776.[6]
Det er den sjette største naturlige, ferskvannssjøen i USA og ligger i Champlain-dalen mellom Green Mountains i Vermont og Adirondack-fjellene i New York. Vannet renner ut av den nordover gjennom Richelieu River inn i St. Lawrence-elva nær Montréal. Elvene Otter Creek, Winooski, Missisquoi og Lamoille renner ut i innsjøen fra Vermont, mens elvene Ausable, Chazy, Boquet og Saranac renner ut i den fra New York. Champlainsjøen får også vann fra Georgesjøen via La Chute River.
Innsjøen varierer med årstiden fra rundt 30 til 33 moh.
Mens havnene Burlington, Port Henry og Plattsburgh i dag er lite i bruk med unntak av små fartøy, ferjer og turistskip, var de kommersielt og militært svært viktige i de 18. og 19. århundrene.
En region av store ferskvannssjøer[rediger | rediger kilde]
Champlainsjøen er en av et stort antall store innsjøer som er spredt i en bue fra Labrador gjennom det nordlige USA og inn i Northwest Territories i Canada. Selv om den ikke kan sammenlignes med Ontario, Erie, Huron, Superior eller Michigan, er Champlainsjøen en stor ferskvannssjø. Den er omtrent 1130 km² i areal, sjøen er omtrent 180 km lang og 19 km bred på sitt videste punkt. Den inneholder omtrent 80 øyer inkludert hele Grand Isle County i Vermont.
Kolonitidens Amerika og den amerikanske uavhengighetskrigen[rediger | rediger kilde]
I kolonitiden gav Champlainsjøen en enkel ferdselsåre mellom dalene Saint Lawrence og Hudson. Båter og sleder (om vinteren) ble foretrukket fremfor de uasfalterte og ofte gjørmete veiene på den tiden. Den nordlige delen av sjøen ved Saint-Jean-sur-Richelieu i Quebec (St. John i kolonitiden) ligger ikke langt fra Montréal. Den sørlige delen ved Whitehall (Skenesborough i kolonitiden) ligger ikke langt fra Saratoga, Glens Falls og Albany i New York.
Fortene ved Ticonderoga og Crown Point (Fort St. Frederic) kontrollerte gjennomfarten i sjøen i kolonitiden. Viktige slag ble utkjempet ved Ticonderoga i 1758 og 1777. Et betydelig sjøslag ble utkjempet i 1776 ved Valcour Island. I slaget ved Valcour Island forsinket Benedict Arnold de britiske skipene nok til å forhindre disse fortenes fall til året etterpå, noe som gjorde at den kontinentale armé kunne vokse seg sterk nok til å gjennomføre den senere seieren ved Saratoga.
Krigen i 1812[rediger | rediger kilde]
Under 1812-krigen ble slaget ved Champlainsjøen, også kjent som slaget ved Plattsburgh, ble utkjempet 11. september 1814 og gjorde slutt på den siste invasjonen av nordstatene under den britisk-amerikanske krig.[7] Den amerikanske seieren ble oppnådd rett før signeringen av Ghentavtalen[8] og nektet britene mulighet til å kreve eksklusiv kontroll over Great Lakes og territoriale krav mot statene i New England.
Fort Blunder (mer korrekt kjent som Fort Montgomery) ble bygget av amerikanerne etter krigen for å beskytte seg mot angrep fra britisk Canada. Navnet kommere fra en landmålingsfeil, det viste seg i begynnelsen at fortet var i ferd med å bli bygget litt over en kilometer nord for grensen. Da feilen ble oppdaget, stoppet byggingen og fortsatte på dagens plassering, trygt på amerikansk jord. Materialene i det forlatte fortet ble hamstret av lokale innbyggere til bruk i deres hjem og offentlige bygninger.
Tidlig i det 19. århundre forbandt byggingen av Champlainkanalen Champlainsjøen med Hudson River-systemet, noe som gjorde det mulig å drive handel nord-sørover fra New York City til Montreal.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Moen, Ole O. (22. august 2023). «Champlainsjøen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. mars 2024.
- ^ Tidens leksikon. xx: Tiden. 1975. ISBN 8210009222.
- ^ USA og Canada. Faktum Orfeus. 1999. ISBN 8254002584.
- ^ «Lake Champlain | Vermont, Map, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). 1. februar 2024. Besøkt 19. mars 2024.
- ^ Historiens folk og riker. no#: Gyldendal. 1991. ISBN 8257407313.
- ^ Thuesen, Nils Petter (2002). Verdens historie i årstall. no: Orion. ISBN 8245805173.
- ^ Hvidtfeldt, Arild (1977). Nord-Amerika. Cappelen. ISBN 8202036461.
- ^ Verdenshistoriens hvem hva hvor. xx#: Schibsted. 1983. ISBN 8251609615.
- ^ Gyldendals nye konversasjonsleksikon. no#: Gyldendal. 1954.