Sentralgrenseteoremet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sentralgrenseteoremet er et sentralt teorem innen matematisk statistikk. Teoremet sier at en sum av uavhengige og identisk fordelte tilfeldige variabler går mot en normalfordeling når antallet går mot uendelig.

[rediger] Definisjon

La X1, X2, … være en uendelig følge av uavhengige, likt fordelte, stokastiske variabler med forventningsverdi μ og standardavvik σ > 0. Vi innfører en stokastisk variabel for å betegne summen av de første n variablene i følgen:

Y_n = X_1 + X_2 + \ldots + X_n

Da er \lim_{n \rightarrow \infty} Y_n normalfordelt med forventningsverdi nµ og varians \sigma \sqrt{n} :


\lim_{n \rightarrow \infty}\;
  P\left(a < \frac{Y_n - n\mu}{\sigma \sqrt{n}} < b\right)
  = P(a < Z < b) = \Phi(b) - \Phi(a)

der Z er standardnormalfordelt og Φ betegner fordelingssfunksjonen for en standardisert normalfordeling.

[rediger] Alternativ og ekvivalent definisjon

Hvis X er gjennomsnittet av n uavhengige identisk fordelte stokastiske variabler Xi,

\overline{X}={1 \over n} \sum_{i=1}^n X_i, \quad E(X_i)=\mu, \quad Var(X_i)=\sigma^2

Da er \lim_{n \rightarrow \infty} \overline{X} normalfordelt med forventningsverdi µ og varians \sigma \over \sqrt{n} :

{{\overline X - \mu} \over {\sigma \over \sqrt{n}}} \ \stackrel{D}{\rightarrow}\ Z , \quad {n \rightarrow \infty}