Færøysk hvalfangst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grindadráp i Vestmanna, 17. juni 1854
Hvalfangst på Suðuroy i august 2012
Blásturkrókur eller Blásturongul er et nyt grinderedskab, som er tilladt.

Færøysk hvalfangst (færøysk: grindadráp, IPA: [ˈgɹɪndaˌdrɔap]) omfatter hovedsakelig fangst av grindhval (Globicephala melaena) i de indre farvannene av Færøyene. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan med statistik dateres tilbake til 1584, men nævnes også i en gammel lov, Fårebrevet, som på færøysk kaldes Seyðabrævið, og er fra 1298 og var en del av Gulatingsloven. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en lensmann. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Før kunne alle delta, men det brukr kun være menn, som deltar i jagten og drapet, fra 2015 skal de som deltager have gennemgått et kursus først, det står i Grindeloven fra 2013. Hele fangsten blir fordelt likt mellom alle i soknen manntall i etterkant, sysselmannen bestemmer, om fangsten skal fordeles i en bygd eller flere bygder. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord, som er godkendt som "hvalvåg". Når de kommer nært nok land og er strandet, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land, som bruger nye redskaber, da de gamle nu er forbudt. Den spidse sóknarongul (grindekrog) er forbudt, nu brukes i stedet en krog med rund spiss, som fastsættes i hvalens blåsehul, så mænnene bedre kan trekke hvalen op på stranden og få bedre styr på den, da den avlives med en "mønustingari", som er en slags kniv eller spyd, som stikkes ned i hvalen en håndsbrede bag blåsehullet, derved avskæres rygmarven og hvalen dør øjeblikkelig. Hvalene må ikke avlives fra bådene, kun fra land.

Internasjonale dyrevernaktivister kritiserer fangsten, og beskriver den som kaldblodig og unødvendig,[1] mens deltakerne til gjengjeld hevder at de utenlandske journalistene som rapporterer fra fangsten ikke har nok kunnskap om fangstmetodene og dens økonomiske betydning.[2]

Sea Shepherd har flere gange ført kampanjer mot færøysk grindedrab. I juni 2014 ankom de i stort tal til Færøyene med både og biler, der holdt de vagt ved alle fjorde, som er godkendt til grindedrab af færøyske myndigheter. De kaldte aksjonen for GrindStop 2014. De sagde, at de aktivt ville forhindre at en eneste grindehval blev dræbt på Færøyene sommeren 2014. Det skabte megen debat på Færøyene. Der blev kun et grindedrab,mens Sea Shepherd opholdt sig på Færøyene, det skete den 30. august i Sandur, hvor 35 hvaler blev slaktet, etter at politiet og det danske søværn hadde arrestert personerne fra Sea Shepherd, som var vadet ud i havet for at jage hvalene ut igjen.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Hvalfangst har vært vanlig veldig lenge. Det er kjent at det ble praktisert på Island, Hebridene, Shetland og Orknøyene. Arkeologiske funn fra den tidlige, norrøne bosettingen på Færøyene for ca. 1200 år siden, i form av beinrester fra hval funnet i husrester i Gøta, indikerer at grindhvaler har hatt en sentral rolle i færøyingenes hverdagsliv.

Kjøttet og spekket fra hvalen har vært en viktig matkilde for øyboerne. Spesielt spekket har vært høyt verdsatt, både som mat og for å kokes til olje, som ble brukt til tennvæske og til andre formål. Deler av skinnet ble også brukt til tau og fiskegarn, mens mageinnholdet har vært fiskeagn. Lovregulering rundt hvalfangsten har eksistert siden middelalderen. Det er funnet henvisninger til den i tidlige, norske lovdokumenter. Det eldste lovdokumentet som spesielt omtaler Færøyene, det såkalte Fårebrevet fra 1298, nevner reglene for fordelingen av både strandede og fangede hvaler.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Why do whales and dolphins strand?». WDCS. Besøkt 24. september 2009. 
  2. ^ Chrismar, Nicole (28. juli 2006). «Dolphins Hunted for Sport and Fertilizer». ABC News. Besøkt 24. september 2009. 
  3. ^ Olsen, Jústines. «Killing Methods and Equipment in the Faroese Pilot Whale Hunt». Engelsk oversettelse av dansk foredrag i NuukGrønland i februar 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]