Tasmansk djevel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tasmansk djevel | |
|---|---|
 En tasmansk djevel (Sarcophilus harrisii) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sarcophilus harrisii |
| Norsk(e) navn: | Tasmansk djevel, pungdjevel |
| Hører til: | pungdyr, pattedyr, amnioter |
| Habitat: | skog |
| Utbredelse: | Tasmania |
Tasmansk djevel eller pungdjevel (Sarcophilus harrisii) er et rovpungdyr som bare finnes på øya Tasmania. Tidligere fantes den også i Australia, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største av pungrovdyrene.
Kroppen blir opptil 80 cm lang og vekten ligger omkring 4-12 kg. I tillegg kommer halen som som måler i underkant av 30 cm. Forbena er lengre enn bakbena, noe som er uvanlig blant pungdyr. Den er kraftig bygd og har kraftige kjever og velutviklede tenner som kan knuse knokler på dyr den spiser.
Pungdjevelen er kjent for sitt hissige temperament. Når den blir skremt skriker, freser og bjeffer den. Pungdjevelen har et formidabelt bitt. Om man sammenligner bittet med andre rovdyrs bitt kilo for kilo (såkalt BFQ eller bitestyrkekvotient), er bittet uten sammenligning det kraftigste av alle nålevende rovdyr. I en vitenskapelig studie der 39 ulike nålevende og utdødde rovdyr inngikk ble pungdjevelens BFQ målet til 181 (418 kg/cm²). Nærmest av de kjente rovdyrene var bittet til afrikansk villhund som hadde en BFQ på 142 (428 kg/cm²), mens for eksempel vanlig gråulv hadde en BFQ på 136 (593 kg/cm²), rødrev 92 (164 kg/cm²), flekkhyene 117 (773 kg/cm²) og tiger 127 (1 525 kg/cm²)[1].
Pungdjevelen bor i ganger eller mellom steiner og røtter. Den er hovedsakelig nattaktiv og spiser alt fra insekter til pungekorn, wallabyer og åtsler. Den fortærer så og si alt på dyret, inkludert skinn, ben og innvoller. Mennesker i Tasmania setter derfor pris på dette dyret, som fungerer som en effektiv renovatør i faunaen.
Hunnen er drektig i rundt 30 dager, og føder 2-4 unger.
[rediger] Referanser
- ^ Stephen Wroe, Colin McHenry and Jeffrey Thomason. 2004. «Bite club: comparative bite force in big biting mammals and the prediction of predatory behaviour in fossil taxa». Proc. R. Soc. B. doi:10.1098/rspb.2004.2986
