Færøysk hvalfangst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grindadráp i Vestmanna, 17. juni 1854
Hvalfangst på Suðuroy i august 2012

Færøysk hvalfangst (færøysk: grindadráp, IPA: [ˈgɹɪndaˌdrɔap]) omfatter hovedsakelig fangst av grindhval (Globicephala melaena) i de indre farvannene av Færøyene. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan dateres tilbake til 1584. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en lensmann. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Alle kan delta, og hele fangsten blir fordelt likt mellom alle i bygdas manntall i etterkant. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord. Når de kommer nært nok land, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land.

Internasjonale dyrevernaktivister kritiserer fangsten, og beskriver den som kaldblodig og unødvendig,[1] mens deltakerne til gjengjeld hevder at de utenlandske journalistene som rapporterer fra fangsten ikke har nok kunnskap om fangstmetodene og dens økonomiske betydning.[2]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Hvalfangst har vært vanlig veldig lenge. Det er kjent at det ble praktisert på Island, Hebridene, Shetland og Orknøyene. Arkeologiske funn fra den tidlige, norrøne bosettingen på Færøyene for ca. 1200 år siden, i form av beinrester fra hval funnet i husrester i Gøta, indikerer at grindhvaler har hatt en sentral rolle i færøyingenes hverdagsliv.

Kjøttet og spekket fra hvalen har vært en viktig matkilde for øyboerne. Spesielt spekket har vært høyt verdsatt, både som mat og for å kokes til olje, som ble brukt til tennvæske og til andre formål. Deler av skinnet ble også brukt til tau og fiskegarn, mens mageinnholdet har vært fiskeagn. Lovregulering rundt hvalfangsten har eksistert siden middelalderen. Det er funnet henvisninger til den i tidlige, norske lovdokumenter. Det eldste lovdokumentet som spesielt omtaler Færøyene, det såkalte Fårebrevet fra 1298, nevner reglene for fordelingen av både strandede og fangede hvaler.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Why do whales and dolphins strand?», WDCS. Besøkt 24. september 2009
  2. ^ Chrismar, Nicole. «Dolphins Hunted for Sport and Fertilizer», ABC News, 28. juli 2006. Besøkt 24. september 2009
  3. ^ Olsen, Jústines. «Killing Methods and Equipment in the Faroese Pilot Whale Hunt». Engelsk oversettelse av dansk foredrag i NuukGrønland i februar 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]