Mohawkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegning av den kjente mohawkhøvdingen Joseph Brant.
Øvre del av delstaten New York med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca. 1650

Mohawkene (Kanienkeh eller Kanienkehaka som betyr «flintfolket») er et innfødt folkeslag i Nord-Amerika som lever rundt Ontariosjøen og St. Lawrence-elva i det som nå er Canada og USA. Deres tradisjonelle hjemland strekker seg fra rest sør for Mohawk-elva, øst til Green Mountains ved Vermont, vest til grensa til oneida-nasjonen og nord til St. Lawrence-elva. De tilhører irokeserføderasjonen, eller haudenosaunee. Etter dannelsen av irokeserføderasjonen, ble mohawkene kjent som «vokterne av den østlige dør» og voktet medlemmene mot invasjoner fra den retningen.

Det tradisjonelle språket til mohawkene er mohawk-språket.

Mohawkene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Mohawkene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1642.

Mohawkene var de østligste i føderasjonen. Deres stammemarker var for det meste i New York, men strakk seg til dels inn i Canada og i den amerikanske delstaten Vermont.

Fra 1710 og frem til avslutningen av den amerikanske uavhengighetskrig var de allierte med England – først mot franskmennene, senere mot amerikanerne. I 1783 flyktet de fra staten New York og inn i Canada.

Mohawkene teller i dag (2008) om lag 35 000 personer. Mange bor på de amerikanske indianerreservatene St. Regis Mohawk (på grensen mellom New York og Canada) og de kanadiske reservatene Akwesasne, Kahnawake, Kanesatake, Tyendinega og Six Nations. I 1969/70 og 1990 kom det under Oka-krisen til væpnede sammenstøt mellom mohawker og kanadiske styresmakter.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mohawk tribe – bilder, video eller lyd