Eksperiment

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et eksperiment er en tilnærming til forskning der man gjør en manipulasjon - en endring - i situasjonen for å observere hvilke effekter dette har. Bortsett fra manipulasjonen holdes alt annet konstant. Eksperimentets hensikt er å undersøke om manipulasjonen gir den effekt man forventer. Eksempelvis kan en forsker anta at et bestemt undervisningsopplegg (A) har bedre effekt enn standard undervisning (B). Dette kan undersøkes ved å la noen deltakere gjennomgå A mens andre gjennomgår B. Alt annet holdes konstant. Om det etter undervisningen er en forskjell mellom gruppene i favør av A, får forskeren støtte for sin antakelse.

Undervisningsopplegget omtales her som en intervensjon. Generelt undersøker eksperimenter om bestemte intervensjoner (uavhengige variabler) har effekt og dermed påvirker et utfall (avhengig variabel) gjennom et årsak-virkningsforhold (kausalitet).

Det at eksperimenter krever at "alt annet" skal være konstant innebærer at gruppene, før intervensjonen, må være mest mulig like. Dette oppnås gjennom randomisering - tilfeldig fordeling av deltakere til de aktuelle betingelsene i eksperimentet. Et ekte eksperiment, til forskjell fra et kvasieksperiment (som ikke oppfyller randomiseringskrevet), krever at følgende betingelser oppfylles[1]:

  • Deltakere i eksperimentet må fordeles tilfeldig på de ulike betingelsene (gruppene) slik at gruppene blir mest mulig like i utgangspunktet (randomisering).
  • Alle deltakerne innenfor en og samme betingelse behandles likt.
  • Andre forhold som kan påvirke eksperimentets utfall forekommer ikke i eksperimentperioden.
  • Målingene og manipulasjonene kvalitetssikres av forsøksleder.

Indre og ytre validitet[rediger | rediger kilde]

For at slutning om effekt skal være mulig, må det være tilstrekkelig forskjell mellom eksperimentgruppe(r) og kontrollgruppe(r).Dette avgjøres typisk statistisk ved at man sammenligner gruppegjennomsnittene og avgjør om den observerte forskjellen kunne oppstått tilfeldig eller ikke. I sistnevnte tilfelle forkastes hypotesen om tilfeldighet ("nullhypotesen"), og man antar at manipulasjonen har hatt effekt. Slutningen har "indre validitet" i den grad denne slutningen er korrekt.

Kunnskap fra eksperimenter kan være interessant i mange sammenhenger utenom den situasjon der kunnskapen er utviklet. Eksempelvis har laboratorieeksperimenter vist at individuell innsats er avdempet hvis flere er til stede enn hvis personen arbeider alene (sosial loffing). Hvorvidt dette funnet gjelder i andre situasjoner er et spørsmål om "ytre validitet" - hvilken generaliseringsverdi har funnet?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eksperiment - snl.no