Gurre slott
| Gurre slott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Danmark[1] | ||
| Sted | Helsingør kommune[1] | ||
| Etablert | 12. århundre (Julian) | ||
| Kart | |||
 Gurre slott 56°01′10″N 12°30′19″Ø | |||
Gurre slott er et tidligere dansk slott som i dag er en ruin, beliggende vest for landsbyen Gurre utenfor Helsingør. Kun Storetårn er bevart i 3 meters høyde, og like ved er det en mindre ringmur med små hjørnetårn bevart i opp til 3,5 meters høyde. Alt av den resterende borgen er kun fundamenter, skjult under gresset.
Nyere utgravninger avdekket at borgen dekket et areal på 50.000 m², omgitt av en ytre ringmur. Borgen er anlagt før Valdemar Atterdags tid (1340-75), men han utbygget anlegget som ble forlatt i 1530-årene og forfalt. Ruinen er et fredet fortidsminne.[2]
Historisk[rediger | rediger kilde]
Den eldre delen stammer kanskje fra Erik Menveds tid (1286-1319)[3] og består av sentraltårnet, oppført på en haug, og en forborg lenger nord, også på en haug i våtmarken ved Gurre-sjøen. Her kan det ha vært en vollgrav som senere er kastet til. Av dette sentraltårnet står bare den nedre delen av kampestein tilbake, bygd i form av en donjon, dvs. uten inngang på bakkenivå, bare fra en av de øverste etasjene, slik at folk var trygge for inntrengere selv om kamper pågikk utenfor.
Gurre slott der Valdemar Atterdag døde i 1375, ble senere knyttet til folkevisenes «Tovelille» og «trylleringen», som angivelig bandt Valdemar Atterdag så sterkt til henne at han etter hennes død tok henne med seg på sine reiser i en kiste, helt til ringen ble tatt av fingeren hennes og kastet i Gurre-sjøen.[4] Folkevisenes tryllering er kjent også fra et vandresagn som Petrarca fikk fortalt av prestene i Aachen da han besøkte byen i 1333: At Karl den Store var så knyttet til frillen sin at han etter hennes død ikke kunne gi slipp på liket, før en tryllering ble fjernet fra det. Keiseren overførte da sin kjærlighet til ringens nye eier som foretrakk å kaste ringen i et vann. Keiser Karl øste deretter sin kjærlighet ut over selve stedet der frillen døde, og fikk oppført et slott der. I den danske parallellen ble en tilsvarende tryllering forklaringen på at Valdemar Atterdag hadde oppført Gurre slott.[5]
J.P. Jacobsen skrev Gurresange på 1860-tallet, tonesatt av Arnold Schönberg med tysk tittel Gurrelieder[6] etter Rilkes tyske oversettelse. Jacobsens dikt lar kong Valdemar utbryte, etter Toves død, at han ser frem til dommedag da han skal ta makten i himmelen:
- «Thi da faar jeg Magt,
- da splitter jeg din Englevagt
- og sprænger med min vilde Jagt
- i Himmerige ind.»[7]
Valdemar Atterdag skal ha sagt om Gurre: «Vårherre får gjerne beholde himmelrike, bare jeg får beholde mitt Gurre.» Men i de eldste kildene handlet dette om Lille Gurre nær Køng mellom Vordingborg og Næstved.[8] I 1360-årene utvidet han Storetårn og bygget det om, beskyttet av en mindre ringmur med 4 hjørnetårn. Fra omtrent samme tid var slottet tatt i bruk som kongebolig, myntslageri m.m. til et stykke inn på 1400-tallet. På Erik av Pommerns tid slo man mynten kjent som «Gurre gros» (gros = 9 penning), som ble preget på 1430-tallet, med en krone på forsiden og på baksiden en E.[9] På myntene oppgis myntstedet som «Castrum Gorge».
St. Jakobs kapell er en fredet kirkeruin på bredden av den når tørrlagte Lille Gurre-sjøen. Kapellet var viet til apostelen Jakob. Kanskje har det fungert som slottskapell for Gurre slott. Et pavebrev til pave Innocens 6. bekreftes at Valdemar Atterdag i 1361 stiftet flere kapeller ved borganleggene sine, og skjenket flere relikvier til stedet i 1361.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=dk-fortids&srlanguage=da&srid=94343; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 6. mai 2017.
- ^ «Gurre slottsruin» fra Fund og Fortidsminder, Kulturstyrelsen (besøkt 22. oktober 2022)
- ^ Lone Hvass: «Gurre», kronikk i Skalk 2004 nr. 6; s. 20-28
- ^ Gurre-sjøen og området rundt
- ^ Peter Gotthardt: «Toves tryllering - made in Germany?» (s. 12)
- ^ Oppføring av Schönbergs Gurrelieder
- ^ Christian Janss: Forestillinger om en ny religion. Utopiske gudsidealer hos J.P. Jacobsen og R.M. Rilke
- ^ Henning Gøtz: I mold for lenge siden
- ^ «Erik av Pommern, gros (9 penning), Gurre»
- ^ St. Jakobs kapell, Nationalmuseet