Filippa av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filippa av England
Dronning av Danmark, Sverige og Norge
Filippa av England
Filippa slik H.W. Bissen forestilte seg henne
Født 4. juni 1394
Peterborough
Død 5. januar 1430 (35 år)
Lidköping
Begravet Vadstena kloster
Ektefelle Erik av Pommern
Foreldre Henrik IV av England og Mary de Bohun
Fyrstehus Huset Lancaster

Filippa av England (engelsk Philippa) (født 4. juni 1394, død 5. januar 1430) var en engelsk prinsesse, datter av Henrik IV av England og Mary de Bohun. Hun var født på Peterborough slott i Peterborough.

Filippa ble gift med Erik av Pommern som i perioder var konge av Danmark, Norge og Sverige. Hun var selv de facto regent av Danmark og Norge i tiden 14231425 i ektemannens fravær. Vielsen foregikk i Lund domkirke i Lund den 26. oktober 1406. 1. november samme år ble tolvåringen kronet som dronning av Danmark, Sverige og Norge.

Politisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

Etter sigende skal Filippa ha vært en klok kvinne og ektemannen fikk stor tiltro til henne. Hun fikk store landområder i Sverige som sin medgift, og handlet som sin manns representant mens hun tilbrakte sin tid på landet. Erik ga henne tidvis en viss politisk innflytelse, blant annet var hun stedfortredende regent for de tre nordiske landene fra 5. august 1423 til 24. mai 1425 mens Erik var på valfartreise til Jerusalem.

8. oktober 1424 kom hun til enighet med Lübeck, Hamburg, Lüneburg og Wismar om å slå samme mynt som dem. Mynten ble hetende «dronning Filippas søsling», og ble preget i Lund. Samtidig ble det slått hulpenninger av sølv i Lund og Næstved.

Filippas myntreform innebar at tidligere danske mynter ble devaluert, at man fikk satt verdi på utenlandsk valuta, slik at disse myntene kunne brukes i de nordiske landene, og at de nye danske myntene var lovlig betaling i Skandinavia så vel som i Hansa-byene. Med en avtalt myntvekt på 1,37 gram inneholdt Filippas søsling bare 0,96 gram rent sølv mot Hansa-byenes mynt med 1,03 gram rent sølv. Hennes avtale sikret altså at Norden kunne sirkulere mynter med opp til 6,5% mindre sølvinnhold og likevel bytte like over i handel, mot at hun hadde gitt opp kravet om at bare dansk valuta gjaldt i Danmark. 9. oktober 1425 sluttet også Rostock, Stralsund og Greifswald seg til myntunionen. Men i 1426 brøt det ut krig mellom Danmark og Holstein, og da gikk også myntunionen naturlig nok i stykker. På grunn av krigsutgiftene gikk kong Erik igjen i gang med å slå underlødig mynt, noe som var ett av de nitten klagepunktene mot ham i oppsigelsesbrevet riksrådet sendte ham i juli 1439, med klage på kobberpenningene hans helt tilbake fra 1422.[1]

Selv etter at Erik av Pommern hadde kommet tilbake, fortsatte hun sitt engasjement for kongedømmet. Hun dømte i tvister blant undersåttene, og organiserte i 1428 med hell forsvaret av København mot angripende styrker fra hanseatiske byer. Om våren hadde den hanseatiske flåten samlet seg ved Wismar – det dreide seg om 260 skip med 12 000 manns besetning. 6. april 1428 seilte den inn i Øresund og skapte stor forvirring i København. Kong Erik var i Sorø og ville ikke forlate sine andaktsøvelser der. Filippa som oppholdt seg på Københavns slott, delte ut våpen og lovet belønning til de tapre. Den danske flåten lå riktignok i havn, men så tidlig på året var bare en liten del av den ferdig utrustet, så løsningen var å bygge en tømmerflåte som sammen med noen krigsskip la seg i dypet utenfor havnen. Det ble humoristisk foreslått at tyskerne var kommet for å hente med seg «den danske kuen», og derfor ikke hadde annen ballast enn salt og tomme tønner til å frakte slaktet hjem i. Derfor dro danskene med seg en ku ut på tømmerflåten sin, og oppfordret tyskerne til å hente henne om de kunne. Med havneinnløpet sperret, rigget også tyskerne til en tømmerflåte av master og annet stort trevirke, tok de største kanonene dit og styrte den mot danskenes flåte. Nå åpnet også danskene ild, slik at ca. 200 kanoner ble avfyrt. Wismar-folkene prøvde videre å tette igjen havneinnløpet ved å senke gamle skip som de hadde fraktet med til formålet, men dette mislyktes, da skipene sank på langs og ikke på tvers av rennen i dypet. De danske skipene trengte seg dermed forbi og jaget fienden på flukt. Under slaget lå dronningen og hoffdamene hennes på kne i byens kirker og klostre og bad om seier, og da denne var et faktum, mottok hun de seirende med hedersbevisninger og sørget for å få de sårede bandasjert.

Året etter skrev kong Erik ut en stor svensk krigsflåte. Den ble liggende i København hele sommeren, og svenskene klaget over at kongen ikke gav dem mer proviant da de hadde spist opp den de hadde med seg. Like fullt nektet han dem å dra hjem, og i stedet måtte de selge sine klær og utstyr. Rundt Mikkelsmesse fikk de endelig lov å dra hjem, men alt ved DragørAmager kom en storm på dem som ødela de fleste av skipene. Enkelte drev til Barsebäck i Skåne, andre drev i land på Saltholm, dit Filippa sørget for å sende dem mat og øl, og siden fikk dem hentet til København med skip.[2]

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Filippas grav i Vadstena kloster

Filippa fødte et dødfødt barn i 1429. Hun fikk ingen flere barn, og ble kun 35 år gammel. Under et besøk i nonneklosteret Vadstena i Lidköping ble hun uventet syk, og døde der 5. januar 1430. Hennes død var et stort tap både for Erik og for kongedømmet. Hun ble gravlagt i det St. Annas kapell som hun selv hadde innstiftet i Vadstena klosterkirke, og i forbindelse med begravelsen skjenket Erik klosteret rike gaver til Filippas minne. Til gjengjeld forlangte han at klosteret ansatte ti prester som på skift skulle be og synge kong Davids salmer for hennes sjels frelse, døgnet rundt. Det var en svært belastende «gave» for klosteret.[3] Filippas gravsten kan fremdeles ses i Vadstena kloster.

Filippa hadde vært svært populær blant Københavns befolkning, og de tok det ille opp at kong Erik holdt hennes hoffdame Cæcilie som sin frille. Trolig talte ridderen Oluf Axelsen Thott på manges vegne da han stanset Cæcilie en dag han traff henne på Højbro på vei til slottet, og spurte henne om hun ville ta med en beskjed til kongen. Da hun svarte ja, smekket Axelsen henne over baken og bad henne med grove ord fortelle kongen at hun skulle drive ham ut av Danmark. Det ble sagt at Erik tok seg så nær av episoden at han dro til Kalundborg og derfra med rikets kostbareste skatter til Gulland, der han siden holdt seg.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Philippa of England – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Helvig av Slesvig  
Dronning av Danmark
Etterfølger:
 Dorothea av Brandenburg 
Forgjenger:
 Margrete 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Dorothea av Brandenburg 
Forgjenger:
 Rikardis av Schwerin 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Dorothea av Brandenburg