Kalundborg
| Kalundborg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Kalundborg med Vor Frue kirke midt i bildet. | |||
|
| |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Sjælland | ||
| Kommune | Kalundborg kommune | ||
| Befolkning | 16 319 (2013) | ||
| Høyde o.h. | 3 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Martin Damm[1] | ||
Posisjonskart   Kalundborg Kalundborg (Danmark) | |||
 Kalundborg 55°40′53″N 11°05′06″Ø | |||
Kalundborg er en gammel kjøpstad på Nordvestsjælland som ligger innerst i Kalundborgfjorden ved halvøya Røsnæs (tidligere Refsnæs).[2] Byen har 16 319 innbyggere (2013)[3] og ligger i Kalundborg kommune i Region Sjælland.
Byen var tidligere et trafikknutepunkt i Danmark med endestasjon for Nordvestbanen fra København og ferge videre til Århus. I 2011 ble Århus-ruten nedlagt,[4] men det går fremdeles daglig ferge til Samsø over Kattegat.
Kalundborg fungerer i dag som handels- og opplandssentrum for den vestligste del av Sjællands nordvestkystområde.
I den gamle bydelen, Højbyen, ligger byens landemerke, Vor Frue kirke, som er Danmarks eneste kirke med fem tårn, reist i byzantinsk stil. Alt på 1700-tallet ble kirken beskrevet som «orientalisk».[5] Rett ved kirken finner man bispegården. Frem til reformasjonen da den ble krongods, var dette Roskildebispens eiendom.[6]
Kommuneadministrasjonen holder blant annet til i den tidligere hovedbygningen til Kaalund kloster, grunnlagt rundt 1240 av gråbrødrene i overgangen mellom Højbyen og Nederbyen. Etter reformasjonen tjente klosteret som borgens ladegård (forsyningslager). Den nåværende bygningen er oppført 1751-52, muligens av Johan Christian Conradi, på vegne av grev Christian Lerche (1692-1757). Grev Lerches våpenskjold pryder fasaden over porthvelvingen. Selve avlsgården ble revet i 1949.[7] 1948-63 var det et skolehjem i bygningen som deretter ble overtatt av Kalundborg kommune.[8]
Kalundborg og Omegns Museum ligger i Lindegården der Tårngården tidligere lå, oppkalt etter et tårn i Valdemar Atterdags bymur. Restene av tårnet kan ses inne på museet. Lindegårdens eldste deler stammer fra 1600-tallet.[9] Her vises blant annet gamle møbler, samt klesdrakter fra 1700-tallet, og oldtidsfunn, blant annet en fiskeruse fra eldre steinalder.[10]
Sør for byen ligger Asnæs med Nordstranden snudd mot Kalundborgfjorden og Sønderstranden ut mot Storebælt.[11] På Asnæs ligger herregården Lerchenborg, reist i 1742.[12] H.C. Andersen var gjest der, og det etableres et senter for eventyrdikteren på slottet.[13]
Sigrid Undset ble født i Kalundborg i 1882 i sin morfars hus Gythgården, beliggende ut mot Torvet.[14]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet Kalundborg oppstod først ved Esbern Snares anleggelse av en borg og kirke rundt 1170, og omtales i Kong Valdemars jordebok fra 1231 som Kalundæburgh og Kalændæburgh, på 1500-tallet Kallingborg.[15] I 1800-tallet var stavemåten Callundborg.[16] Før 1170 lå det en landsby innerst i fjorden med navnet Rynkjøb, bevart i det nåtidige stedsnavnet Rynkevang.[17]
Bynavnet består av tre ledd: ka – lund – borg; kaa er det gamle navnet for en kaie.[18] «Lund» viser til en liten skog på stedet, og «borg» viser til byens første befestning, «Vestre forborg». Navnet betyr dermed «Borgen ved lunden der kaier holder til».
Historie[rediger | rediger kilde]
Som byens grunnlegger regnes Esbern Snare.[19] Omkring 1170 anla han en borg («Vestre forborg»), ved fiskerlandsbyen Cordale som dagens hovedgate Kordilgade er oppkalt etter, og naturhavnen bak Gisseløre, kalt Hærvig, fordi en del av leidangen samlet seg her. Restene av borgen kan sees i ruinparken vest for Vor Frue kirke og Kalundborg og Omegns Museum. Esbern Snares datter, frøken Cæcilie til Tersløsegård,[20] avsto borgen til kongehuset som holdt borgen til 1664, da den blev solgt sammen med Lerchenborg til Gabriel Marselis.[7] Esbern Snares andre datter, fru Ingeborg av Kalundborg, styrte byen fra sin fars død i 1204 til hun selv ble fordrevet i 1262 og tok sete i Hedeby.[21]
På slutten av 1200-tallet ble byen befestet mot øst. Under Valdemar Atterdag ble befestningen ytterligere forsterket da Kalundborg slott ble reist, og bymuren forsterket.
