Kalsoy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalsoy
Kart over Kalsoy
Kart over Kalsoy
Geografi
Plassering Blant NorðoyarFærøyene i Atlanterhavet
Øygruppe Færøyene Færøyene
Antall øyer Foruten selve Kalsoy er det 15 holmer og skjær[1]
Areal 30,62 km²[1] km²
Høyeste punkt Nestindar (788 moh.[2])
Administrasjon
Færøyene
Færøyene
Kommuner Klaksvík, Húsar
Største by Húsar (49 fastboende)
Demografi
Befolkning 119 (per 2009[3])
Befolkningstetthet 3,5 innb./km²
Plassering
Kaien i Syðradalur
Mikladalur
Utsikt fra Trøllanes

Kalsoy (IPA: [ˈkalsɔi], dansk: Kalsø) er en av øyene som utgjør Færøyene. Kalsoy tilhører regionen Norðoyar, og ligger mellom Eysturoy i vest og Kunoy i øst. Kalsoy er avlang og svært kupert, og har i alt fire bygder beliggende i daler langs østkysten. Bygdene har vært forbundet med hverandre via et tunnelsystem siden 1986. 1. januar 2009 hadde Kalsoy 119 innbyggere, mot 121 i 1985.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øyas navn kommer fra færøysk kallur («mann») og oy («øy»), og svarer dermed til naboøya Kunoy, «Kvinneøya». Navnene kommer fra henholdsvis Kallurin og Konan, som er de to øyenes nordligste klipper. Deler av Kallurin har imidlertid rast ut i havet for lenge siden.

De fire bygdene på Kalsoy er Trøllanes, Mikladalur, Húsar og Syðradalur. Den femte bygda på Kalsoy, Blankskáli, har vært forlatt siden 1816[4], og ligger på sørøstkysten.

Vestkysten er bratt og utilgjengelig, og består delvis av fuglefjell. Av ville landpattedyr på øya finner man hare, men verken Mus (slekt)mus eller rotte, til tross for at sistnevnte finnes på alle naboøyene.

Trøllanes og Mikladalur dannet Mikladals kommuna inntil 1. januar 2005, da denne ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna. De to sørligste bygdene, Húsar og Syðradalur, som faktisk ligger nærmere Klaksvík enn de to nordligste, danner fortsatt Húsa kommuna.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Tunnelsystemet fra 1986 gjør fremkommeligheten på øya vesentlig enklere, men ettersom det ikke er direkte veiforbindelse til noen av naboøyene, og man således fortsatt er avhengig av ferge, defineres Kalsoy fortsatt som en av Útoyggjar. Grunnet øyas avlange form og alle ti tunnelåpningene kalles øya på folkemunne «blokkfløyten».[5]

År Tunnelnavn Lengde Strekning
1979 Villingadalstunnilin 1 193 m HúsarMikladalur
1980 Mikladalstunnilin 1 082 m Húsar–Mikladalur
1980 Ritudalstunnilin 683 m Húsar–Mikladalur
1985 Teymur í Djúpadal 220 m Mikladalur–Trøllanes
1985 Trøllanestunnilin 2 248 m Mikladalur–Trøllanes

Fergesambandet mellom Syðradalur og Klaksvík trafikkeres av MF «Sam» 6–9 ganger daglig, og videre er det bussavganger fra Syðradalur og helt ut til Trøllanes, med stopp ved hver bygd mellom, 2–4 ganger daglig.[6] Bestilling av plass på bussen skal dog gjøres på forhånd per telefon.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret i Húsa kommuna har tre medlemmer, og ved siste kommunestyrevalg ble alle valgt som uavhengige uten noen valglister. Ved samme valg ble det ikke valgt inn noen Kalsoy valgt inn i kommunestyret i Klaksvíkar kommuna. Etter reformen hvor de gamle valgkretsene, deriblant Norðoyar, falt bort fra og med lagtingsvalget 2008, ble også øyas innflytelse på riksplan svekket.

De siste årene har imidlertid den tidligere borgermesteren i Húsa kommuna, Bjørn Kalsø (SB), gjort seg gjeldende som fiskeriminister 20042008 og lagtingsmedlem fra 2008. Ved lagtingsvalget 2008 gav over 30 % sin stemme til Kalsø i stemmelokalet i Húsar, mens i Mikladalur stemte man helst i retning av politikere fra Klaksvík.[7][8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bygdene Mikladalur og Húsar er begge første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[9] Senere ble Blankskáli og Trøllanes nevnt i 1584[9], men grunnet de særdeles gode forholdene for korndyrking i Blankskáli er det antatt at denne er øyas eldste bygd.[10] Syðradalur skal ha vært bebodd på 1600-tallet, men ble senere avfolket av uviss grunn.

Det sies at det ble utkjempet et slag mellom Sverre Sigurdssons sønn, Erling, og Inge Bårdssons menn i Mikladalur. Bakgrunnen for dette skal ha vært Erlings forsøk på å underlegge seg Færøyene, og Inge Bårdsson motsatte seg dette og benyttet samtidig anledningen til å innkreve skatt på øyene. I slaget i Mikladalur gikk Erling av med seieren, men led senere nederlag ved Skálafjørður.

I 1801 bodde det 29 personer i Blankskáli, men bygda ble rammet av et ras i 1809. Til tross for at det ikke gjorde stor skade, bestemte samtlige av bygdas innbyggere seg for å flytte.[10] Derfor ble Syðradalur igjen bosatt fra 1812, og innen 1816 var Blankskáli helt fraflyttet.[9]

Kjente personer fra Kalsoy[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Umhvørvisstovan, areal
  2. ^ Umhvørvisstovan, fjell
  3. ^ a b Hagstova Føroya, innbyggertall
  4. ^ Heimabeiti
  5. ^ Johannesen 2005, s. 65
  6. ^ Johannesen 2005, s. 65
  7. ^ Kringvarp Føroya, Húsar (2008)
  8. ^ Kringvarp Føroya, Mikladalur (2008)
  9. ^ a b c Heimabeiti, «Hvussu gomul er bygdin»
  10. ^ a b Posta, Om Blankskáli

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bloch, Dorete og Fuglø, Edward: Villini súgdjór í Útnorðri. Føroya Skúlabókagrunnur, 1999. ISBN 99918-0-189-8.
  • Johannesen, Steen Ulrik: Turen går til Færøerne. Politikens Forlag, 2005. ISBN 978-87-567-7087-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kalsoy – bilder, video eller lyd