Forjeksel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forjeksel
Forjeksel
Fremre nedre forjeksel, uvanlig eksemplar med dobbel rot.
Forjeksel
Tennene i høyre underkjeve, sett ovenfra.
Latin Dentes premolares
Gray's subject #242 1118

Forjeksler er tennene rett bak hjørnetannen hos pattedyr. Selv om forjekslene ikke har den samme kompliserte bygningen som jekslene, har de vanligvis flere spisser og kan ha doble røtter. Hos de fleste pattedyr brukes jekslene til å grovdele opp maten, før videre tygging av maten skjer mellom jekslene. Det latinske navnet premolares kommer av pre – før og mola – møllestein.

Forjeksler hos menneske[rediger | rediger kilde]

Voksne mennesker har åtte forjeksler, fordelt på to i hver halvdel av over- og underkjevene. «Melkejeksler» (1- og 3-årsjeklslene) er forjeksler, de virkelige jekslene kommer først rundt 6-årsalderen og beholdes hele livet.

Forjekslene er såkalt bicuspside, det betyr at de har to spisser i tannkronen, en på yttersiden og en på tungesiden. Spissen på tungesiden hos den første forjekslen i underkjeven er mindre og lavere enn den den ytre, slik at tanna utenfra ser ut som om den bare har en enkel spiss, slik som hjørnetannen. Vanligvis vil den andre forjekslen i underkjeven ha en dobbel tannspiss på tungesiden, og derved være tricupsid. Forjeksler har vanligvis en enkelt rot, men røttene kan ha en dyp fure på siden og doble røtter forekommer.

Jeksler hos andre pattedyr[rediger | rediger kilde]

Pattedyr har i utgangspunktet fire forjeksler oppe og nede i hver kjevehalvdel. Hos primitive pattedyr som pungrotte finner vi fortatt alle fire. Hos rovdyr har de bakerste forjekslene i overkjeven en skarp kant, og skjærer mot en tilsvarende kant på de fremre jekslene i underkjeven, en såkalt rovtann. Hos høyere primater (inklusive menneske) er to fremste forjekslene borte, slik at det til sammen bare er åtte forjeksler i munnhulen. Hos pungdyr er melketennene sterkt redusert, og bare tredje forjeklsel i hver kjevekvadrant finnes som melketann.[1]

Det finnes mange former for forjeksler og jeksler hos forskjellige pattedyr, hver med sitt spesielle navn:

  • Tribosphenisk: Denne typen finnes hos insektetere og i melketenner hos nebbdyr. Den øvre tanna ser har tre pigger på rad, den nedre to pigger samt en litt til siden, slik at øver og nedre tann passer i hverandre.
  • Bunodont: I stedet for å være spisse er forhøyningene på tennene avrunnede. Hele tanna er dekket av tannemalje. Bunodonte tenner har gjerne et 2-4 spisser i kronen, som hos menneske, piggsvin og bjørn.
  • Hypsodont: Mye emalje og dentin stikker opp over tannkjøttet og nerven. Denne type tenner finnes gjerne hos dyr som sliter tennene hardt, slik som hest.
  • Zalambdodont: Tennene har to forhøyde riller som møtes i en vinkel, som den greske bokstaven lamda (en opp-ned V).
  • Dilambdodont: Som Zamblodont, men det er to lambda’er på rekke (som en W i stedet for en V).
  • Lophodont: Tanna har få men kraftige riller på tvers av tannrekka.
  • Selenodont: Tanna har en halvmåneformet rille eller riller.
  • Loxodont: Tanna har en serie skråstilte, parallelle riller på overflaten. Afrikanske elefanter, slekten Loxodonta har fått navnet sitt på grunn av sine loxodonte tenner.

Flere bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marshall, L.G. (1976): Notes on the Deciduous Dentition of the Borhyaenidae (Marsupialia: Borhyaenoidea). Journal of Mammalogy Bind. 57, No. 4. side 751-754. artikkel

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]