Republikken Vermont
| Republikken Vermont | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| State of Vermont | |||||||
| |||||||
| Grunnlagt | 15. januar 1777 | ||||||
| Opphørt | 4. mars 1791 | ||||||
| Hovedstad | Windsor | ||||||
.svg)
Republikken Vermont er en senere betegnelse benyttet av historikere[1] for regjeringen i Vermont som eksisterte fra 1777 til 1791. I januar 1777, delvis som reaksjon på massakren i Westminster i 1775, kom delegater fra 28 byer til et møte og erklærte uavhengighet fra jurisdiksjonen og landkravene fra både de britiske koloniene og de amerikanske statene i New Hampshire og New York. De forbød også slaveri av voksne innenfor sine grenser. Folket i Vermont deltok i den amerikanske revolusjonen selv om den kontinentale kongress ikke anerkjente dets jurisdiksjon.[2] På grunn av heftige innsigelser fra New York, som hadde uoverensstemmelser i eiendomskrav, avsto den kontinentale kongress å anerkjenne Vermont, den gang kalt for New Hampshire Grants. Vermonts tilbud om bli en del av den britiske provinsen Quebec feilet.[3] I 1791 ble Vermont anerkjent som den 14. delstaten i USA.
Vermont verken sendte eller mottok diplomater, men opprettet en valuta kalt for Vermont coppers som ble preget fra et myntverksted av Reuben Harmon i East Rupert (1785–1788),[4] og opererte også et postvesen. Mens mynten hadde inskripsjonen Vermontis. Res. Publica (latin for republikk eller stat), benyttet lovgivningen og andre offisielle dokumenter begrepet «staten Vermont». Det refererte til sin regjeringssjef som «guvernør». Konstitusjonen fra 1777 refererte til Vermont som «staten Vermont», som i tredje avsnitt av formålsparagrafen, og i formålsparagrafens siste avsnitt refererer konstitusjonen til seg selv som «samveldets konstitusjon».[5]
Republikken Vermont ble karakterisert som «den motvillige republikken» ettersom mange av de tidlige borgerne foretrakk en politisk union med USA framfor uavhengighet. Både den folkelige mening og den lovlige konstruksjonen av regjeringen gjorde det klart at det uavhengige staten Vermont ville til sist ble en del av de opprinnelige tretten statene. Mens den kontinentale kongress ikke ga et sete for Vermont, William Samuel Johnson som representerte Connecticut, var engasjert av Vermont for å fremme deres interesser.[6] I 1785 ble Johnson gitt jordeiendommen King's College Tract (81 km² med skogsland) av Vermont generalforsamling som en form for kompensasjon for å ha representert Vermont.[7] Medlemmene av konvensjonen av 1787 formodet at Vermont ennå ikke var adskilt fra New York; men imidlertid gjør James Madisons notat om de daglige debattene ved den føderale konvensjonen av 1787 (Notes of Debates in the Federal Convention of 1787) det klart at det var en enighet med New York om at Vermont skulle inn i den amerikanske unionen.[8] Det var kun et spørsmål om prosessen, som ble forsinket av lengre føderale spørsmål.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Van DeWater, Frederic F. ([1941] 1974): The Reluctant Republic, Vermont 1724–1791. The Countryman Press. ISBN 0-914378-02-3. s. 195, 218–219
- ^ Onuf, Peter S. (1981): «State-Making in Revolutionary America: Independent Vermont as a Case Study» i: Journal of American History 67 (4), s. 806–807. JSTOR 1888050
- ^ Bemis, S. F. (1916): «Relations between the Vermont Separatists and Great Britain, 1789–1791» (PDF) i: American Historical Review 21 (3): 547–560. doi:10.1086/ahr/21.3.547.
- ^ «Vermont Coppers 1785-1788: Introduction» Arkivert 1. mars 2008 hos Wayback Machine., Notre Dame University
- ^ Vermont Office of the Secretary of State (26. mars 2012): «The Constitution of 1777» Arkivert 25. juli 2012 hos Wayback Machine.. The Vermont State Archives & Records Administration.
- ^ Swift, Esther M. (1977): Vermont Place-Names, Footprints in History. The Stephen Greene Press. ISBN 0-8289-0291-7. s. 282–283
- ^ Swift, Esther M. (1977): Vermont Place-Names, Footprints in History. s. 580, 587–588
- ^ «Madison Debates: Tuesday August 29, 1787». Avalon Project.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Allen, Ira ([1798] 1969): The Natural and Political History of the State of Vermont, One of the United States of America. Charles E. Tuttle Company. ISBN 0-8048-0419-2.
- Bellesiles, Michael A. (1993): Revolutionary Outlaws: Ethan Allen and the Struggle for Independence on the Early American Frontier.
- Bryan, Frank & McClaughry, John (1989): The Vermont Papers: Recreating Democracy on a Human Scale. Chelsea Green Publishing. ISBN 0-930031-19-9.
- Graffagnino, J. Kevin (1978). «'The Vermont 'Story': Continuity And Change In Vermont Historiography» i: Vermont History 46 (2), s. 77–99.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Republic of Vermont hos Vermonts historiske samfunn