MF «Smyril»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den gamle og nye Smyril 15. oktober 2005

MF «Smyril» er en ferge som seiler to ganger daglig mellom Tórshavn og Suðuroy, eid av det færøyske offentlige trafikkselskap Strandfaraskip Landsins. I alt fem ferger som har trafikkert forbindelsen har hatt navnet, fra den første i 1896 til dagens moderne ferge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Suðuroy er den av Færøyene som har lengst avstand til de andre øyene og Tórshavn. Før i tiden var det ofte livsfarlig å ro i de åpne Færøbåten til Sandoy eller Tórshavn. Særlig postforbindelsen var uregelmessig. Da handelslivet på Færøyene blomstret opp i andre halvdel av 1800-tallet i forbindelse med, at den kongelige monopolhandel ble nedlagt, og det ble innført frihandel, oppstod der et stort behov for en mere regelmessig gods, passasjer og postforbindelse mellom øyene.

Især på Suðuroy ble havfisket og klippfiskproduksjonen utvidet, og bygden Tvøroyri ble sentrum for den nye økonomiske utvikling som kom til å endre det færøyske samfunn. Det var da også her initiativet kom til å opprette en ruteforbindelse mellom øyene.

Smiril I[rediger | rediger kilde]

«Smiril I»

I 1895 lot handelskompaniet A/S J. Mortensens Eftf. i Tvøroyri bygge et lite dampskip på Kockum Mekaniska Verkstad AB i Malmö, Sverige. Skipet som fikk navnet «Smiril», ble satt inn i rute i januar 1896. Da skipet skulle betjene nesten alle av øyas bygder, og den kun få steder kunne legge til kai, måtte den for det meste ligge for anker, mens gods og passasjerer ble fraktet i land med små båter, en langsommelig og besværlig prosess.

Men dette var dog en stor forbedring, ikke minst for postforbindelsen. I 1917 overtok det offentlige «Smiril». Alle de fire ruteskip som har hatt navnet «Smiril» har siden vært offentlig eid. Smiril er det færøyske navn for den lille rovfuglen dvergfalken.

Smiril II[rediger | rediger kilde]

Smiril II

I 1931 lot det færøyske Lagting en ny «Smiril» bygge i Frederikshavn. Denne «Smiril» nr. 2 var større og mer komfortabel for passasjerene, det var salong og røkesalong med sofaer og bløte lenestoler, og lugarer med køyer. På dette tidspunkt var det opprettet flere nye ruter mellom de mange færøyske bygder og flere steder var det anlagt små kaianlegg. Disse rutene ble trafikkert av andre skip. Da dette vakre nye skipet særlig seilte på de større handelsplassene, som Vestmanna, Miðvágur, Nólsoy, Klaksvík og bygdene på østsiden av Eysturoy, ble det bedre tid til en mer regelmessig forbindelse med Suðuroy, via SkálavíkSandoy.

Smyril III[rediger | rediger kilde]

Smiril III

Den tredje ’Smyril’ blev bygget på skipsverftet i Tórshavn i 1967 (som følge av en rettskrivningsreform ble skrivemåten endret fra Smiril til Smyril). Med dette hurtiggående motorskipet, som var særlig sjødyktig og rolig, i motsetning til sin meget sterkt gyngende og rullende forgjenger, ble seilingstiden fra Tórshavn til Suðuroy redusert til 3 timer fra før 4 timer. Skipet, som hadde en kapasitet på 300 passasjerer, kunne imøtekomme alle behov på ruten mellom Tórshavn, Suðuroy og Klaksvík. Men i slutten av 1960-årene og i 1970-årene ble infrastrukturen på Færøyene sterkt utbygget, og der ble behov for en ferge, som kunne ta med biler.

Smyril IV[rediger | rediger kilde]

Smyril IV

I 1975 besluttet det offentlige rederiet Strandfaraskip Landsins seg for å kjøpe en 6 år gammel bilferge fra det danske rederiet Molslinjen (Morten Mols). Den fikk navnet «Smyril», og ble satt inn i samme rute som forgjengeren. Med dette store havgående skipet som var utstyrt med stabilisatorer ble seilasen til Suðuroy redusert til 2 timer. Nå kunne folk fra Suðuroy komme til Tórshavn og hjem igjen samme dag.

2006 ble fergen solgt og seiler nå under et annet navn i rutefart mellom to øyer i Karibien.

Smyril V[rediger | rediger kilde]

Smyril V

Den 135 meter lange moderne ferge, ble bygget i San Fernando i Spania og konstruert av det danske firmaet Knud E. Hansen A/S.

Med en seilingstid på om lag 100 minutter, en kapasitet på 200 biler, med 1 000 passasjerer, en fart på 21 knop, vil fergen i mange år fremover være en sikker forbindelse, de 35 nautiske mil mellom hovedøyene og Suðuroy.

Smyril ble den 24. september 2005 i San Fernando døpt av Lagmann Jóannes Eidesgaards kone Anita Eidesgaard og den 15. oktober 2005 ønsket velkommen til dens hjemhavn Tvøroyri av en stor del av Suðuroys befolkning. Fergen ble satt i daglig drift den 1. november 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Smyril – bilder, video eller lyd