«Mayflower»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mayflower in Plymouth Harbor, et maleri av William Halsall (1882)
«Mayflower» på en mynt
«Mayflower» på et frimerke på 100-års jubileumet

«Mayflower» var et skip som transporterte pilegrimsfedrene fra Plymouth, England til «North Virginia» (i det som senere skulle bli Amerikas forente stater) i 1620. Skipet forlot Plymouth 6. september og ankret opp nær Cape Cod 11. november.

Skipet[rediger | rediger kilde]

«Mayflower» ble brukt som frakteskip i handelen mellom England og andre européiske land, først og fremst Frankrike, men også Norge, Tyskland og Spania. Det ble styrt av Christopher Jones, mellom 1609 og 1623. Han var kaptein på skipet og bosatt i Rotherhithe. Han ble gravlagt på gravplassen til St Mary's Rotherhithe etter at han døde i mars 1623. Det er sannsynlig at skipet ble hugget opp til tømmer der det følgende året. «Mayflower Barn» som ligger rett utenfor den lille kvekerlandsbyen Jordans i Buckinghamshire, England, skal ha blitt bygget av dette tømmeret.

Detaljer om dimensjonene på skipet er ukjent, men det har blitt anslått ut fra vekten på dets last, og den vanlige størrelsen på 180-tonns handelsskip i perioden, til å ha vært 30-37 meter langt og rundt 12 meter bredt. Nøye undersøkelser ble foretatt da kopien «Mayflower II» (sjøsatt 22. september 1956) ble bygget, for å gjøre det så likt det opprinnelige skipet som mulig.

Pilgrimsfedrene[rediger | rediger kilde]

Pilegrimsfedrene var kalvinister som i sin misnøye med at deres syn på Bibelen ikke ble tatt nok hensyn til i det engelske samfunn, i 1607 hadde flyttet til Leyden i Nederland, der den religiøse toleransen ble for mye for dem, siden den også omfattet de religiøse gruppene som de selv mislikte. Mens de fleste ble igjen i Leyden, inngikk en annen gruppe avtale med handelsselskapet Virginia Company i London om å frakte dem til Den nye verden.

Innledningsvis var planen at reisen skulle gjøres i to farkoster, «Mayflower» og det mindre «Speedwell». På det første forsøket forlot skipene Southampton, 5. august 1620, men «Speedwell» begynte å lekke og måtte repareres ved Dartmouth. I det andre forsøket nådde skipene Atlanterhavet, men igjen ble de tvunget til å snu, denne gang til Plymouth. Etter noe reorganisering ble reisen gjort med kun «Mayflower». Målet var en seksjon i området nær Hudson-elven. Etter å ha blitt tvunget ut av kurs av dårlig vær, ankom «Mayflower» Cape Cod etter 65 dager til sjøs. De var 102 passasjerer som gikk om bord, men to døde under overfarten, den ene ble skylt over bord, men da han var kjent som en ustyrlig person som bannet, ble dette berømmet som Guds forsyn. To ble født under overfarten, og fikk navnene Oceanus Hopkins og Peregrine White. Det var igjen 102 passasjerer om bord, men av disse stammet visstnok bare 37 fra kalvinist-kolonien i Leyden.[1]

Resultatet av forsinkelsen var at bosetterne ikke ankom før starten på en hard vinter i New England. For å sikre seg at alle adlød puritanerlederne, slapp ingen i land før alle de 41 voksne mennene hadde underskrevet Mayflower Compact, en pakt som påla alle å adlyde lederne i den nye kolonien. I praksis ble det den første grunnloven i «Den nye verden» underskrevet av europeere. Den etablerte en Guds stat på jorden, og dette skjedde 11. november 1620. Trolig kjente en del av de reisende seg ubundet av den inngåtte avtalen med lederne, siden Virginia Company hadde avtalt å landsette dem lenger sør, ved Hudson-elven. Kalvinistene så det derfor som viktig å få skriftlig dokumentert at deltakerne kom til å forbli lydige mot dem. 1. juledag 1620 gikk nybyggerne i land i Massachusetts-bukten, og slo seg ned på tuftene av en indianerlandsby som lå der ubebodd etter en epidemi noen år tidligere. Stedet ble kalt Plimouth Plantation, senere omdøpt til Plymouth Plantation. I perioden 1630-43 kom nærmere 20 000 dissentere til å dra til «Den nye verden», de fleste til samfunnet ved Massachusetts-bukten, i det som ble kalt «Tre Great Migration» (den store utflytningen). Stemmerett i dette samfunnet hadde bare de som ble regnet som «vakte», de godkjente menighets-medlemmene.[2]

5. april 1621 satte «Mayflower» seil fra Plymouth-kolonien på returreisen til England og kom frem 6. mai samme år.

Passasjerene på «Mayflower» var de tidligste permanente bosetterne i New England, derfor hadde mange senere medlemmer av samfunnet stor interesse i å spore sitt opphav tilbake til en av disse. Reisen og skipet ble senere berømt som et symbol på en farlig enveisreise til et nytt liv, og mange forskjellige ting har blitt oppkalt etter den.

Mayflower er også emblemet til den engelske fotballklubben Plymouth Argyle F.C., som er kjent under kallenavnet «The Pilgrims» (pilegrimene).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 18-19), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7
  2. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 19-20)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: «Mayflower» – bilder, video eller lyd