I perioden 1350-1560 holdt skiftende konger danehoff, stendermøter og riksråd i byen. Deler av statsadministrasjonen var samlet her, riksarkivet ble oppbevart i «Folen» (tårnet) på Kalundborg slott.
10. mars 1495 innvilget kong Hans byen kjøpstadsprivilegier under sitt opphold på Antvorskov kloster.[22] Dronning Dorothea levde sine siste år i Kalundborg hvor hun hadde enkesete, og hvor hun døde den 10. november 1495.
Christian 2. ble holdt som fange her i sine siste år, frem til sin død i 1559.[23]
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Frem til midten av 1800-tallet hadde Kalundborg handel, håndverk, skipsfart og utskipning av korn til Norge, Holstein og Storbritannia som sine viktigste næringsveier.[24] Etter at jernbanen kom, medførte det en endring og et oppsving i næringslivet.
Det gikk egen jernbane, «roebane», fra Lerchenborg slott på Asnæs for transport av sukkerroer herfra til sukkerfabrikken i Gørlev. Roebanene ble nedlagt i starten av 1960-tallet til fordel for lastebiltransport.[25]
Det finnes flere store virksomheter i byen i dag, blant andre Asnæsverket som er en del av DONG Energy, gipsplatefabrikken Gyproc,[26] Kalundborg havn, Statoil Refining Denmark Raffinaderiet og Novo Nordisk.[27] De største virksomhetene i byen er med i et miljøsamarbeide – «industriell symbiose».[28]
Tidligere var også motorfabrikken Bukh, Carmen Curlers,[29] Superfos (opprinnelig Dansk Svovlsyre- og Superphosphatfabrik), på folkemunne «Svovlsyren»[30] og Kalundborg Skibsværft[31] betydelige virksomheter i Kalundborg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kommunalvalg i 2013 fra Berlingske (Besøkt 7. februar 2014)
- ^ Kuhlman, Hans; Serritslev, Lars: «Røsnæs» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 15. februar 2022 fra [1]
- ^ Danmarks Statistik: Tabel BEF44. (Besøkt 7. februar 2014)
- ^ Århus-Kalundborg-fergen nedlegges
- ^ Kalundborg kirke (s. 3047)
- ^ Kalundborgs bispegård
- ^ a b Bernhard Linder: Slotte, Herregårde og Palæer i Danmark, Thorsgaard 1980
- ^ Kaalund kloster
- ^ Lindegården med museet
- ^ «Fiskeruse fra eldre steinalder (s. 29)». Arkivert fra originalen 15. februar 2022. Besøkt 15. februar 2022.
- ^ Palle Thorndal: Asnæs-sagaen: en egns historier
- ^ Lerchenborg slott
- ^ H.C. Andersen-senteret
- ^ Sigrid Undsets fødehjem
- ^ Byens eldre navn
- ^ Cover from København to Randers. Endorsed "VIA CALLUNDBORG" - Bruun Rasmussen Auctioneers of Fine Art
- ^ Rynkjøb - Rynkevang
- ^ ODS Oppslaget Kaa fra Ordnet.dk
- ^ «Kalundborg», lexABC.dk
- ^ Tersløsegård
- ^ «Ingeborg, datter av Esbern Snare»
- ^ «Kalundborg», lexABC.dk
- ^ Weidling, Tor Ragnar: «Christian 2.» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. februar 2022 fra [2]
- ^ Frandsen, Ege Lau; Pedersen, Lisbeth; Kjær, Ulla: «Kalundborg» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 24. oktober 2022 fra [3]
- ^ [4] «Arkeologi for Sejerøbukten» (s. 37)
- ^ Gyproc
- ^ Søren Olsen: Danmarks købstæder (s. 244), Politikens forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8
- ^ Industriell symbiose
- ^ Elektriske papiljotter, Carmen curlers
- ^ Superfos, Svovlsyren
- ^ Skipsverftet
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Søren Olsen: Danmarks købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer, Politikens Forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8