Målenivå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Målenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne. Den statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946.[1]

Det skilles mellom fire målenivåer:

  1. nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå. (Det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms = _ _ _ )
  2. ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi.
  3. intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur. (intervallet mellom 10 grader celcius og 30 grader er 20, men det gir ingen mening å si at 30c er tre ganger så varmt som 10 grader).
  4. skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå. (Noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000).

Dersom variabelen kun har to verdier er den en boolsk variabel (dikotom variabel) og faller utenom dette klassifiseringssystemet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stevens, S.S. (1946). On the theory of scales of measurement. Science, 103, 677-680.